Da verdens eldste nålevende person døde i august 2024, nesten 117 og et halvt år gammel, var hennes egne refleksjoner rundt et langt liv allerede verdifulle for forskere som ønsker å forstå sunn aldring.

Et internasjonalt forskerteam, ledet av Cancer Epigenetics Group ved Josep Carreras Leukemiforskningsinstitutt og Universitetet i Barcelona, har nå gitt et sjeldent innblikk i biologien bak ekstremt lang levetid. Det skriver de i en pressemelding fra The European Society
of Human Genetics.

Ved hjelp av såkalte multiomikk-teknikker har forskerne kartlagt molekylære prosesser de mener bidro til Branyas Moreras lange og friske liv. Resultatene er publisert i tidsskriftet Cell Reports Medicine.

Overlevde to verdenskriger og fikk covid

Maria Branyas Morera ble født i USA og flyttet til Spania som 8-åring. Hun overlevde to verdenskriger, den spanske borgerkrigen, spanskesyken og covid-19-pandemien. Hun ble smittet av covid-19 som 113-åring – og ble helt frisk igjen. 

Forskere lot seg fascinere: Her var en person som ikke bare levde usedvanlig lenge, men også holdt seg frisk. De ville finne ut hvorfor.

De analyserte hele spekteret av hennes gener, budbringermolekyler (transkriptom), stoffskifteprodukter (metabolom), proteiner (proteom), tarmflora (mikrobiom) og kjemiske endringer i DNA (epigenom).

Disse dataene ble sammenlignet med tilsvarende informasjon fra andre svært gamle personer. Flere biologiske markører bekreftet hennes høye alder og nærhet til livets slutt – særlig telomerene, som var for korte til å sikre DNA-stabilitet, noe som vanligvis forbindes med aldersrelaterte sykdommer.

Hadde et effektivt fett- og kolesterolstoffskifte 

Maria Branyas Morera manglet mange av de molekylære kjennetegnene på aldersrelaterte sykdommer. Analysene viste at hun hadde gunstige genvarianter og et effektivt fett- og kolesterolstoffskifte – noe som både er koblet til høy levealder og god hjernehelse. 

Lav betennelse i kroppen beskyttet henne mot kreft og diabetes, og tarmfloraen hennes inneholdt høye nivåer av «gode» bakterier. Epigenom-analysen viste dessuten at hennes biologiske alder var langt lavere enn den kronologiske.

Doktor Manel Esteller, studiens hovedforfatter, sier at funnene hjelper forskerne å identifisere faktorer som kan bidra til at flere eldre lever både lenger og bedre.

– Vi har for eksempel funnet gener som er knyttet til sunn aldring, og som kan bli mål for framtidig legemiddelutvikling. 

– Dataene fra Morera bekrefter at en god hjerte- og stoffskifteprofil henger sammen med både lengre liv og bedre helse. Hun fortalte selv at hun unngikk mye fett og sukker i kosten. I tillegg holdt hun seg unna tobakk og alkohol, og spiste yoghurt regelmessig – alt dette spilte trolig en rolle i hennes sunne aldring, sier Esteller i pressemeldingen.

Sykdom og aldring henger ikke nødvendigvsis sammen

Forskerne håper at resultatene styrker forståelsen av at aldring og sykdom ikke nødvendigvis henger sammen. De mener studien gir grunnlag for konkrete råd innen kosthold og helse som kan hjelpe eldre til å leve friskere liv. Samtidig håper de funnene vil inspirere til videre forskning på behandlinger som kan styrke de beskyttende egenskapene de har avdekket.

Forskerne forteller at Morera sa følgende til dem: «Vennligst studer meg, så jeg kan hjelpe andre.»

– Og det har hun virkelig gjort, sier Esteller.

Og legger til:

– Vi fant at sunn aldring er en høyst individuell prosess uten én enkelt årsak – heller en sum av mange små faktorer som virker sammen. Men det å kunne vise så tydelig hvilke kjennetegn som skiller sunn fra usunn aldring, vil være verdifullt – både for unge og eldre.

Eldres behov

Tor Engevik, leder for geriatri- og demenssykepleierne i Norsk Sykepleierforbund, understreker at eldre – særlig de over 90 år – ofte har et stort behov for hjelp i hverdagen og ved personlig stell. Mange har demens, noe som krever spesialisert oppfølging og tilpasset hjelp.

Han påpeker at redusert tannhelse, lav matlyst og utfordringer med egenomsorg kan føre til underernæring, og at dette må følges opp.

I tillegg til de fysiske behovene har eldre også behov for trygghet, sosial kontakt, privatliv og muligheter for vekst og utvikling – også på sykehjem. Dette gjelder særlig personer med kognitiv svikt, der dårlig munnhelse kan få konsekvenser for både den generelle helsen, ernæringen og livskvaliteten.