Hopp til hovedinnhold

Rød eller død: Nå får han det som han vil

Bildet viser Jørn Einar Rasmussen.

For Jørn Einar Rasmussen har det vært en hjertesak: Nå foreslås endringer i den første medisinske vurderingen ved en masseskade.

SKJETTEN (Sykepleien): Veilederen for masseskadetriage er under oppdatering, men nå er en ting klart: Den individuelle triagen foreslås forenklet. 

Der man før skulle gjøre en enkel undersøkelse av de som lever og vurdere hastegrad, skal man nå, ifølge forslaget, kun vurdere rød eller død. Med andre ord: levende, men med akutt behov for helsehjelp – eller død. Alle levende (røde) skal legges i sideleie, og livstruende blødninger skal stanses.

Hensikten er å forenkle metoden for å spare liv.

Fakta
Masseskadetriage
  • Bygger på et nytteetisk prinsipp om at «de som har størst sjanse for å ha mest nytte av de tilgjengelige ressursene, får tilgang på ressursene først» eller «gjøre best mulig for flest mulig».
  • Har som premiss at det ikke er ressurser til å gi hver enkelt pasient optimal behandling.
  • Metode for å hjelpe innsatspersonell til å gjøre det viktigste først.
  • I ekstreme situasjoner kan slik triagering føre til at pasienter som er livstruende skadet, og som kan ha nytte av behandling, blir prioritert foran de som mest sannsynlig vil dø selv med maksimal bruk av ressurser.
  • Å ikke gjøre alt for de med minimal sjanse for å overleve, der man normalt ville gjort en heroisk innsats for å prøve å redde liv, er kanskje det vanskeligste å akseptere, både for helsepersonell og befolkning.

Kilder: Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin og Helsedirektoratet

For komplisert

Jørn Einar Rasmussen presenterte torsdag, sammen med seniorrådgiver Bjørn Jamtli i Helsedirektoratet, dette forslaget på CBRNE-konferansen i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvarets ABC-skole.

Begge er utdannet sykepleiere.

For Rasmussen, som gikk videre til å studere medisin og jobber i det sivile som seksjonsoverlege på akuttmottaket i Skien, har dette lenge vært en hjertesak.

– Dagens system er for komplisert. Man har kanskje ikke kognitivt overskudd til å gjøre raffinerte vurderinger i en uoversiktlig krise, sier Rasmussen til Sykepleien.

– I praksis blir det heller ikke fulgt, nettopp fordi det er for komplisert, erfarer han.

Flere får en sjanse

I et intervju med Sykepleien i juni 2025 viste han til en liten kontroll han gjorde under en øvelse. Han forteller at innsatspersonellet hadde gjort en veldig god jobb. Men fordi det tar tid å gjøre individuelle undersøkelser, som å lete etter følbar puls i håndleddet, lå det etter 22 minutter fremdeles seks livløse, men levende, pasienter i ryggleie. 

«De har potensielt ufrie luftveier. De kan dø av ufrie luftveier eller stor blødning, men de kan også muligens reddes med enkle tiltak», forklarte han den gangen.

Ved å gjøre den første vurderingen enklere mener han at flere får en sjanse.

Må leve med

Jørn Einar Rasmussen er også opptatt av de som må gjøre vurderingene.

– Det er tøffe valg som de må leve med i ettertid, og det er viktig at de får støtte både i verktøyene de bruker og fra høyere faglig hold, sier han.

Etter at han ble intervjuet i Sykepleien for snart ett år siden, har diskusjonen gått i fagmiljøene og helt konkret resultert i at Helsedirektoratet satte ned arbeidsgruppen som Rasmussen og Bjørn Jamtli er del av.

Jørn Rasmussen er veldig fornøyd med at gruppen sammen foreslår det han vil: å bruke rød eller død i den aller første triageringen.

– Å gå for en såpass forenkling på initiativ fra nasjonale myndigheter er noe vi er først ute med i Europa, sier Jørn Einar Rasmussen.

– Og kanskje også i verden.

Bildet viser Jørn Einar Rasmussen som holder innlegg.

– Veldig, veldig forenkling

Veilederen omfatter bare triage utenfor sykehus og omfatter ikke organisering på skadested

– Det er viktig å understreke at dette er en veileder som retter seg mot hendelser der det er en dekompensert situasjon, sier Bjørn Jamtli.

– Det betyr at det er langt flere alvorlig skadde enn det er ressurser til å behandle. 

Han forteller at en av anbefalingene som inngår i den veilederen, er at så snart det finnes tilstrekkelige ressurser, så skal man behandle og vurdere pasienter etter de vanlige akuttmedisinske prinsippene.

– Dette er en veldig, veldig forenkling av dagens veileder for masseskadetriage, presiserer han. 

– Hensikten er å tilpasse til det øvre spekteret av krisesenteret, altså krigsliknende situasjoner. Da vil det kreve en annen tidsbruk hvis vi skal redde flest mulig liv.

Bildet viser Bjørn Jamtli og Jørn Einar Rasmussen.

Ble enige

Forslaget legges ut for en utvidet arbeidsgruppe til uken. Det skal også ut på en bred, tre måneder lang høringsrunde, der alle berørte instanser får mulighet til å komme med innspill og motforestillinger.

Etter planen skal hele den nye veilederen i masseskadetriage være klar i oktober.

Fakta
Formålet med forslag til ny veileder
  • tilpasse veilederen til dagens trusselbilde
  • forenkle metoden for å redde flest mulig liv
  • tilpasse innholdet til alt relevant innsatspersonell
  • utnytte publikum som ressurs
  • understøtte innsatspersonell som må foreta svært vanskelige prioriteringer

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse