Diabetes kalles ofte en stille epidemi. I Norge lever rundt 270 000 mennesker med sykdommen. I tillegg anslås det at titusenvis går rundt med diabetes uten å vite det. Tallene er alvorlige. Men det som bekymrer mest, er ikke hvor mange som får diabetes. Det er hvordan vi følger dem opp. For diabetes er ikke en sykdom du håndterer én gang. Den må håndteres hver dag.

Diabetes krever kontinuerlig oppfølging

Å leve med diabetes handler om langt mer enn medisiner. Det handler om valg – hele tiden. Mat, aktivitet, søvn og stress. Alt påvirker sykdommen. For mange er dette krevende. Kroppen endrer seg. Behovet for behandling endrer seg. Det som fungerte i går, fungerer ikke nødvendigvis i morgen. 

Samtidig vet vi at dårlig regulert diabetes over tid kan føre til alvorlige komplikasjoner. Hjerte- og karsykdom, synstap, nerveskader og amputasjoner er fortsatt en realitet. Likevel er det mange som ikke når behandlingsmålene sine. Og enda mer alvorlig: Mange får ikke den oppfølgingen de faktisk har krav på.

Helsevesenet svikter oppfølgingen 

Ifølge nasjonale data får rundt 40 prosent av personer med diabetes ikke gjennomført anbefalt årlig fotkontroll. Det er en enkel undersøkelse som kan forebygge alvorlige skader. Dette er ikke bare et individuelt problem. Det er et systemproblem. Fastleger har pressede dager. Spesialisthelsetjenesten har begrenset kapasitet. Resultatet er at oppfølgingen blir for tilfeldig. 

Midt i dette står pasienten – alene med et stort ansvar. Samtidig finnes det en løsning som i for liten grad tas i bruk: diabetessykepleiere. Disse sykepleierne har spesialisert kompetanse på veiledning, behandling og oppfølging. De har tid til å snakke med pasienter om det som faktisk er vanskelig i hverdagen.

Både erfaring og forskning viser at tett oppfølging gir bedre blodsukkerkontroll, færre komplikasjoner og økt mestring. Likevel er tilbudet ujevnt. Mange kommuner og legekontor har ikke denne kompetansen tilgjengelig. Det er vanskelig å forstå.

Myndighetene må bruke diabetessykepleiere bedre

Fra 2026 åpnes det for at sykepleiere kan få takster for å gjennomføre årskontroller av personer med diabetes. Det gir nye muligheter. Men ordninger alene skaper ikke endring. Det krever vilje til å bruke dem. Kommuner, fastlegekontor og helseledere må nå spørre seg: Hvordan kan vi organisere tjenestene smartere? Hvordan kan vi sikre at flere får tett og riktig oppfølging? 

Diabetes forsvinner ikke. Tvert imot vil antallet øke i årene som kommer. Da holder det ikke å bare behandle mer. Vi må følge opp bedre. Vi trenger flere diabetessykepleiere – både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Vi trenger bedre samhandling. Og vi må ta i bruk kompetansen som allerede finnes. 

Dette handler ikke bare om helse. Det handler også om økonomi. God oppfølging koster mindre enn senkomplikasjoner. Men først og fremst handler det om mennesker. Om å leve et liv med en sykdom som aldri tar pause – og vite at noen følger deg opp underveis.