3500 år etter at diabetes type 1 ble oppdaget, begynner vi endelig å få behandlinger som kan kurere diabetes. Om de virker gjenstår å finne ut.

Lars Krogvold er optimist.

Han tror de første kurative behandlingene mot diabetes type 1 vil bli med stamcelleteknologi.

– Skal jeg skyte fra hofta, vil jeg si at om 10–15 år har vi nok kunnskap til å gi stamcelleterapi som et behandlingsalternativ mot diabetes type 1. Selv om det ikke er gitt at alle kan få det.

Selv forsker Krogvold på antiviral behandling.

Antiviral behandling

Diabetes type 1 skyldes at kroppen ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Årsaken er fortsatt ukjent, men hovedteorien er at det skyldes en kombinasjon av arv, virus og immunsystem. Lars Krogvold og kollegene hans har studert enterovirus.

– Vi behandlet 48 med virusmedisin og 48 med placebo over seks måneder. Målet var å se om antiviral behandling bevarte egenproduksjon av insulin. Etter ett år så vi at de som fikk virusmedisin hadde litt bedre egenproduksjon. Forskjellen var liten og ikke merkbar for pasientene. De fikk ikke lavere Hba1og brukte like mye insulin. Etter to og tre år var effekten dessverre borte.

Virusmedisiner

– Hva kan dere bruke disse resultatene til?

– Resultatene våre styrker mistanken om at virus på et eller annet vis bidrar til å ødelegge cellene. Men når pasienten har fått diabetes type 1 er så mye av cellene ødelagt at vi kommer for seint til bordet. Så jeg tenker at det som hadde vært gøy å gjøre, er enten å gi virusmedisiner tidligere – før de får sykdommen, eller at vi, samtidig som sykdommen debuterer, også gir noe som demper immunforsvaret, sier Krogvold.

Diabetes type 1 utvikler seg over flere år, og i tre faser. De to første er stille og symptomfrie. I fase tre produserer ikke kroppen lenger insulin. Dersom det ved screening blir mulig å fange opp barn med risiko, er det mulig å komme tidsnok til bordet med antiviral behandling, tror overlegen på barneavdelingen på Oslo universitetssykehus. 

Finsk vaksine

– Hva med vaksineprogram?

– Det er også spennende. Og det pågår forskning. Litt av utfordringen er at viruskoplingene ikke er entydige – det er litt forskjellige virus. Samtidig, så er det mulig å lage vaksiner mot mange ulike virusvarianter samtidig, Sier Krogvold.

– I Finland har de utviklet en vaksine som er kommet langt – de ser at den gir en immunitet. Forhåpentligvis skal de i gang med å gi det til barn snart.

Medikament

Den første medikamentelle behandling for diabetes type 1 er kommet, den heter Teplizumabog ble registrert i USA i 2023. Det er et medikament som utsetter diagnosen med tre år, dersom det gis tidlig nok.

– Og, det er jo noe, sier Krogvold. 

– Den ligger til EU-godkjenning nå, og vil etter hvert komme til Norge. Jeg tror det vil komme også andre nye legemidler som kan forsinke, utsette og kanskje til og med avlyse hele diabetes type 1-diagnosen, sier Krogvold.

Det antas at 9,5 millioner mennesker i dag lever med diabetes type 1 globalt. I tillegg til de som har diagnosen, anslår studier at et høyt antall barn i verden har prediabetes– nesten 25 millioner.

Det er usikkerhet rundt den faktiske forekomsten, siden de færreste land i verden har diabetesregister. I 2040 vil vi ha 14,7 millioner med diabetes type 1 i verden – en økning på over 60 prosent. I 1990 var tallet to millioner.

Øker mest i fattige land

Av ukjent grunn er forekomsten av diabetes type 1 størst i rike land. Ingen har mer per innbygger enn Finland. Norge er nummer ti.

I tillegg til Norden er det også svært høy forekomst i land i Midtøsten. Det kan tyde at sykdommen har noe med velstand å gjøre, men det kan også være at de rike landene er flinkere til å diagnostisere og registrere.

Fremover blir det imidlertid de fattige landene som vi få den største økningen. Enkelte med over 100 prosent. I flere av disse landene er forventet levealder etter diagnose rundt ti år. Gode behandlinger og vaksine kan få en avgjørende betydning.

– Tror du mange vil velge å vaksinere barna sine mot diabetes type 1?

– Det er et godt spørsmål. Om en som ikke har sykdommen i familien, og ikke kjenner til sykdommen, ønsker å vaksinere ungene sine? Kanskje, med god kommunikasjon om hvor alvorlig sykdommen er. Samtidig har vi jo også hele tiden pågående vaksinedebatter, svarer Krogvold.

Stamceller vinner

Den første behandlingen som virkelig kan gjøre en person med type 1 diabetes frisk blir stamceller, tror Krogvold.

Stamceller er umodne celler, som fortsatt deler seg, og kan omdannes til alle andre celler, også insulinproduserende celler. Sommeren 2023 fikk en 25 år gammel kinesisk kvinne som den første i verden satt inn stamceller i magen, ifølge en studie fra 2024.

Stamceller fra egen kropp er utfordrende. Det pågår derfor flere studier med bruk av donorceller, også de med gode resultater. En utfordring ved stamceller er at immunforsvaret også angriper dem. Det kan derfor være nødvendig med immundempende medisiner i tillegg. Målet er å lage celler som er så sterke at de klarer seg på egen hånd.

Inngripende sykdom

– Vaksine, intervensjonsmedisin og stamceller – alt er veldig spennende. Så det jeg sier til barna er: «Når du er like gammel som meg – og jeg er 58 – så er det helt sikker en helt annen behandling». Men jeg sier ikke om ti år eller noe sånt, sier Krogvold.

– Vet folk flest hvor inngripende diabetes type 1 i dag er?

– Det å leve med diabetes betyr på den ene siden at livet fortsetter som før. Det er få dører som lukkes, og de fleste lever gode og normale liv. Men de har fått noe som de må tenke på nesten hele tiden. Det å leve med sykdommen kan gå ut over livskvaliteten og krever mye oppmerksomhet. Og selv med moderne, god behandling, så er det en økt dødelighet og sykelighet med både akutte og kroniske komplikasjoner. Dette gir en betydelig redusert forventet levealder.

– Hva er den verste komplikasjonen med diabetes type 1?

– Hos oss ser vi jo de under 18 år. Komplikasjoner vi kan frykte når de blir voksne er redusert syn, nyresvikt, sår som ikke gror, dårlig blodsirkulasjon og makrovaskulære hendelser som hjerte- og hjerneslag. Det vi ser hos barna, er de akutte komplikasjonene med alvorlig hypoglykemi og syreforgiftning. Sett fra mitt ståsted er ketoacidose det verste. Det går nesten alltid bra, men ved alvorlig syreforgiftning må de ha intensiv behandling.

Hvert år får mer enn 500 nye barn diabetes type 1, og en av tre får diagnosen etter innleggelse med ketoacidose.

– Barsk visshet

Frem til 1922 var diabetes type 1 en dødelig sykdom, med forventet levetid på et par år.

– Det er over 100 år siden insulinet ble oppdaget og vi har på en måte ikke kommet lenger. Når du får diabetes type 1 i dag så er det aldri snakk om å bli frisk. Det er bare snakk om at «her er insulinet og det skal behandle deg». Hadde man brukt mer ressurser, så hadde det kanskje gått an, sier Krogvold.

For det er tøft å være insulinavhengig.

– Det å være avhengig av noe, og vite at om jeg ikke får det stoffet innen et relativt få antall timer så vil jeg bli veldig sjuk og dø, den vissheten er ganske barsk å leve med, sier Krogvold.

– Fremtiden er lys, men jeg synes samtidig på Verdens diabetesdag at vi kan etterlyse mer forskning. Kanskje har insulinet blitt en sovepute? Jeg etterlyser en større vilje til å forske frem en ekte løsning på problemet.