Søvnfeltet er preget av motsetningsfylte og sterke meninger om råd og metoder. De er ofte uten solid faglig belegg om hva foreldre bør gjøre og hvilke råd helsesykepleiere bør gi når barn bruker svært lang tid på innsovning og har uvanlig mange eller lange nattlige oppvåkninger. 

Et eksempel på dette ble publisert i VG 13. september. Der står det blant annet at barn ikke lengre trenger å lære og sovne selv hvor rådende anbefaling tidligere har vært det motsatte. 

Som helsesykepleier har jeg møtt utallige fortvilte søvnløse småbarnsfamilier hvor søvnmangelen har gått betydelig utover deres fysiske og psykisk helse. Og i min jobb som spesialrådgiver i et kunnskapssenter, får jeg jevnlig henvendelse fra frustrerte helsesykepleier som blir usikre på hva som er gjeldende søvnråd. 

Mediene skaper motstridende søvnråd 

I trykte og sosiale medier, podkaster og foreldrefora florerer det med søvnråd basert på personlige erfaringer og følelser, snarere enn solid fagkunnskap. Retorikken er ofte verdiladet og knyttet til identitet og moral framfor nøytral fagformidling. Eksempler på utsagn som bærer preg av moralisering er at «barn skal ikke gråte alene» eller «søvntrening er skadelig».

Søvnfeltet preges også av unødvendige motsetninger. Det å hjelpe barnet til å sovne selv presenteres som uforenlig med samsoving, amming, godt samspill eller trygg tilknytning. Dersom foreldrene ikke møter barnets behov på natten, kan det angivelig skade barnet. Dette blir til «sannheter» som skaper kunstige fronter. 

Når søvnråd påvirkes av verdibaserte eller normative posisjoner og debatten skjer i ulike medier, blir både foreldre og helsesykepleiere usikre på hva som er til det beste for barnet. Det igjen kan svekke tilliten til forskningsbasert kunnskap og gjøre den vanskelig tilgjengelig. Dette hjelper ikke utslitte barn og foreldre som ønsker mest av alt en god natts søvn.

Søvnmangel svekker fysisk og psykisk helse 

Mellom 20 til 40 prosent av småbarnsfamilier rapporterer at de strever med søvn. I disse tallene er det foreldre som bruker timer på å legge barnet hver kveld og som må hjelpe barnet å sovne igjen etter opptil 10 oppvåkninger om natten etter at barnet er fylt seks måneder. 

På helsestasjonen ses sutrete, klamrende, lite utforskende barn og foreldrene som er nedstemte og energiløse etter måneder med søvnmangel. Konsekvensene er fysiske og psykiske helseplager som utgjør et reelt folkehelse- og samfunnsproblem. 

Et godt eksempel på dette vises i en annen VG-artikkel publisert 5. desember som forteller at det nytter å be om hjelp. For når søvnløsheten herjer, holder det ikke for foreldre å bli møtt med at det er normalt, det går over av seg selv – det er bare å holde ut.

Bruk forskning, erfaring og foreldres behov i veiledning 

Helsesykepleiere skal jobbe kunnskapsbasert i en virkelighet som er mye mer nyansert enn det som kommer frem i sosiale medier. For at søvnveiledingen skal være kunnskapsbasert må den bestå av tre elementer som vurderes opp mot hverandre. Disse er 1) oppsummert forskning som gir et helhetsbilde og reduserer risikoen for feilkonklusjoner, 2) faglig erfaring, samt 3) foreldres ønsker og behov. 

Faglig integritet er nødvendig. All kunnskap må vurderes kritisk, også når den utfordrer våre egne antakelser, normer, verdier eller identitet. Vi kan ikke kun stole på kunnskap vi er enig i og forkaste resten, men ha evne til å endre perspektiv når dokumentert kunnskap tilsier det.

Tilpass søvnråd til familienes situasjon på helsestasjonen 

I dette landskapet av mange sterke stemmer er det avgjørende at helsestasjonen er stedet foreldre kommer for kunnskapsbasert søvnveiledning. Helsesykepleiere har en unik rolle som møter og følger alle familier over tid og har søvnkompetanse.

De kan derfor ikke la seg forføre av trender eller verdiladede debatter. Helsesykepleiernes oppgave er hele tiden å vurdere: Hva kan jeg om søvn og hva kan hjelpe? Hvilke erfaringer har jeg fra andre familier? Hva trenger barnet og foreldrene? Hvordan kan jeg bruke min kjennskap til familien for å tilpasse den forskningsbaserte kunnskapen til deres ønsker, verdier og behov? Helhetstenkning er viktig fordi søvn bare er ett av mange tema helsesykepleier skal ivareta. 

Foreldre må møtes med respekt og kunnskapsbasert støtte

Å få et barn til å sove er et krevende endringsarbeid fordi søvnproblemene gjerne er komplekse. Foreldre som er midt i problemene, fortjener å bli tatt på alvor, møtt med respekt og forståelse, få støtte og trygg individuell kunnskapsbasert hjelp på helsestasjonen. 

For det finnes gode tiltak som hjelper hele familien til å sove bedre samtidig som de kan samsove, nattamme, ha et godt samspill og trygg tilknytning uten at foreldre må gå på akkord med egne verdier eller barnets behov.

Dette forutsetter at helsesykepleiere holder stø kurs og jobber kunnskapsbasert, også når det ropes ut høyt sterke og motstridende meninger, eller det kan se ut som om søvnråd tilsynelatende har endret seg i ulike medier. Fortvilte og utslitte foreldre og småbarn fortjener god hjelp når de ber om det.