– Det som var mest utfordrende i starten, var å holde ultralydproben på venen mens jeg holdt kontroll på hvor nålespissen var i bildet på vei inn i venen, sier Lise Kvehaugen.

Hun er avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) på hematologisk avdeling på Ahus – og sannsynligvis først ut i Norge med å legge picc-line utenfor anestesiavdeling.

Ikke så i veien

Picc-line (peripherally inserted central catheter) er et sentralt venekateter som legges perifert, vanligvis i en av venene i høyre eller venstre overarm. Derfra går det videre til en av de store hulvenene som leder til hjertet. 

Det gir en god inngang for å gi væske, blod og medisiner intravenøst, og kan også brukes til å ta blodprøver.

– De fleste som ligger på hematologisk avdeling, trenger en intravenøs inngang, forklarer Lise Kvehaugen.

– De går ofte gjennom langvarig behandling, og ved å få et sentralt kateter sparer vi dem for mange stikk, og vi skåner blodårer.

Rent medisinsk er det lavere risiko med picc-line enn et ordinært sentralt venekateter som legges på halsen. For pasienten er det mer skånsomt å ha picc-line i overarmen, og det er mindre i veien enn et kateter på halsen.

Slipper å vente

Normalt legges picc-line inn i anestesiavdeling, forteller Lise Kvehaugen.

– Men ved å gjøre det på post reduserer vi trykket på anestesien, og pasientene slipper å vente, sier hun.

Å legge picc-line er en steril, ultralyddrevet prosedyre. Så langt er det, blant sykepleierne, Lise Kvehaugen og kollega Øyvind Øverli som har fått opplæring i å gjøre den. De er lært opp av produsenten og har fått mengdetrening på sengepost med veiledning. I tillegg har de hatt mulighet til å være med picclineteamet på Ahus tre ganger i uken.

– Foreløpig bruker jeg halvannen time på hver innleggelse, sier hun.

– Etter hvert vil det gå ned til en time.

I forkant av prosedyren leter hun seg frem til en vene å stikke i.

– Så dekkes pasienten til sterilt, det gjøres rundvask av hele overarmen med klorheksidin, og så finner jeg frem til venen, forklarer hun.

Til å hjelpe seg har hun ultralyd.

– Det er viktig å finne en vene som er stor nok, og å sjekke at det ikke er nerver eller arterier rundt som jeg kan skade.

Med venen fremstilt på ultralyd stikker hun med nålen og fører kateteret frem til hovedvenen vena cava superior.

Hun ser på EKG om kateteret ligger riktig.

Storkoser seg

– Hvordan er det å gjøre prosedyren?

– Jeg har hatt denne stillingen i et halvt år, sier Lise Kvehaugen.

– Og jeg holdt på å takke nei til den fordi jeg var dårlig til å legge perifert venekateter. Jeg har vært mest i kommunehelsetjenesten, og der får man ikke like mye mengdetrening på disse prosedyrene. Men det er kjempeinteressant å lære dette. Jeg storkoser meg med alt jeg får være med på å lære. Og skrekken som først overveldet meg, har lagt seg. 

Når hun holder ultralydproben på venen, er utfordringen å holde en perfekt takt. Slik kan hun følge nålens vei på ultralyd. Mister hun den, kan den være knotete å finne igjen. Å mestre det handler om mengdetrening, som hun nå har fått.

– Å miste venen på ultralyden er ikke farlig, understreker hun.

– Men det er irriterende og kan ta tid å finne igjen venen.

Mer ansvar

Så langt har de lagt inn 30 picc-line-er på hematologisk avdeling. Det store bildet ved at hun nå kan gjøre dette, er at hun kan ta enda større del av ansvaret for pasientene.

– Det gir bedre oversikt over hvilke behov våre pasienter har, sier hun.

– Og vi kan hjelpe dem på en mer effektiv måte.

Bildene er tatt av Tonje Singsås Brurok og Kjersti Viken.