Sykefraværet i 2025 viser en nedgang på 2,7 prosent fra det rekordhøye nivået i 2024.

– Dette viser at vi kan få ned sykefraværet uten å kutte i sykelønna til folk, slik Høyre og Venstre har snakket om. Sykelønna er en grunnpilar i velferdsstaten som må vernes om. Så må vi fortsette med grep som bedrer situasjonen på arbeidsplassen for flere, slik at sykefraværet kan gå videre nedover, sier partileder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Han sier at altfor mange står utenfor arbeidslivet, og at det er en av de største utfordringene vi må håndtere.

LO-nestleder Henriette Jevnaker kaller sykefraværstallene gledelige nyheter.

– Dette viser at det er mulig å få ned sykefraværet innenfor dagens sykepengeordning. Det er ikke kuttet i sykelønnsordningen, men sykefraværet går ned likevel. Det motbeviser myten om at det er sykelønnsordningen som er årsaken til sykefraværet, sier hun i en pressemelding.

Snudde i 2025

– I 2024 hadde vi det høyeste sykefraværet på 15 år, men det snudde i 2025. Nå må vi fortsette med det gode arbeidet, slik at flere får muligheten til å bidra i arbeidslivet med det de kan, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve Vangsnes Bergli om de nye Nav-tallene.

Det legemeldte sykefraværet gikk ned fra 5,8 prosent i 2024 til 5,5 prosent i 2025, mens egenmeldingene holdt seg på 1 prosent.

De første tre kvartalene av året var da nedgangen hovedsakelig skjedde, før det stabiliserte seg mot slutten.

– Det har vært nedgang blant alle aldersgrupper og diagnoser, og særlig for diagnosene som økte mest under og etter pandemien, som psykiske plager, sier Bergli.

Fortsatt høyere enn før pandemien

Det legemeldte sykefraværet for menn gikk ned fra 4,3 prosent til 4,1 prosent i 2025, mens kvinners sykefravær falt fra 7,5 til 7,2 prosent.

Totalt gikk 32,7 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i 2025. Det er 1,1 millioner færre dagsverk enn i 2024.

– Dette er en betydelig reduksjon. Det legemeldte fraværet var i 2025 lavere enn de to foregående årene, men fremdeles høyere enn i årene før pandemien. Det betyr at vi er på rett vei, men vi har mer å gå på for å redusere sykefraværet ytterligere, sier Bergli.

Nedgang for luftveissykdommer og tretthet

Også legemeldt sykefravær med sykdommer i luftveiene var noe høyere i 2025 enn like før pandemien, men har falt i årene siden toppen i 2022.

Sykefravær med diagnosen «slapphet/tretthet» falt også i fjor.

Sykefravær med psykiske lidelser hadde en spesielt kraftig vekst fra 2022 til 2024. I 2025 var det en betydelig nedgang de tre første kvartalene av 2025, men i fjerde kvartal holdt det seg stabilt fra samme kvartal året før.

Høyest sykefravær for kvinner

Samlet for begge kjønn var sykefraværet høyest for aldersgruppen 60 til 64 år. For menn øker sykefraværet i hovedsak jevnt med økende alder, mens for kvinner svinger det noe mer.

I 2025 var sykefraværet aller høyest for kvinner i alderen 30 til 34 år. Sykefraværet for kvinner i denne alderen kan ha sammenheng med svangerskapsrelatert sykefravær, men de siste årene har det vært en betydelig økning i sykefravær med psykiske lidelser for denne gruppen.

Det var en nedgang i sykefraværet også for denne aldersgruppen i 2025.

– Må mer ned

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) mener tallene er positive, men at sykefraværet må mer ned. Hun mener arbeid og helse må ses mer i sammenheng.

– Regjeringen har derfor satt i gang et eget prosjekt om dette, for en friskere befolkning. Det handler både om tiltak for å forebygge og få ned fraværet. Før du blir sykmeldt, møter du legen, og der skal det diskuteres alternativer til sykemelding, sier hun til NTB.

Regjeringen har også foreslått å endre loven sånn at arbeidsgivere får tydeligere plikt til å tilrettelegge, og arbeidstakere får tydeligere plikt til å bidra, forteller Stenseng.