– Mange får i dag nyhetene sine fra sosiale medier og i mindre grad fra redaktørstyrte medier. Vi som helsepersonell har derfor et ansvar for å delta der folk faktisk henter informasjon, sier Torill Marita Andersen til Sykepleien.

Andersen er farmasøyt og influencer, og hun deler kunnskap om bruk av legemidler på Instagram under navnet «Instafarmasøyten». Der har hun litt over 62 000 følgere.

I sosiale medier florerer råd om legemidler og medisinbruk. Mange som publiserer slikt innhold, er verken fagpersoner eller helsepersonell.

– Dette skaper et informasjonsvakuum der helsepersonell i for liten grad deltar. Når faglige stemmer uteblir, får udokumenterte råd større spillerom, sier Andersen.

– Tall viser at omtrent hver andre nordmann bruker legemidlene sine feil. Det betyr at det finnes flere ledd og arenaer der det må gjøres mer for å redusere feilbruken, legger hun til.

Også et spørsmål om tillit

Andersen understreker at hvem som helst kan lage innhold uten krav til faglig forankring, og at det ofte publiseres under navn som gir inntrykk av høy troverdighet.

– Det kan være navn som «ernæringsspesialisten» eller «helseeksperten», sier hun. 

Hun peker på at slike profilnavn kan få kontoene til å fremstå som helsefaglige, selv om personen bak ikke har relevant utdanning.

– Dette handler ikke bare om feil bruk av medisiner, men også om tillit. Når personer uten helsefaglig bakgrunn fremstår som trygge og bastante, kan rådene deres oppleves som mer overbevisende enn nyanserte anbefalinger fra helsevesenet, sier Andersen.

Sykepleien har undersøkt hvilke helseråd som går igjen i sosiale medier. Mange av dem appellerer særlig til ungdom. Ofte anbefales bruk av legemidler til andre formål enn det som er angitt i pakningsvedlegget, eller det advares sterkt mot å bruke medisiner – selv når de er anbefalt av en lege.

– Begge disse fenomenene bidrar ofte til økt feilbruk av legemidler, sier Andersen.

– Kan føre til alvorlige bivirkninger

– Det er bra at vi har reseptfrie legemidler, men hovedregelen er lavest mulig dose over kortest mulig tid. I ytterste konsekvens kan feil bruk føre til alvorlige bivirkninger, sier farmasøyten.

Andersen advarer mot å følge helseråd på nettet uten å vurdere egen situasjon.

– Det som passer for én person, passer ikke nødvendigvis for deg. Det er viktig å diskutere legemiddelbruk med noen som kjenner ditt behov og din helsehistorie, sier hun.

Et tilbakevendende fenomen er å bruke reseptfrie legemidler mot fyllesyke, som Paracet, Ibux og Zyrtec.

– Dersom man er fyllesyk og har behov for smertestillende, er Paracet førstevalg, ikke Ibux. Ibux kan gi bivirkninger i mage- og tarmsystemet, som kan forsterkes når man har drukket alkohol, sier hun.

– Antihistaminer har ingen dokumentert effekt mot fyllesyke. Det er riktig at enkelte kan reagere allergisk på stoffer i enkelte alkoholtyper, og i slike tilfeller kan antihistaminer ha effekt, men for de aller fleste har antihistaminer ingen effekt på fyllesyke, sier hun.

Elektrolytter i sportsdrikke som Powerade er blant rådene som har gått mest viralt. 

– Elektrolytter er kanskje ikke så dumt, fordi alkohol er vanndrivende. Det kan gjøre at man holder bedre på væske, noe som i noen tilfeller kan føre til mindre hodepine dagen etter, sier hun.

– Min anbefaling er å drikke mindre alkohol og få i deg mer vann. Ikke følg rådene som skal gi deg «enkle» løsninger på alt, legger hun til.

– Derfor kjøper du produktet

Ida-Kristin Elvsaas jobber hos Direktoratet for medisinske produkter. Hun jobber mye med hvordan ungdom påvirkes av helsepåstander på nett.

– Helsepåstander på nett er et økende fenomen som ofte spiller på håp, frykt og ønsket om enkle løsninger, noe som gjør oss mer sårbare og lett påvirkelige. Påstandene mangler ofte vitenskapelig evidens og bygger gjerne på enkeltstudier eller anekdoter som feilaktig fremstilles som bevis. Dette kan gi et misvisende bilde av både effekt og sammenhenger, sier Elvsaas.

– Hvorfor er det så mange som kjøper og tester ting de har sett på nett tror du?

– Det kan ofte handle om at du vil at det skal virke, og derfor kjøper du produktet, legger hun til. 

For å unngå å bli lurt anbefaler hun å tenke kritisk, sjekke om påstander er forskningsbaserte og rådføre seg med helsepersonell.

– Ti år senere har det egentlig ikke skjedd så mye nytt

I sosiale medier er tilbakeblikk til 2016 en ny trend. Andersen har nylig tatt et tilbakeblikk i sin egen kamerarull og kom over bilder fra et foredrag hun deltok på om feilbruk av legemidler for nesten ti år siden. Foredraget kunne like gjerne vært fra i dag, mener hun.

– Ti år senere har det egentlig ikke skjedd så mye nytt. Tall viser fortsatt at omtrent annenhver nordmann bruker legemidlene sine feil, så vi har fortsatt en vei å gå, sier hun.

– Jeg kan bruke det jeg er best på, farmasi, på en måte som når ut til folk. Under studiene hørte vi stadig at det var viktig at fagpersoner burde stå frem og være mer synlige i mediebildet. Det tror jeg aldri har vært viktigere enn det er nå, sier Andersen.