Helsesykepleier på Snap: – Vi må være der de unge er

• Hva gjør du når du blør gjennom?
• Er det lurt å sjekke om du har nok testosteron?
• Hvordan finne riktig prevensjonsmiddel?

I Setesdalen, omtrent midt mellom Oslo og Stavanger i luftlinje, får de lokale ungdommene svar på slike brennaktuelle spørsmål via korte videoer på sosiale medier.

Skal nå 200 elever pluss sesongarbeidere

For der har nemlig helsesykepleier Ingrid Bjønnes rigget seg til med egenproduserte små filmsnutter på Snapchat for å gjøre seg mer tilgjengelig for ungdommen.

I det siste har hun prøvd seg på Tiktok også, med god respons. 

Hun satser lokalt. Nærmere bestemt i Bykle og Valle kommune.

Der har hun cirka 200 elever hun skal nå. De er fordelt på to ungdomsskoler og to videregående skoler. I tillegg har hun også noen unge opptil 25 år som er sesongarbeidere i turistnæringen.

– Jeg ser at de som går ut av ungdomsskolen og begynner på videregående i andre kommuner, fortsetter å følge meg.

Ulike bindstørrelser fenget de yngste

Nå har hun 1000 følgere på Snap og rundt 50 på Tiktok.

– Det er jo ingenting, men i snitt har jeg rundt 500 seere på en story. På de beste kan jeg ha over 100 000 seere, mens andre hanker inn bare 12. 

På Tiktok kan hun foreløpig ha rundt 31 000 seere på det meste. 

Hun vet aldri hva som fenger.

– En video som fikk 100 000 visninger handlet om ulike typer bindstørrelser!

Den appellerte til de lavere aldersgruppene på 12–13 år. Mens den om hvordan man setter inn en spiral fikk 80 000 seere, og den om kondom fikk 30 000. Begge disse nådde en høyere aldersgruppe.

– Hvordan er kjønnsfordelingen?

– Jeg kan ikke se kjønnsfordelingen på følgerne, men prosentfordelingen på hva som engasjerer er 56 prosent kvinner og 44 prosent menn.

– Hva egner seg best å lage snapper om?

– Alt av tekniske prosedyrer og konkret innhold om prevensjon og testing av kjønnssykdommer. Mens ting som går på den psykiske helsen, sånn som ensomhet, utestenging og mistrivsel i skolen er vanskeligere. Både å lage filmer om, og å få seere på.

Ville gjøre seg tilgjengelig

Det startet i 2015. Hun var helsesykepleierstudent samtidig som hun jobbet som konstituert helsesykepleier. Bjønnes spekulerte på hvordan hun skulle få ungdommene til å vite når hun var på skolen deres, slik at de kunne ta kontakt.

– Jeg er jo bare på skolene en dag annenhver uke, så jeg opplevde at de ikke helt visste hvor jeg var når. Jeg er ikke synlig på Snapmap, men jeg sier ifra på Snap når jeg kommer til skolen. Tilgjengeligheten min har økt.

– Har det ført til at flere oppsøker deg, da?

– Vanskelig å si siden jeg ikke fører statistikk. Men jeg er sikker på at det nå er lettere for dem å ta kontakt, siden vi har hatt denne uformelle og mindre uhøytidelige kontakten, sammenliknet med sms og telefon.

Ideen kom fra plakatene hun brukte å henge på døra til kontoret med «ukens tema». Der hadde hun en lomme de kunne plukke opp ting eller informasjon fra, med relasjon til temaet. Det skapte litt engasjement selv om hun ikke var til stede på kontoret hver dag.

– Jeg tenkte at jeg måtte få ukens tema spredt digitalt i stedet, og skjønte at Facebook ikke var kanalen. De fleste hadde Snap allerede da, så da ble det det. Det var jo genialt, for nå fikk de informasjonen rett i lomma, forteller Bjønnes.

Taushetsbelagt informasjon

Fra før har vi hørt om Helsesista AS, som driver privat og er landsdekkende. 

– Hva skiller deg ellers fra henne bortsett fra at du er lokal og driver innen den offentlige helsesykepleiertjenesten?

– Helsesista har mer rundt psykisk helse. Hun kan også videreformidle skjermdump av henvendelser hun får fra unge, mens det er jeg bevisst på å unngå på grunn av taushetsplikten og personvern. Anonymiteten er spesielt viktig å overholde, siden jeg er lokal.

Derfor ønsker Bjønnes minst mulig dialog på de sosiale mediene, og forsøker heller å få de unge til å oppsøke henne på kontoret eller å henvise videre til for eksempel fastlege eller ung.no hvor hun også jobber.

En gang fikk hun en melding over Snap hvor det sto: «Hei, jeg har hatt ubeskyttet sex og trenger angrepille».

– Da ble jeg redd og tenkte det var brudd på GDPR. Jeg klarer ikke sikre meg mot slike brudd på personvernet, så enkelt er det.

– Hva svarte du?

– «Så fint at du henvender deg. Kan jeg få telefonnummeret ditt, så avtaler vi videre?». 

– Koser meg veldig

Bjønnes lar gjerne bamser, playmobil-figurer eller døtrenes Barbie-dukker gestalte figurene i videoene.

– Jeg kunne jo ikke gjort dette med noen ekte mennesker. Snap godtar også nakenhet hvis det er Barbie- eller Ken-dukker, så her kan jeg få boltre meg.

Hun kan gå skikkelig inn i flow-modus når hun holder på.

– Da jeg skulle vise menstruasjonsblod i bindene, måtte jeg bruke maling og finne noe som kunne være klumper. Da koste jeg meg veldig.

Her om dagen kom døtrene hennes løpende og ropte forskrekket: «Mamma! Alle Barbiene er nakne!» Da hadde Bjønnes glemt å rydde dem tilbake til sin opprinnelige påkledde tilstand, etter at de hadde vært på fotoshoot for norsk offentlig helsetjeneste.

Vil det skal bli en av arbeidsoppgavene

Nylig anbefalte regjeringen lavere aldersgrense på 15 år for å bruke sosiale medier. Bjønnes tror ikke det vil ha så mye å si for måten hun jobber på, siden de fleste følgerne hennes er over 15.

– Å være på sosiale medier er jo noe vi egentlig jobber litt imot. Men jeg ønsker likevel at det blir en av arbeidsoppgavene til helsesykepleiere å være på sosiale medier. Det er først og fremst vårt mandat å være tilgjengelige. Da må vi være der de unge er. 

Bjønnes legger til at vi aldri hadde tillatt at barn og unge var samlet så mye et sted uten voksne til stede.

– Da er det rart at vi aksepterer det likevel, på sosiale medier.

– Kan helsesykepleiere egentlig bruke disse kanalene med hensyn til personvern og taushetsplikt?

– Egentlig har vi ikke noe valg. Men vi må selvfølgelig finne en måte å gjøre det på innenfor lovverket, og det er ikke tvil om at personvernet krever mer jobbing.

Lager film på tre kvarter

– Men dere har vel nok å drive med fra før. Du bruker jo også av fritiden og helgene dine for å lage filmene?

– Til tider hender det at jeg gjør det ja, men det er fordi det er kjempegøy. Mest gjør jeg dette i arbeidstiden min.

– Hvor lenge bruker du på å lage en liten filmsnutt?

– Ikke så mye. Det kan ta en halvtime til tre kvarter. 

Hun bruker bare de enkle redigeringsverktøyene som ligger i appene. 

Og filmene kan være svært korte, til og med uten tekst, bare med litt musikk. Snutten som sveiper over de ulike bindstørrelsene som fikk 100 000 visninger, varer for eksempel bare fem sekund, og har ingen tekst.

– Den ble laget på nesten like lang tid som den varer, i forbindelse med pubertetsundervisning på barneskolen i kommunen. Men 5 sekund er lenge nok for et kresent publikum som går raskt til en ny video, mener Bjønnes.

Lydsporet er ikke tilfeldig valgt: Boy dinner og girl dinner var et fenomen på sosiale medier i 2023. Bjønnes bruker sangen «Girl dinner» her, og skaper gjenkjennelse fra de unges univers.

– Jeg forsøker å lage mest mulig visuelle videoer med en sang som kan «matche». Denne videoen kan ha trendet både på grunn av enkel fremstilling og valg av musikkfil.

Vil nå guttene

Guttene har i årevis vært vanskeligere å nå enn jentene for helsesykepleiere. Men Bjønnes har klart å knekke koden for kontakt med dem også. 

Da hun så at det trendet med testosteron i mediene og på sosiale medier, lagde hun en film om at det er unødvendig å teste testosteronnivået hvis man ellers føler seg frisk. Den traff guttene godt.

– Mulig at den avkledde Ken-dukken også trakk noen seere.

Mannen til Bjønnes har en snøskuter, så før påske i år filmet hun seg selv på den.

– Jeg sa noe sånt som «God påske! Husk å beskytte alle slags hoder»! Og så dunka jeg meg på hjelmen. De som tok den, tok den. 

Altså penisreferansen, og at de måtte huske kondom. De syntes uansett det var en «sykt fet skuter» og lurte på om det var hun som kjørte den, så da var kontakten opprettet.

– Jeg ser noe mer jevne seertall mellom gutter og jenter på slike videoer. 

– Har det ført til flere henvendelser fra guttene?

– Vanskelig å si. Men de tar nok like ofte kontakt som jenter på Snap.

Bjønnes mener hennes forsøk på å nå guttene gjennom å rette innholdet mot interesser som gutter gjerne liker, har vært viktig. 

– Mange gutter kan tro at helsesykepleiere bare er godt voksne damer med én øredobb. Sånne «flagredamer» som jeg kaller dem. Men jeg må passe meg, for plutselig er jeg der selv, ha-ha!