Kamal Khoshnoods kusine ringte ham fra Iran 15. januar.

– Vi ble brutt etter bare ett minutt. Men hun rakk å fortelle at 3000 har blitt drept, og at det har vært 50 000 arrestasjoner siden demonstrasjonene startet i slutten av desember, sier han på telefon fra Arendal.

Han forklarer at folk i Iran har levd i en vanskelig situasjon i 47 år under presteregimet etter revolusjonen mot den tidligere diktatoren, shahen, Mohammad Reza Pahlavi. 

– Men nå har det blitt ekstremt vanskelig. Det gjelder i høyeste grad sykepleierne også, sier Khoshnood.

Han er selv sykepleier med videreutdanning i psykiatri.

Tar master

I dag bor Khoshnood i Arendal, hvor han jobber ekstravakter som hjemmesykepleier i omsorgsboligene til Margaretestiftelsen. Samtidig går han andreåret av en master innen psykososial helse. 

Men han snakker ikke akkurat sørlending. Khoshnood startet nemlig livet i Iran.

Han var politisk aktiv, og som 23-åring ble han fengslet for å ytre seg for kritisk mot styresmaktene. Han satt fire år i fengsel og forteller at han ble torturert ved å bli slått uendelig mange ganger på beina med en slange.

– Jeg har arr i sjelen

En gang ble det tredd en sekk over hodet hans fordi han skulle henrettes sammen med flere andre. Da skuddene hørtes, kunne han ikke kjenne noe i brystet. Det var en falsk henrettelse, bare for å skremme.

– Men det verste var å måtte høre på skrikene fra de andre som ble mishandlet mens jeg ventet på å bli avhørt. Kapasiteten i fengselet var sprengt, så jeg satt 16 dager med bind over øynene i en korridor og måtte høre andre bli torturert. Jenter som ble voldtatt. Det var helt grusomt.

Khoshnood har gått i terapi i mange år etterpå.

– Jeg har arr i sjelen og må bære dette resten av livet.

Kom til Norge i 1989

Han klarte å flykte ulovlig til Pakistan, hvor han oppholdt seg i to og et halvt år før han fikk asyl i Norge i 1989.

Her ble han ferdig utdannet sykepleier i 1997. Etter hvert ble det familie. I dag jobber alle hans fire voksne barn også innen helsevesenet eller sosialomsorgen.

Sykepleiere skal ha blitt arrestert for å hjelpe

Sykepleien lurer på hvordan uroen i Iran påvirker sykepleierne der. Khoshnood forteller om det han kaller en ekstremt vanskelig situasjon:

– Sikkerhetsstyrkene kommer inn på sykehusene og arresterer sårede pasienter og helsepersonell som gir helsehjelp til dem som har demonstrert.

Han kjenner til flere tidligere tilfeller der sykepleiere eller annet helsepersonell har blitt arrestert for å hjelpe «feil» pasienter – eller for å ytre meningen sin.

– Legen Aida Rostami er kanskje det mest kjente eksemplet fra det tidligere opprøret i 2022. Hun ble til og med torturert og drept, forteller han.

Berører kjernen i sykepleieryrket

Khoshnood mener dette berører kjernen i selve sykepleieryrket:

– Når et regime kriminaliserer omsorgen, blir det ikke bare et politisk problem, men et helseproblem. For det er klart dette gir en psykisk belastning og moralsk stress. Sykepleiere i Iran må velge yrkesetikken eller sin egen sikkerhet. Det fører til utbrenthet, angst, depresjon og traumer, sier han og legger til:

– Mange går søvnløse flere døgn og blir helt bevisstløse. 

Khoshnood skulle ønske Norsk Sykepleierforbund (NSF) kunne løfte sykepleierstemmene i Iran og vært med på å presse landet på vei mot ytringsfrihet og menneskerettigheter sammen med andre norske organisasjoner og politikere. Han heier på tiltak som å stenge den iranske ambassaden.

– Sykepleieres fremste redskap er å være empatiske. Det er kjernen vår. 

Han liker å tenke på hele menneskeheten som en kropp: Når det gjør vondt et sted, lider hele kroppen. Derfor mener han norske sykepleiere bør ta inn over seg hvordan deres iranske kolleger lider.

– Dere har ikke peiling på hvor godt vi har det her.

Frykter at folkets opprør skal kapres

Selv klarer ikke Khoshnood å være stille og har engasjert seg der han kan. Han skriver blant annet leserinnlegg i avisene, hvor han tituleres «sykepleier og menneskerettighetsaktivist».

Nylig kunne vi lese i Fædrelandsvennen om Khoshnoods frykt for at folkets opprør nå blir forsøkt kapret:

«Sønnen av Irans tidligere diktator – som folket kastet ut i 1979 – presenteres nå av enkelte som et «alternativ». Dette skjer mens presteregimet skyter ungdom i gatene. Det er en grov historisk fordreining. Det iranske folket gjorde opprør mot diktatur i 1979, og de gjør det igjen i dag. De avviser både prestestyre og ethvert forsøk på å gjeninnføre monarkisk enevelde», skriver han der.

Oppfordrer NSF

Overfor Sykepleien påpeker Kamal Khoshnood at det iranske folket har rett til selvforsvar mot systematisk statlig vold, i tråd med folkeretten. 

– Det internasjonale samfunnet, også Norge, har et ansvar. Organisasjoner som NSF og LO kan oppfordre norske myndigheter til å anerkjenne denne retten, terrorliste Revolusjonsgarden (IRGC) og aktivt motarbeide desinformasjon, sier han.