For femte gang på to år har operasjonssykepleier Hilde Vollan denne høsten vært på oppdrag i Gaza. Og lillesøsteren Kristin Vollan, som er intensivsykepleier, er hjemme etter sitt andre oppdrag.

Begge har vært del av det norske Norwac-teamet, men ikke samtidig. Norwac (Norwegian Aid Committee) har i 40 år arbeidet med helsehjelp i Palestina.

De fleste utenlandske hjelpeteam i Gaza består mest av leger. Søstrene Vollan er blant de få sykepleierne i slike team.

Kort vei til jobb

Kristin Vollan var sør i Gaza i tre uker i oktober. Da hun kom dit, det vil si til Nasser-sykehuset, var det ennå aktiv krig.

Hun ble installert i fjerde etasje og bodde bare noen meter unna arbeidsplassen sin. Det vil si intensivavdelingen i samme etasje.

Sykepleieren klarte ikke å avslutte behandlingen

Kristin møtte flere unge nyutdannede sykepleiere, som var satt til arbeidsoppgaver de ikke hadde erfaring med eller hadde kompetanse for å utføre.

Oppgavene gjaldt for eksempel fjerning av suturer, stell av venekanyler og medikamenthåndtering.

– Mange av sykepleierne syntes også det var svært vanskelig å avslutte behandling hos pasienter der behandlingen var nytteløs, forteller hun.

En av sykepleierne klarte ikke å stoppe infusjonen med noradrenalin. Kristin måtte gjøre det for ham.

– Jeg sa: «Pasienten er død, han må få slippe.» Til slutt måtte jeg gjøre det. 

Dette var svært vanskelig for sykepleieren å akseptere.

– Sykepleierne sa de var sykepleiere for å redde liv og ta vare på liv. Ikke ta liv, forklarer Kristin Vollan.

Pårørende trådte til da sykepleieren var utslitt

Søstrene observerte svært slitne sykepleierne.

– Det var jo andre året med krise. Da en av pasientene døde, sa sykepleieren: «Jeg vet at jeg skal støtte pårørende, men jeg orker ikke. Jeg klarer det ikke, jeg er utslitt», forteller Kristin.

Da trådte pårørende til pasienten i nabosengen til og trøstet moren som hadde mistet sin sønn.

– Å se dem støtte hverandre var veldig sterkt, sier Kristin.

Fangeutveksling på sykehuset

7. oktober var det en stor markering, siden det var to år siden krigen startet. Så ble det altså våpenhvile 10. oktober.

– Alle ble veldig glade og lettet, men mange trodde det bare ville bli en pause, forteller Kristin.

Hun fikk med seg fangeutvekslingene på Nasser-sykehuset.

– Fangene kom i busser. De ble gjenforent med familiene sine, og det ble feiret høylytt utenfor sykehuset. 

Den dagen kom det 90 lik eller levninger

Hun fikk også sett fanger som var blitt drept i israelsk fangenskap.

– Noen ønsket at Norwac-teamet skulle være øyevitner. Denne dagen kom det 90 lik eller levninger.

De kom i en kjølebil beregnet for å frakte frukt.

– Hva så du da?

– En var blitt hengt. En hadde skade i kraniet. Den ene hadde en sko som var bevart. Bildet av levningene og skoen ble lagt ut på en nettside, slik at folk kunne identifisere sine familiemedlemmer som var tatt til fange.

– Hvis ingen meldte seg innen sju dager, ble liket begravd i en massegrav.

– Lukt? 

– Intens lukt.

Femåring skutt hodet under våpenhvilen

Før var det tolv intensivplasser på Nasser-sykehuset.

– Men nå var det totalt 48 plasser rundt omkring på sykehuset.

– Du hadde nok å gjøre?

– Mer enn nok. 

– Hva gjorde du mest?

– Jeg var med de yngste sykepleierne og støttet dem i arbeidet deres og jobbet side om side med dem.

En av pasientene som gjorde mest inntrykk på henne, var en fem år gammel jente som var skutt i hodet kun timer etter våpenhvilen var trått i kraft.

– Hun døde to dager senere av skadene.

Storesøsters tur

Etter at Kristin var vel hjemme i Norge, var det Hildes tur.

Da hun kom til Gaza i november, var det altså våpenhvile. Hun var denne gangen på Shifa-sykehuset i Gaza by. Sykehuset var det største og mest avanserte på Gaza-stripen før krigen.

Sykehuset ble angrepet og ødelagt av det israelske militæret i april 2024.

– Nå var det åpnet igjen.

På sykehuset var det seks operasjonsstuer. Kun fire kunne brukes, fordi de manglet operasjonsbord og annet utstyr.

– I tillegg var det lekkasjer fra taket når det regnet ute, forteller Hilde.

– De lokale fant diverse instrumenter og utstyr i lokalene som var skadet etter angrep på sykehuset. Dette gjorde de for å gi et helsetilbud til befolkningen i nord.

– Han var smart og tok ut vindusrutene

Inkludert inn- og utreise varte Hildes oppdrag i fire uker.

– Det er fortsatt vanskelig i Gaza. Folk er kanskje mindre redde, men samtidig veldig bekymret. For hva skjer når de siste gislene er levert til Israel? Hva skjer etter det?

– De har det roligere. Likevel, det går mot vinter, men de får ikke inn telt.

Hilde Vollan forteller at hun traff en sykepleier hun møtte for ti år siden.

– Han hadde flyttet åtte ganger i løpet av krigen. Han bodde opprinnelig i en leilighet i Gaza by. Han var smart og tok ut vindusrutene i leiligheten sin og satte dem bak sofaen. Nå var han den eneste i blokken som hadde hele vinduer. De andre ble ødelagt under angre.

– Så blokken sto?

– Ja.

– Fikk du gjort mye sykepleie?

– Ja, de var nå også begynt med elektiv kirurgi, for eksempel brystkreftoperasjoner, forteller Hilde.

Diabetespasienter hadde verken fått medisiner eller oppfølging under krigen. Nå hadde mange utviklet sår som ofte endte med amputasjoner.

Ortopediske pasienter med vanlige brudd var også innlagt.

– Samt akutte pasienter med skuddskader og eksplosjonsskader. Selv om det var våpenhvile, sier hun.

– Denne gangen så vi unger som badet

Til sammen har Vollan vært på sju ulike sykehus. Alle sykehusene har vært angrepet.

En bombe gikk av 60 meter utenfor sykehuset hun var på denne gangen.

– Det ble sagt at en fra Hamas og sønn ble drept i sin bil av en bombe. 

I tillegg ble tre-fire som tilfeldigvis var i nærheten, drept. Og 20 ble skadd.

Hun så også at bakeriene var åpnet. Folk var på stranden.

– Denne gangen så vi unger som badet og lekte. Det var veldig annerledes. Det var også frukt og grønnsaker på markedene. Også hermetikk. Men ikke kjøtt, fisk eller egg.

Sykepleiere på Shifa-sykehuset fikk 1000 shekel hver andre måned i lønn. 

Det tilsvarer 3000 kroner.

– Det er ikke mye å handle for. Noen jobber som frivillige også, uten lønn.

Jobbet med løslatt sykepleier

På slutten av oppholdet jobbet Hilde sammen med en lokal sykepleier som fortalte at han nettopp var blitt løslatt fra fengsel.

Han hadde vært fengslet i Israel siden mars 2024, altså i halvannet år.

– Han fortalte sin historie lavmælt mellom operasjonene, sier Hilde.

Hun fikk også historien hans skriftlig.

– Den handlet om overfylte celler, håndjern, bind for øynene, lite mat, psykisk og fysisk vold.

Han fortalte om tapet av håp:

– Han levde i uvisshet om hvordan familien hans hadde det inne i Gaza. Så kom han tilbake til et Gaza som var blitt enda mer ødelagt. Men ble gjenforent med familien sin.

Også sykehusdirektøren var fengslet i Israel i mange måneder. 

– Historiene deres minner oss på at også helsepersonell har vært mål i krigen, sier Hilde Vollan.

Skal feire jul med mor og far

Nå er begge søstrene tilbake i Norge. De skal skal feire jul med foreldrene sine i Mo i Rana.

Men tankene går nok ofte til Gaza.

– Der vinteren er like om hjørnet med regn og kulde. Der folk fortsatt bor i telt og har lite med varmt tøy, og der fremtiden er usikker, sier Hilde Vollan.