Helsesøster og super­stjerne

På Ullern helsestasjon i Oslo lyder spinkel spedbarnsgråt. En nybakt mor løfter forsiktig babyen sin over på en vekt. Her er Nikta Firouzkouhi helsesøster. Hun veier og måler småbarn. Setter vaksiner. Forsøker å hjelpe dem som strever.

Samtidig lever tekstene hennes sitt eget liv. Sprer seg i sosiale medier og er nylig kommet i bokform. 

Fra ett menneske til et annet

Inne på kontoret tar hun frem to slanke bøker. En samling brev og en samling dikt. Alt skrevet på persisk.
Hvor ble kjærligheten i vårt hjem av er tittelen på brevene, skrevet fra én i verden til en annen i verden.
– De er fra hvem som helst til hvem som helst, sier Nikta Firouzkouhi rolig. 
– Hvert brev har en historie og et budskap i seg selv. 

Langt hjemmefra

Savn er synlig i nesten alle brevene.
– De er skrevet av en som sitter langt hjemmefra. Man vil merke at den som skriver er en som savner nær familie. 
Men brevene handler også om andre typer savn. Som savn av kjærlighet. Savn av dem som døde. Savn av barndomshjemmet. Og savn av venner.
– Brevene skrev jeg i min ensomhet. Noen ganger til meg selv, noen ganger til en langt borte, sier hun.
– De ble aldri sendt, og det var aldri håp om selv et lite svar i retur.
Brevene ble samlet slik at de en dag kan sendes til tusener av mennesker som lever langt borte.
– I form av en bok sendes de til dem som venter, til dem som tror på at kjærligheten aldri dør og selv til dem som ikke har håp om tilgivelse.

Dikt som ble borte

Firouzkouhi har alltid vært glad i å skrive. På skolen ble hun stadig beskyldt for å levere inn storesøsterens tekster, og hun vant flere priser. Men hun utdannet seg til sykepleier og jobbet som det både i Iran, Tyskland og Norge. Først i 2009 bestemte hun seg for å skrive bøker.
– Både moren og faren min skrev dikt, men de er borte. Jeg ville skrive ned tekstene jeg bar inni meg og bevare dem, ikke minst for sønnen min. 
Hun begynte å dele små tekster på sosiale medier. Og de fant en gjenklang. Hver uke får hun hundrevis av meldinger og hun har over 130 000 følgere på Facebook.

Åpen om kvinneliv

– Jeg visste at bøkene ville selge, men jeg var ikke forberedt på mottakelsen, sier hun og smiler stort. 
Tusenvis møtte opp da hun lanserte bøkene i Iran i mai. Folk hadde reist langt for å hilse på henne. De gråt og sto i lange køer for å få signert bøker.
– Hva er det du treffer?
– Jeg tror det handler om måten jeg skriver på. Jeg er åpen om kvinners behov og følelser, og er ikke redd for å skrive om virkeligheten. Jeg skriver om sex, for eksempel. Ikke eksplisitt, men alle skjønner hva det handler om. Jeg skriver om å få barn, om alt livet handler om. Om tristhet, savn, kjærlighet. 
– Får du reaksjoner?
– Ikke på sex, det er ikke lenger tabu å snakke om, men røyk. I noen av tekstene mine skriver jeg om en som sitter og røyker. Mange mener jeg ikke bør skrive om røyking, fordi jeg er et forbilde.

Ukjent ansikt

I sosiale medier har hun brukt kallenavnet sitt, Niki. Derfor har ikke folk visst hvem hun er eller hvordan hun ser ut i virkeligheten.
– Det var bevisst. Jeg ville at tekstene skulle leve alene, det skapte mer spenning.
Samtidig var hun litt redd for at interessen ville kjølne da hun sto frem. Det skjedde ikke.
– Interessen er like stor, sier hun.

Hjelper en annen kvinne

Flere iranske forlag ville utgi bøkene hennes.
– Jeg valgte et nytt, lite forlag drevet av en kvinne, sier Firouzkouhi.
– Alle de etablerte forlagene ledes av menn. Jeg ville bruke min suksess til gode for en annen kvinne. Vi skal vokse sammen.

Inspirasjon overalt

Samlingen med dikt heter Høsten har blitt hundre år. De er skrevet til mennene i hennes liv:, sønnen, mannen og faren. Brevsamlingen er tilegnet hennes fire søstre.
Etter at Firouzkouhi ble mor for tolv år siden, har familien betydd mer. Dragningen mot å besøke Iran ofte er sterkere. 
Men da hun var 20, ville hun utforske verden. Hun dro til Tyskland for å jobbe som sykepleier og traff mannen sin, som bodde i Norge. Så jobbet hun videre som sykepleier her, før hun ble helsesøster.
All erfaringen er med når hun skriver.
– Jeg finner inspirasjon i både norsk, tysk, engelsk og persisk litteratur og i alt jeg gjør. Det kan være et barn som gråter eller en mor som trenger samtale.
Hun tar ned en gul lapp som er klistret til datamaskinen. Persiske tegn tegnet ned i full fart. Huskelapp til det som kanskje blir en ny tekst.

Allsidig

Hun skulle gjerne hatt mer tid til å skrive, men vil ikke gi opp jobben.
– Jeg elsker å være helsesøster. Men jeg vil gjerne vise at mennesker er allsidige. At jeg ikke bare er helsesøster, men også en som driver med andre ting, en som tar med hobbyen inn i jobben for å gjøre den morsommere.

Møter med mennesker

I juli skal hun tilbake til Iran. Til møter med flere lesere. Som den eldre mannen som kom til lanseringen i mai.
– Han så fattig ut, og hadde med fire bøker han ville jeg skulle signere. Jeg bad ham vente litt, men han svarte at det ikke var tid. Han hadde reist i to timer, og flyet tilbake gikk snart. Jeg sa jeg gjerne kunne sendt ham bøkene i posten, det var jo ingen grunn til å reise så langt for en signatur, sier Nikta Firouzkouhi.
– Men han sa han bare måtte se meg. Jeg har nådd frem til noen, og det er en fantastisk følelse.