I kjernejournalen kan helsepersonell dele viktig informasjon om pasienten på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. Tanken er at den skal gi rask tilgang til blant annet legemiddelhistorikk, vaksiner, kritisk informasjon og annen vesentlig helsedata.

Nå testes også pasientens legemiddelliste (PLL), som skal bli en del av kjernejournalen.

15 kommuner mangler

Kjernejournal har vært i bruk i flere år. Fastleger og helseforetak har brukt det siden 2022, mens kommunene har betalt for løsningen siden 2021 uten at de har vært forpliktet til å bruke den. 

Fra 1. januar i år er det endret. Nå skal alle kommuner ha innført kjernejournal. Likevel viser oversikten fra Helsedirektoratet at 15 kommuner fortsatt ikke har tatt verktøyet i bruk.

Kommunal Rapport skriver at kommunene i 2024 betalte 111 millioner kroner for kjernejournal. I 2025 økte prisen til 121,3 millioner kroner.

Kommuner som mangler kjernejournal:

• Vardø (Finnmark)
• Lebesby (Finnmark)
• Porsanger (Finnmark)
• Måsøy (Finnmark)
• Gáivuotna – Kåfjord – Kaivuono (Troms)
• Vevelstad (Nordland)
• Frøya (Trøndelag)
• Engerdal (Innlandet)
• Våler (Innlandet)
• Flå (Viken)
• Nore og Uvdal (Viken)
• Enebakk (Viken)
• Kviteseid (Vestfold og Telemark)
• Iveland (Agder)
• Tysnes (Vestland)

Kilde:Helsedirektoratet

Får støtte fra KS

KS tilbyr veiledning til kommunene for å sikre at kjernejournal blir et aktivt og nyttig verktøy. Støtten skjer gjennom nasjonale og regionale nettverk.

– Vi vil fortsette å støtte kommunene med veiledning og felles modeller for innføring, sier sier Terje Wistner, avdelingsdirektør for e-helse i KS i en pressemelding.

Gode resultater

Helsedirektoratet har gjort flere evalueringer av kjernejournalen underveis. Den siste evalueringen viste følgende hovedfunn:

• 97 % trenger informasjon fra andre behandlingssteder i løpet av en uke (60 % i minst halvparten av konsultasjonene).
• 89 % opplever redusert tidsbruk ved innhenting av informasjon.
• 70 % mener PJD bidrar til færre unødvendige prøver/undersøkelser.
• 42 % rapporterer unngåtte innleggelser.
• 87 % opplever økt trygghet i kliniske vurderinger.
• 90 % mener løsningen gir bedre behandlingskvalitet.