I år markerer Helsestasjon for ungdom (HFU) i Tromsø 25-årsjubileum.   

Vi ønsker å se tilbake på hvordan helsestasjon for ungdom vokste frem og hvorfor den har vært – og fortsatt er – viktig.   

Etablering og drift av HFU var i Tromsø og mange andre byer i starten preget av idealisme. Nasjonalt var det politisk og faglig vilje til etablering av dette helsetilbudet, og i 2003 ble helsestasjon for ungdom en lovpålagt tjeneste.

Pionerene la grunnlaget

På 90-tallet var Ulla Ollendorff og Arild Johan Myrberg i Helsedirektoratet viktige stemmer og sto i front i dette arbeidet. De bidro til å sette strategier og ideologier ut i livet. De talte ungdommens sak og perspektiv, og dette ligger i bunn i dagens tilbud.

I Tromsø var helsesøster og fagutvikler Greta Jentoft på ballen, og kommunens ledelse var positiv til etablering av HFU. Det var mange gode krefter og klare visjoner for hvordan tilbudet til ungdom skulle være. Jentoft holdt stødig kurs, og målgruppen – de unge – var sterkt involvert. Resultatet ble en helsestasjon for ungdom i kommunens nye ungdomshus Tvibit.

HFU og Tvibit har hatt empowerment som felles plattform i arbeidet med ungdom og unge voksne. Troen på de unges egen mestring og det å støtte dem i deres valg, enten det gjelder helse eller kultur, har vært en vesentlig verdi for de ansatte. De unge som får mulighet til å ta ansvar, erfarer god handlingskompetanse som de kan ta med i voksenlivet.

Helsedirektoratet styrer fortsatt utviklingen

Helsedirektoratet er fortsatt sentral i å peke ut kursen for det helsefremmende og forebyggende arbeidet knyttet til helsestasjon for ungdom. I 2018 kom Nasjonalfaglige retningslinjer for helsestasjon for ungdom, som gir føringer for hvordan tjenesten skal organiseres. HFU skal ha åpent på kveldstid med drop-in. Tilbudet skal gis på ungdommens premisser, være tilgjengelig og de ansatte skal ha kunnskap om ungdomshelse og hvordan man kommuniserer med ungdom. 

En stor del av arbeidet på HFU er knyttet til seksuell helse. HFU viderefører slik sett kampen fra 70-tallet og Sex og samfunns arbeid for selvbestemt abort og retten til prevensjon. Gjennom 25 år har HFU i Tromsø bidratt i det abortforebyggende arbeidet. 

Helsesykepleiere og jordmødre fikk gradvis større ansvar

Fra 2002 fikk helsesykepleier og jordmor en begrenset forskrivningsrett for p-piller til jenter i alder 16–20 år. Helsemyndigheter og politikere så etter hvert verdien av at helsesykepleier og jordmor kunne forskrive alle typer prevensjonsmidler til alle og spesielt til målgruppa for HFU. Med utvidet mandat i 2016 fikk vi også administrere langtidsvirkende prevensjon som p-stav og spiral (LARC). Forskning viser at spesielt helsesykepleiere har bidratt positivt i forskrivning av hormonell prevensjon til unge. 

Innføring av refusjonsordning på LARC antas i tillegg å ha bidratt til at aborttall blant unge har gått ned. Utviklingen for HFU i Tromsø disse 25 årene har slik sett vært spennende. Fra lett skepsis opplevde vi å få full tillit i forhold til vår kompetanse og ansvarsrådet vårt ble utvidet. 

For mange unge representer HFU det første selvstendige møtet med helsevesenet. Om det er gutten med trang forhud eller jenta som trenger prevensjon, må vi som helsepersonell alltid ha dette i tankene når ungdom tar kontakt: å se den unge som frisk, men sårbar. Ollendorff var tydelig på at man måtte ta ungdom på ubetinget alvor. Slik fikk ungdom mulighet til å ta gode helsevalg for seg selv.

Helsestasjonen møter nye behov 

HFU skal være et trygt lavterskel helsetilbud for unge. Det innebærer at det er gratis, lett tilgjengelig og forutsigbart. Derfor har Helsestasjon for ungdom i Tromsø kommune åpent hele året. Også på sommeren.

Vi mener at HFU vil ha en viktig rolle i fremtiden. Fortsatt sliter ungdom i Norge med sin psykiske helse. Det meldes om utenforskap og mobbing. Trykket fra sosiale medier er stort og kan gi uheldige helseutfall, både i forhold til psykisk og seksuell helse. 

Abort og seksuelt overførbare infeksjoner vil også i fremtiden være viktige innsatsområder. I tillegg må vi tørre å tenke fremover, se nye behov og justere kurs om nødvendig. Sexologisk rådgiver er for eksempel ingen lovpålagt tjeneste. Vår erfaring er at tilbudet er svært viktig i førstelinjetjenesten for barn og unge. Økt åpenhet rundt kjønn og seksualitet fordrer faglighet og kompetanse.

Helsesykepleiere advarer

Dessverre opplever vi at helsetjenester til barn og unge er under press. Årets statsbudsjett har vakt stor bekymring blant helsesykepleiere over hele landet: Hva skjer med det helsefremmende og forebyggende arbeidet når øremerkede midler fjernes? Både i statsbudsjett og i tilskuddsmidler vises det til et tverrsektorielt arbeid. Kan vi miste noe av retningen når alle skal gjøre alt?

Vi hører mange helsesykepleiere som tar rollen som vaktbikkjer. Det er bra. De roper høyt til politikerne som har ansvaret for å sikre at tjenestene får rammer som gjør det mulig å utøve faget i tråd med formålet. 

I Tromsø ser vi tilbake på 25 år der kopling kultur og helse har vært en suksesshistorie. Vi er klare til 25 nye år i de unges tjeneste og håper fortsatt på støtte fra politikere og sentrale helsemyndigheter.