I forrige århundre lærte vi helsesykepleiere om helsestasjonene som skulle være forposter i kampen for det gode liv. Helsestasjonene representerte nære og trygge møteplasser for småbarnsforeldre i det norske sosialdemokratiet. 

Mange helsestasjoner er nå nedlagt til fordel for store og sentraliserte helsestasjoner som er vanskeligere tilgjengelig. Jeg kjenner til foreldre som nå må reise med flere busser for å komme til helsestasjonen der de tidligere kunne gå til helsestasjonen i nærmiljøet.

Regjeringen svekker helsestasjonene

Hva med den nybakte moren og barselkvinnen som må stå på bussen mens nesen renner fordi bussen er full av foreldre og barn som skal møte til samme tidspunkt på den gigantiske, sentraliserte helsestasjonen? Og hva med foreldrene som kommer ut fra helsestasjonen til parkeringsbot fordi politikken i kommunen tilsier bilfri by og nedlegging av parkeringsplasser? 

Med grunnlag i regjeringens forslag til budsjett for 2026 svekkes helsestasjonene ytterligere. Ann Karin Swang, leder av Helsesykepleierne NSF, sier at helsestasjons- og skolehelsetjenesten raseres av budsjettforslaget. 

Tjenestene har i mange år fått øremerkede midler. Nå vil regjeringen fjerne de øremerkede midlene og flytte de 472,2 millioner kronene til en såkalt tverrsektoriell pott på totalt 520 millioner kroner. Regjeringen legger ansvaret for prioritering hos fylkeskommunene og kommunene. 

Fire av ti helsesykepleierstillinger er truet når regjeringen tar vekk øremerket finansiering til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Om budsjettforslaget går igjennom, kan barn og unge miste sin lovmessige rett til forebyggende helsetjenester. Og flere helsesykepleiere kan miste jobben.

Statsministeren overser forebygging

Jeg leser i VG at statsminister Jonas Gahr Støre skulle på møte med andre europeiske toppledere i begynnelsen av oktober. Der skulle de snakke om den eksplosive økningen i barn som verves til grove voldsoppdrag, og om forebygging av alvorlig kriminalitet utført av barn. 

Støre refererte til politidirektøren, som hadde uttrykt at dette var et arbeid som politiet ikke kunne gjøre alene, og om betydningen av skolen, helsesektoren, helsestasjonene, skolehelsetjenesten, kommunene, bydelene og lokalmiljøet. 

Er det da slik at den venstre hånden ikke vet hva den høyre gjør? Hvordan skal helsestasjons- og skolehelsetjenestene bidra til dette arbeidet når tjenestene raseres i regjeringens budsjettforslag? Legger regjeringen til rette for et markedsstyrt samfunn med private helsesykepleietjenester for arbeidsledige helsesykepleiere og for foreldre med god økonomi? 

Skal barne- og ungdomskriminalitet forebygges, starter forebyggingen med gode helsestasjonstjenester i barnets første 1001 dager, som rommer den avgjørende perioden fra unnfangelse til barnet er to år. De voldelige barna og deres atferd i gatene har fått stor oppmerksomhet. Kan det være nødvendig for helsesykepleierne og deres støttespillere å ta til gatene og brøle: «Øremerkede midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten tilbake på budsjettet nå!»