Vil prioritere pasienten fremfor høye direktørlønninger

Edith Lillian Roth Gjevjon er en av de fire sykepleierne i helsereformutvalget. Hun håper de kan finne en organiseringsform for hele helsetjenesten hvor faget styrer, ikke økonomien.
Siden september har medlemmene i det regjeringsoppnevnte helsereformutvalget møttes annenhver uke digitalt og en gang i måneden fysisk.
De har fått et oppdrag av helseminister Jan Christian Vestre som nesten er for stort til å gape over: De skal blant annet foreslå ulike modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge (se hele mandatet i faktaboksen nederst i saken).
Diskuterer utfordringsbildet først
Edith Lillian Roth Gjevjon er fagsjef i Norsk Sykepleierforbund (NSF) og professor i sykepleie, men representerer seg selv i ekspertutvalget. Hun forteller Sykepleien om hva de har gjort så langt:
– Vi har hatt mange møter hvor vi har diskutert utfordringsbildet innen kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Dette skal de gjøre frem til jul.
– Ulike typer innledere har opplyst oss, blant annet lederen for det danske utvalget som kom med sin rapport i fjor. De hadde et ganske likt mandat som oss.
I Danmark er det ifølge Kommunal Rapport bestemt at kommunene skal gi fagfolk og oppgaver til regionene, kommunepolitikere skal styre sykehusene, og i hjemmetjenesten skal alle jobbe i team.
– Blir alle medlemmene hørt like mye i utvalget?
– Ja, det føler jeg. Det er et bredt sammensatt utvalg, og vi samarbeider godt allerede, forsikrer Gjevjon.
Skal vurdere ulike modeller grundig
Først på nyåret vil utvalget påbegynne arbeidet med å vurdere tiltak og ulike modellvarianter.
Til forskjell fra det danske utvalget skal det norske ikke bare presentere ulike modeller for organisering. Det skal også anbefale en av dem.
– Hva blir det viktigste som må endres i modellen, da, tenker du?
– Jeg tror ikke jeg har lov å si hva jeg synes, men Vestre var tydelig på at helsetjenesten skulle være sammenhengende med helhetlige pasientforløp. Da blir det viktigste å ivareta pasienten.
– Ligger det an til en skroting av helseforetaksmodellen?
– Det vet jeg ikke, men oppdraget vårt er jo å se på hele helsetjenesten, ikke bare sykehusene. Vestre har sagt at alle muligheter finnes, og at nytenkning er velkomment. Det er jo egentlig et privilegium at vi har blitt bedt om å komme med ulike modeller.
– Hvor mange modeller vil dere komme opp med?
– Vet ikke. Kanskje tre eller fire.
Å bygge tjenester rundt pasienten
Utvalget skal også vurdere ansvars- og oppgavedeling mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Gjevjon har tidligere skrevet et notat om dette på oppdrag fra NSF.
– Føler du et spesielt ansvar for å bringe inn noe om dette i arbeidet deres?
– Ja, både om det og om kommunehelsetjenesten og om forskning. I det hele tatt er jeg opptatt av å legge kunnskap til grunn før man beslutter noe. I tillegg vil jeg ha et særlig fokus på pasientforløpet.
– Er det mulig å finne en organiseringsform hvor pasientsikkerheten blir prioritert til fordel for høye direktørlønninger?
– Hehe. Jeg er optimist og kan svare ja på det hvis du mener at det skal være fag og ikke økonomi som styrer. Vi må sørge for at pasientene har riktig kompetanse rundt seg. Derfor må vi bygge fremtidens helsetjenester basert på hva pasientens behov er.
Åpent seminar den 4. desember
Den 4. desember skal utvalgsleder Gunnar Bovim legge frem utfordringsbildet og en oppsummering, slik utvalget ser det.
Seminaret er åpent for alle, og holdes på Litteraturhuset i Oslo klokken 18.00-20.00.
– Alle er velkomne for å høre på og eventuelt si sin mening. Bovim er opptatt av at folk skal komme med sine innspill, sier Gjevjon.
Utvalget skal:
- Utrede og foreslå ulike modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge.
- Vurdere ansvars- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.
- Vurdere hvordan samarbeid med private aktører kan organiseres på en hensiktsmessig måte, for å sikre at vi fremdeles skal ha felles og likeverdige skattefinansierte helse- og omsorgstjenester i Norge.
- Utarbeide et beslutningsgrunnlag og foreslå tiltak som understøtter:
Høy kvalitet i helse- og omsorgstjenestene.
Likeverdige tjenester over hele landet.
Sammenhengende og helhetlige pasientforløp.
Effektiv oppgavefordeling og ressursbruk mellom de ulike delene av tjenestene.
Forsterket innsats for folkehelse og god forebygging.
Oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter.
Valgmuligheter, blant annet fritt sykehusvalg.
Pårørendes rolle.
Målet om å redusere sosial og geografisk ulikhet.
At den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være fagfolkenes foretrukne arbeidssted.
Ny teknologi, KI og digitale løsninger, samt sikre riktig bruk av menneskelige og teknologiske ressurser.



















0 Kommentarer