Når helsepersonell får kjennskap til nye faglige råd eller retningslinjer, kan første reaksjon være: Er det aldri bra nok? Skal vi pålegges enda mer? 

De nasjonale faglige rådene om medvirkning handler ikke om å nødvendigvis gjøre enda mer, men om å gjøre bedre – og mer – sammen. God hjelp og praksis oppstår i møtet mellom mennesker. Når fagkunnskap og brukers- og pårørendes erfaringskunnskap og verdier møtes, skapes tillit og kvalitet.

Å jobbe i tråd med rådene er ikke uoverstigelig for noen. Det er mange veier å gå. Noen får mulig noe mer å gjøre, andre ikke. Noen må trolig gjøre noe annerledes. 

Det foregår mye godt samarbeid mellom ansatte, bruker og pårørende på alle nivå i tjenestene. Samtidig vet vi at det flere steder er mulig å få til samarbeidet enda bedre og mer systematisk.

Nye råd løfter medvirkning på alle tjenestenivå

De elleve nasjonale faglige rådene gjelder i alle helse- og omsorgstjenester på rus- og psykisk helsefeltet. Rådene omhandler medvirkning på systemnivå, tjenestenivå og individnivå. Kompetanse, systematikk og struktur vektlegges.

I arbeidet med å ta rådene i bruk finnes det mange ressurser gratis tilgjengelig for ansatte i tjenestene, blant annet på ulike kompetansesenters nettsider, som Napha.no, Korus.no, RVTS.no, involvert.no, og på helsedirektoratet.no.

Vi i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (erfaringskompetanse.no) har også mye kunnskap og informasjon å tilby. Vi har blant annet laget en egen temaside om de nasjonale faglige rådene for medvirkning. Her har vi samlet rådene, nettsaker der rådene konkretiseres og eksemplifiseres, informasjon om verktøy som kan understøtte medvirkning, flere relevante nettforedrag og kunnskap om implementering. Vårt senter har også over år samlet og systematisert bruker- og pårørenderfaringer med tjenestene og har derfor mye oppsummert bruker- og pårørendekunnskap å videreformidle.

Rådene reduserer gapet mellom intensjon og erfaring

Forventningene og kravene om medvirkning er ikke nye, selv om rådene er det. De nye rådene fra Helsedirektoratet er utformet etter en omfattende prosess med innspill fra mange aktører. Forut for arbeidet var det påvist et gap mellom i hvilken grad ansatte mente de tilrettela for medvirkning og det brukerne erfarte. Dette gapet ville man bidra til å redusere. 

Andre mål er å skape en felles forståelse for hva medvirkning innebærer, styrke medvirkningen på alle nivå, redusere uønsket variasjon i muligheten for medvirkning og sikre god kvalitet i tjenestene. 

Rådene er ment som en hjelp til tjenestene om hvordan få til god, systematisk og strukturert medvirkning. Selv om rådene bygger på tidligere kunnskap, lovverk og føringer, vil de nye rådene kunne hjelpe tjenestene med å bli ytterligere bevisste på hva medvirkning innebærer og krever. Ansatte og ledere kan vurdere egen praksis opp mot standarden som legges, identifisere gap og forbedringsområder. 

I fulltekstversjonen av rådene finner man også begrepsavklaringer og rolleavklaringer som kan være nyttige når en skal etablere systematiske dialoger og samarbeid med brukere, pårørende og deres representanter.

Rådene krever justeringer i praksis og ledelse

De nye rådene kan kreve at helsepersonell justerer holdninger og samarbeidsformer med brukere, pasienter og pårørende. De kan måtte bidra til utvikling og gjennomføring av nye rutiner og i økt grad ta i bruk verktøy som behandlingsplan, individuell plan og strukturerte tilbakemeldinger i samarbeidet med brukerne.

Ledere må sikre at både de selv og ansatte har kunnskap om bruker- og pårørendemedvirkning, forstå begrunnelsene for dette og legge til rette for systematisk medvirkning lokalt. De bør samarbeide med både organisasjoner og ikke-organiserte brukere og pårørende. Endrings- og implementeringsarbeid må være godt forankret i ledelsen, som også har ansvar for kultur, holdninger og oppfølging. Rådene kan brukes for å begrunne tiltak overfor beslutningstakere.

Beslutningstakere må vurdere hvilke ressurser og hvilken innsats nye krav fra helsemyndighetene krever og sikre tilstrekkelig finansiering og støtte til ledere og tjenester for å gjennomføre endringene.

Vi håper de nye faglige rådene og våre ressurser på erfaringskompetanse.no kan være til nytte for ansatte på ulike nivå. Vårt ønske er å bidra til å opprettholde eksisterende og/eller utvikle gode medvirkningspraksiser. 

«Må vi gjøre mer nå da?» Tja, ikke alle, men noen må trolig gjøre noe mer eller noe på nye måter for å samarbeide mot enda mer treffsikre tjenester av god kvalitet.