For fire år siden begynte Elevombudet i Kristiansand å registrere andel elever som snakket om at de ønsket å dø når de var i kontakt med ombudet. 

Årsrapporten for 2024/2025 fra ombudet viser at antallet har økt fra 9 til 21 prosent på fire år. 

I fjor var tallet på 14 prosent.

Skremt elevombud

Denne utviklingen er i tråd med både vekst i selvmord i Norge og med det andre hjelpetjenester melder.

Elevombudet i Kristiansand er Tone Martha Sødal. Hun sier til Fædrelandsvennen at det hun ser skremmer henne.

– Ønsket om ikke å leve mer kommer ikke fra de aller yngste barna. Men noen av barna kan være åtte, ni år gamle, sier hun til NRK.

Grafen under er fra Elevombudets årsrapport for 2024/2025, og viser hvilke saker ombudet har jobbet med de fem siste årene:

Landets første elevombud

Tone Martha Sødal var landets første kommunale elevombud i Søgne for snart ti år siden. Nå er hun det for hele Kristiansand. Sødal er ombud for alle skolebarn og unge i kommunen opp til og med tiende klasse.

Mange av barna som sliter, har nevrodivergens som ADHD eller autisme. De opplever ikke å passe inn i skolens system. 

– Jeg erfarer at det elever etterspør mest, er voksne som rommer dem, og som tåler og forstår at de kan ha reaksjoner som er litt annerledes enn flertallet, sier Sødal til Sykepleien.

«Ombudet har kurs i selvmordsforebygging, og tåler når dyp smerte kommer til overflaten. Det er likevel en selvfølge å sikre at helsepersonell er inne i disse sakene», skrev ombudet i årsrapporten for 2023/2024. 

Stor saksmengde

I skoleåret 2023–2024 hadde elevombudet 4157 kontaktpunkter med elever og foresatte i 222 enkeltsaker. I tillegg håndterte hun 269 andre henvendelser. 

Siste skoleår hadde dette økt til totalt 4165 kontaktpunkter med elever og foresatte i 245 saker. I tillegg var det 270 andre henvendelser.

Elevombudet samhandler også med en rekke offentlige og frivillige samfunnsaktører.

– De får ikke kjeft i neste friminutt

Sødal sier til Sykepleien at helsesykepleierne ofte er nøkkelpersoner i vanskelige saker. 

– Når et barn har det vanskelig, er det vesentlig å kartlegge hvem av de voksne på skolen som barnet har tillit til. Det er gullet, for disse er i best posisjon til å kunne få frem barnets stemme i sakene, noe vi er pliktig til etter loven, og som er essensielt for å komme videre. 

Ofte er denne personen helsesykepleier, er Sødals erfaring.

– Når barn og ungdom synes det er vanskelig å være i klasserommet, kan det kjennes som et frirom å få lov å komme til helsesykepleiers kontor. Der kan eleven, i beste fall, være tilgjengelig for samtaler om forhold de trenger å lufte med en voksen, en voksen som de vet at de ikke får kjeft av i neste friminutt, forteller hun.

Sender henvisningsstøtte til fastlegene

Sødal opplever også at involverte helsesykepleiere er uunnværlige deltakere på samarbeidsmøter, der de bidrar inn med sitt unike faglige perspektiv.

– I samarbeid med spesialisthelsetjenesten har Kristiansand kommune utarbeidet et ganske så effektivt samhandlingsforløp for barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser, sier hun.

Som ledd i det samarbeidet sender helsesykepleier nå en samlet og forenklet henvisningsstøtte til fastlegene. 

– Det har effektivisert både fastlegenes og skolenes arbeid, og har gjort henvisningene til spesialisthelsetjenesten mer treffsikre, mener hun. 

– Det er mer vold i barneskolen

I et intervju med Fritidsnytt i februar i år fortalte Sødal om de negative trendene hun hadde sett i løpet av alle årene hun hadde vært elevombud:

– Det er mer vold i barneskolen spesielt. Det er også en økning av barn med diagnoser som sliter med å finne sin plass i fellesskapet. I ungdomstrinnet er det tendenser til mer rus og tøffere miljø. Flere barn sliter med økt fravær i skolen, spesielt etter pandemien. De vil på skolen, men får det ikke til. Og mobbetallene går opp over hele landet.