104 helsesykepleiere i 44 kommuner har registrert tidsbruken sin på jobb i skolehelsetjenesten i ti dager i 2023. Tverrsnittsstudien ble publisert i mai i tidsskriftet BMC Nursing av tre forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Folkehelseinstituttet. 

36 prosent tid blant elever/foresatte

Totalt ble over 41 000 ti-minuttintervaller registrert, fordelt på 21 ulike arbeidsoppgaver.

Dette er noen av resultatene:

• Direkte kontakt med elever og/eller foresatte: 36 prosent av tiden.
• Indirekte arbeid (administrasjon, møter, planlegging osv.): 64 prosent.
• 2 prosent av tiden brukes i skoleklasser og grupper med elever.
• En gjennomsnittlig helsesykepleier er synlig i skolemiljøet i kun 9 minutter i løpet av en arbeidsdag.
• 34 av de 104 helsesykepleierne var ikke synlig i miljøet i det hele tatt i løpet av de ti dagene med registrering.

Grafen viser tidsbruk for 21 arbeidsoppgaver:

– Det å møte alle er vår styrke

Leder for Helsesykepleierne NSF, Ann Karin Swang mener tallene er bekymringsfulle. Men hun er egentlig ikke så overrasket over tidsbruken på 36 prosent med elever og foresatte. 

– Jeg er mer bekymret for at vi bruker bare 2 prosent i skoleklasser eller grupper, og er bare 9 minutter synlig i barnas miljø per dag.

Hun begrunner det slik:

– Det å møte alle er vår styrke, og det er når vi får til disse universelle tjenestene at vi klarer å finne de som trenger noe ekstra, og kan sette inn tiltak tidlig.

– Tilstedeværelse redder liv

Swang mener at nettopp det å sette inn tidlige tiltak er både helsefremmende og forebyggende for større og sammensatte utfordringer i helse. Både der og da, og senere i livet. 

– De som trenger noe ekstra finner vi ikke i alle de møtene vi sitter i. Tilstedeværelse og åpen dør er kjempeviktig og blir svært ofte prioritert bort fordi det alltid «brenner» et annet sted.

Hun peker på at det er store forventninger til hva og hvor helsesykepleierne skal bidra, ikke minst i møter.

– Men det å være i miljøet slik at barn og unge kan se deg, snakke med deg og få tillit til deg, senker terskelen for å ta kontakt, gjerne spontant senere. Jeg vil si det så sterkt som at tilstedeværelse redder liv, og det er veldig underkommunisert.

Mange møter

– Er det en utvikling i denne tidsbruken sammenliknet med for 10–20 år siden?

– Det er vanskelig å si, for det er forsket lite på tjenesten vår, sier Swang. 

Hun peker på at satsingen på tjenesten, og da særlig skolehelsetjenesten, har økt fra 2013 og frem til i dag. 

– Men de lovpålagte oppgavene, og ikke minst forventninger fra samfunnet om hva vi skal bidra med, har også økt i samme periode.

Fra før har en Sintef-rapport fra 2020 vist at travle helsesykepleiere må prioritere bort lovpålagte oppgaver. 

Tidsstudien viser det samme, og Ann Karin Swang peker på at det med årene også har tilkommet mange møter.

– Det er en stor endring i møtefrekvensen fra jeg begynte å jobbe i tjenesten på 90-tallet og frem til i dag. 

– Hvordan da?

– Vi jobber mye mer tverrfaglig nå. Og det er bra. I hvert fall når det fungerer. Men tverrfaglig samhandling er ressurskrevende, derfor er det viktig med god struktur og progresjon og at de rette fagfolkene er på plass. 

– I mellomtiden går den barndommen

– Rent generelt vil jeg si at det er for mange møter, også for mange møter uten mål og mening, sier Swang. 

Da tenker hun særlig på tverrfaglige møter i sammensatte, komplekse saker. 

– De som møter opp, må kunne ta noen beslutninger eller ha noe å tilby eller fortelle. Man må enes om tiltak som skal i gang og hvem som har ansvar for hva. Og så må det evalueres i neste møte. Det er altfor lite progresjon i mange saker. I mellomtiden går den barndommen.

Swang mener at tidsstudien tydeliggjør at de må tørre å stille spørsmål om alle møtene er nødvendige.

– Ungdom kan miste tillit

Også førsteforfatter og forsker Gunhild Hustad ved USN er bekymret over tidsbruken som kommer frem i studien:

– Når helsesykepleier ikke er til stede i skolegården, klasserommene eller på kontoret, blir det vanskelig for elevene å ta kontakt. En utilgjengelig tjeneste kan føre til at ungdom mister tillit til at de kan få hjelp når de trenger det, sier hun til Stavanger Aftenblad [kun for abonnenter].

Hennes inntrykk er at helsesykepleierne ønsker å være mer synlige i miljøet, men at de må prioritere hardt blant et stadig økende antall arbeidsoppgaver.

En presset tjeneste

Til Forskning.no sier Hustad at både lovverk og retningslinjer legger vekt på at skolehelsetjenesten skal jobbe helsefremmende og forebyggende for hele grupper og klasser. 

Men studien viser at dette er oppgaver som ikke blir prioritert.

Forskeren peker på at en mulig forklaring kan være reguleringen av tjenesten: Lovverket sier at helsesykepleier skal ha undervisning i klasser, men kun dersom skolen ønsker dette.

Altså er helsesykepleier og skole ulikt regulert.

Når andre oppgaver står i kø og det er en presset hverdag kan en slik regulering være et hinder for å utføre oppgaver som krever godkjenning fra andre, skriver Forskning.no. 

Tidsregistreringen viser også at helsesykepleiere tar kortere lunsj enn en halvtime. I tillegg utfører mange også andre oppgaver samtidig som de spiser lunsj.

Det kjenner Swang seg godt igjen i.

– Mange helsesykepleiere jobber også godt utover vanlig arbeidstid, ofte uten å få noe igjen for det. De har ikke samvittighet til å la være, sier hun. 

Tre forbedringsforslag

Både Swang og forskerne mener det er mulig å frigjøre mer tid til samtaler med elever og tilstedeværelse i skolemiljøet.

– Allerede i 1957 var det en studie i USA som sa at tjenesten kan forbedres ved bruk av assistenter til administrative oppgaver. Det er like relevant 70 år etter, sier Gunhild Hustad til Forskning.no. 

Til Sykepleien ramser hun opp tre forslag for at skolehelsetjenesten i større grad kan prioritere helsefremmende og forebyggende arbeid:

• Muligheter for forenkling og fordeling av administrative oppgaver og møter.
• En bedre regulering av tjenesten.
• Muligheter for økte ressurser som står i forhold til økende mengde arbeidsoppgaver.

Ann Karin Swang er helt enig med Hustad.

– Vi har etterlyst hjelp til administrative oppgaver i mange år. Og legeressursen vi hadde på 90-tallet i skolehelsetjenesten er smuldret bort uten å bli erstattet. En bedre regulering av tjenesten må til, sier hun.