De var først ute med nytt opplegg for dialysepasienter

Han syntes det var nytt og skremmende.

– Jeg tenkte: Hva går jeg til? 

Vi er på nyremedisinsk avdeling på Akershus Universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog. Her ligger dialyseavdelingen, som er blant de største av sitt slag i landet. 110 pasienter får dialysebehandling her hver uke.

Ahus var først ute i Norge med et helt nytt opplegg for dialysepasienter. Det er et introduksjonsprogram som skal gjøre dialysebehandlingen bedre for alle parter.

Først ut i Norge

På en av pasientplassene i rommet ligger Tom Christian Brachel (80). Han er tilkoplet en dialysemaskin, og startet opp med introduksjonsprogrammet i høst. 

For ham var det veldig viktig å møte de samme sykepleierne. Det ga et tillitsforhold i starten.

Han legger til:

– Jeg har aldri følt meg utrygg her, de har gode rutiner.

Nå kommer han til dialyse tre ganger i uken. Behandlingen vil vare livet ut.

Starten

De startet så smått å lage et introduksjonsprogram for dialysepasienter for to-tre år siden. 

Hvordan kunne de systematisere all informasjonen til pasientene? 

– Det startet der, sier Lina Krogvold Synstad.

Hun er sykepleier ved nyremedisinsk avdeling.

Introduksjonsprogrammet ble kalt «Startblokka». 

Det ble til ved at tre sykepleiere og ledergruppen la om arbeidsstrukturen. De laget sjekklister som kartlegger pasienten. Listene er kjernen i introduksjonsprogrammet. Det varer i seks uker. Om pasienten er trygg, avsluttes innføringen etter fire uker.

Fast rom og faste sykepleiere

Alle pasientene de tror vil trenge dialyse over tid, deltar i introduksjonsprogrammet. 

Sykepleier Ane Beate Nygård Skaug viser rommet som har fire plasser med dialysemaskiner.

Skaug er en av sykepleierne pasienten møter på dagtid, også i helgene. 

«Startblokka» ble utprøvd i et års tid, og avdelingen så at det fungerte. Nå er de seks sykepleiere i turnus for å ta imot nye pasienter, pluss en tilknyttet lege.

Pasientene tas imot på fast rom i enden av avdelingen, skjermet fra alt annet som foregår. De har også mulighet til å behandle i enerom hvis det er behov. For eksempel ved smitte.

– Det skal være forutsigbart å komme til behandling, sier Synstad.

Hun har jobbet med «Startblokka» fra de startet opp.

Viktig å trygge pasienten 

Oppstart i uke én begynner med omvisning. Pasienten blir kjent med dialysemaskinen, og første behandling med hemodialyse starter opp. 

– Det viktigste med den første uken er å trygge pasienten, sier Skaug.

Hun forteller at det er veldig individuelt hvordan oppstarten oppleves av pasienten. Noen er veldig redde. De må «lande» før det pøses på med altfor mye informasjon, forteller hun. 

Pasientene er i alle aldre og kjønn. 

– De eldre pasientene kan være lei seg. Dette var ikke hvordan livet skulle bli. Nå skulle pensjonistlivet leves, men så ble det tre dager i uka med dialyse på Ahus, sier Synstad.

De fleste pasientene får dialyse tre dager i uken. Noen kommer også en fjerde gang, for å komme godt i gang når formen er dårlig.

Gjør det du pleier inntil videre

Hvor mye kan jeg drikke? Hva kan jeg spise? Kan jeg få ny nyre? Hvilken behandling?

Det er noen av de vanligste spørsmålene pasientene stiller når det er klart at de må til dialyse i lang tid fremover.

– Vi legger ikke store restriksjoner for pasienten om drikke og mat før vi ser at det er behov for det, sier Nygård Skaug.

– Er nyresvikten blitt kronisk, vil de fleste pasientene ha dialyse livet ut. Dette informeres pasienten om.

Om det er mulig å transplantere, kommer an på sykdom og om pasienten er frisk nok. Å finne ut dette er en lang prosess med mange undersøkelser. Venteliste på ny nyre er rundt to år.

Bakgrunnen for nyresykdommen varierer veldig, så behandlingsformen må tilpasses person og sykdom.

Sjekklistene

Dialysebehandlingen tar fire timer. Dette er en maraton for kroppen. Det er vanlig å bli sliten. I løpet av dialysen filtreres om lag 70 liter væske igjennom hver nyre.

– Vi som har friske nyrer, tenker ikke over hvor mye de jobber, sier Synstad.

Under behandlingen går sykepleierne gjennom sjekklistene med pasienten. De huker av etter hvert som de går frem i listen. 

– I løpet av ukene fanger vi opp mye. Vi blir kjent med pasientene på en helt annen måte enn vi klarte før. Vi svarer på spørsmål underveis og sikrer medbestemmelse. 

Sjekklistene kartlegger: 

• Alder
• Skrøpelighetsvurdering, mental og fysisk helse
• Hvilken behandling er best i forhold til sykdom og fleksibilitet i hverdagen
• Hvem er pårørende
• Nettverket rundt pasienten
• Hjemmesituasjon
• Medisiner

Sykepleierne lager en behandlingsplan sammen med pasient og pårørende.

Avdelingen har hatt besøk fra andre dialyseavdelinger for å lære om «Startblokka». 

Ahus var først ute, men nå har både St. Olavs hospital og Sykehuset Østfold Kalnes sykehus vært på besøk.

Sykehuset tilbyr minimum

Etter introduksjonsprogrammet flytter pasienten ut i dialyseavdelingen. Der får de en primærsykepleier.

Hemodialyse tre dager i uken er minimum av hva de fleste pasientene trenger.

– Jo mer dialyse man tar, jo bedre er det for pasienten, forklarer Skaug.

Kan pasienten ta dialyse selv i eget hjem, er det mer fleksibelt.

Både hemodialyse og peritonealdialyse kan benyttes som hjemmebehandling.

I utgangspunktet kan alle som ønsker det, behandle seg selv i eget hjem. Sykehuset prøver så langt det går å legge til rette for det. 

– De som tar hemodialyse hjemme, tar mer dialyse enn sykehuspasientene, noen kjører om natten. Da har de hele dagen fri, sier Skaug.

Sykehuspasientene har faste dager til faste tider. 

– De må komme uansett om de har lyst å reise på hytta. Det demper det sosiale livet, sier Nygård Skaug.