Fryktkultur: Helsepersonell forteller at ledelsen har fått tilgang til e-post og sms

TIPS OSS  Vet du noe om denne saken? Send oss en e-post.

I dag publiserte Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) rapporten: «Trygg pasientbehandling krever et åpent ytringsklima».

Bakgrunnen er bekymringsmeldinger fra helsepersonell som opplever at det er utrygt å si fra om kritikkverdige forhold, og at det ikke nytter å si ifra.

Fryktkultur 

Ukom har gjennomført intervjuer med helsepersonell som har meldt bekymring om forhold på arbeidsplassen. Flere av informantene har vært eller er sykmeldte som direkte følge av situasjonen de står i. 

Her er noe av det de melder om:

• Alvorlige uønskede hendelser og nesten-hendelser blir møtt med negative reaksjoner fra avdelings- og klinikkledelse selv om de mener hendelsene er varslingspliktige.
• Informantene forteller om arbeidsmiljø preget av frykt og sanksjoner, der medarbeidere får munnkurv og forbud mot å kommunisere med hverandre.
• Noen informanter forteller om tilfeller der ledelsen får tilgang til e-post og sms-kommunikasjon.
• Informantene forteller også at det blir iverksatt kartlegginger av arbeidsmiljøet som ikke blir gjort tilgjengelig for medarbeidergruppen.
• Medarbeidere blir fratatt arbeidsoppgaver, og omorganiseringer blir iverksatt på kort varsel uten reell involvering.
• Andre eksempler på reaksjoner kan være at tilbud om stilling blir trenert og at ansatte ikke får forespørsler som før, for eksempel om ekstravakter eller deltakelse på relevante møter.
• Informantene forteller om alvorlige hendelser for pasienter som de mener kan knyttes til konsekvenser av dårlig ytringsklima. Informantene viser for eksempel til tilfeller av forsinket diagnostikk og behandling som har ført til alvorlig skade på pasienter. De ser det som en konsekvens av at helsepersonell er fratatt oppgaver og ansvar, og at det ikke er satt inn erstatter eller at det har tatt lang tid å få på plass en slik.
• Informantene forteller at de opplever at det er utrygt å ta opp temaet arbeidsmiljø i plenum.
• Andre forteller at medarbeidere blir «kalt inn på teppet» dersom de tar opp bekymringer, eller de kan blir uthengt i fellesmøter.

Viktig for pasientsikkerheten

Synnøve Serigstad er fagdirektør for undersøkelsesmetode og læring, og er en av dem som har laget rapporten.

– Hvorfor er et godt ytringsklima så viktig? 

– Det er avgjørende for pasientsikkerheten. Når ansatte opplever psykologisk trygghet og ytringseffektivitet – altså at det både er trygt og nytter å si ifra – blir det lettere å fange opp og lære av uønskede hendelser, sier Serigstad.

Hun mener det bidrar til bedre beslutninger, mer åpenhet og kontinuerlig forbedring i tjenestene.

Sykepleiere har plikt til å melde

For noen år tilbake var det populært å si at sykepleiere var pasientens advokat.

– Skal sykepleiere sette lojalitet til pasientens beste over lojaliteten til arbeidsgiver? 

– Rapporten viser at mange helsepersonell tror at lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver begrenser ytringsfriheten mer enn den faktisk gjør. Dette kan hindre viktig informasjon i å komme frem, sier hun.

Serigstad minner samtidig om at ytringsfriheten er grunnlovsfestet.

– Helsepersonell har både rett og plikt til å si ifra om forhold som kan true pasientsikkerheten, sier hun.

Ukom mener derfor det er viktig å øke kunnskapen om at rommet for å ytre seg er større enn det mange kanskje tror. 

Ansatte er redde for sanksjoner

I rapporten kommer det frem at mange ansatte er redd for sanksjoner og manglende støtte om de sier sin mening. 

Synnøve Serigstad har eksempler på det:

– Når ansatte som sier ifra om kritikkverdige forhold blir omtalt som «vanskelige», får munnkurv, forbud om å kommunisere med hverandre og fratatt arbeidsoppgaver. Noen blir sykmeldt, andre sier opp, og mange resignerer og slutter å si ifra. De som fortsetter å ytre seg, kan bli stemplet som aktivister, og det kan bli stilt spørsmål ved deres motiver.

«Farlig» taushet

I rapporten pekes det også på at dårlig ytringsklima kan føre til pasientskader, forsinket behandling og økt sykefravær. 

– Dersom det blir lagt lokk på informasjon som er viktig for pasientbehandlingen, kan det være kritisk, advarer Serigstad.

– Hva er de viktigste årsakene til at en arbeidsplass har dårlig ytringsklima? 

– Det er flere faktorer som spiller inn: Stramme økonomiske rammer og høyt arbeidspress preger helse- og omsorgstjenesten. I en slik situasjon er et åpent ytringsklima ekstra viktig, men samtidig enda vanskeligere å ivareta, sier hun.

Trange økonomiske rammer kan også påvirke ytringsbetingelsene i negativ retning, påpeker fagdirektøren.

– Økt tempo på arbeidsplassen kan i seg selv føre til at det blir mindre tid til diskusjoner. Våre informanter opplever at krav til å holde seg innenfor økonomiske rammer, ofte kan trumfe faglige og etiske diskusjoner.

Rollekonflikter og uklare forventninger, samt ufin kommunikasjon, er andre faktorer som spiller inn på om det er lett eller vanskelig å si ifra om ting, ifølge rapporten.

Ytringsklima og god meldekultur går hånd i hånd

En arbeidsplass bør styrke lederskap som fremmer åpenhet og trygghet, pasientsikkerhet og ytringsklima, er rådet fra Serigstad.

Hun mener det også er viktig at arbeidsplassene øker bevisstheten om de juridiske rammene som er for ytringsfrihet.

– Et åpent ytringsklima er en forutsetning for god meldekultur og læring, både på det enkelte arbeidssted og for helse- og omsorgstjenesten med tilhørende forvaltningsorgan, sier hun og legger til:

– Tilbakemeldinger fra medarbeidere, pasienter og pårørende er avgjørende for å kunne vite hva som fungerer bra eller dårlig og hvilke forbedringstiltak som bør iverksettes. Dermed blir ytringsklimaet avgjørende for arbeidet med pasientsikkerhet. 

Hun håper rapporten gir medarbeidere, ledere og beslutningstakere et utgangspunkt for samtaler og refleksjoner rundt ytringsklima og hvordan det påvirker pasientsikkerheten.

Du finner hele rapporten her.