fbpx Lønnsoppgjøret: – Når prinsippene blir viktigere enn fornuften Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret: – Når prinsippene blir viktigere enn fornuften

ØKONOMISK GODTGJØRELSE: Skal sykepleierne være garantister for å holde samfunnet noenlunde åpent, må også rammene være slik at noen tar dette ansvaret, skriver NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

– Ser ikke NHO at verden og rammebetingelsene har endret seg de siste månedene, spør NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

I Af­ten­pos­ten ser NHO seg nødt til å po­eng­te­re at sy­ke­plei­er­ne ikke skal få noe eks­tra. Ar­gu­men­ta­sjo­nen vi­ser til front­fags­mo­del­len, og «Lier-Hansen fryk­ter hva som kan skje der­som vi end­rer for mye». Kjæ­re vene! Hvis ikke NHO ser at ver­den og ram­me­be­tin­gel­se­ne har end­ret seg de siste må­ne­de­ne – ja da er det vir­ke­lig grunn til frykt i norsk næ­rings­liv.

Sjel­den har sam­men­hen­gen mel­lom BNP (brutte nasjonalprodukt) og ka­pa­si­tet i hel­se­sek­to­ren vært kla­re­re. In­gen øns­ker pan­de­mi­er, men ak­ku­rat nå er det rea­li­te­ten vi for­hol­der oss til. Gjen­nom fle­re år har eks­per­ter, blant an­net Ver­dens hel­se­or­ga­ni­sa­sjon, vars­let om at nett­opp pan­de­mi ut­gjør den stør­ste ri­si­koen for be­folk­nin­gens hel­se og lan­dets øko­no­mi med po­ten­si­elt lang­va­ri­ge kon­se­kven­ser.

Ned­steng­nin­gen vi har måt­tet gjen­nom­fø­re, hen­ger sam­men med hel­se­tje­nes­tens ka­pa­si­tet, som er re­du­sert på grunn av man­gel på livs­nød­ven­dig sy­ke­plei­er­kom­pe­tan­se. Der­for øker nå et­ter­spør­se­len et­ter sy­ke­plei­e­re. Sam­ti­dig er til­bu­det av sy­ke­plei­e­re lite – og syn­ken­de. Det er kri­tisk man­gel på sy­ke­plei­e­re, og ord­fø­re­re fra alle kom­mu­ner be­skri­ver sy­ke­plei­e­re som den yr­kes­grup­pen det er mest kre­ven­de å re­krut­te­re.

Lønn må bli en del av løs­nin­gen

Det enes­te an­svar­lige på veg­ne av be­folk­nin­gen er å sik­re et stør­re «til­bud» av sy­ke­plei­e­re. In­gen kan tvin­ges til å jobbe som sy­ke­plei­e­r. In­gen kan tvin­ges til å gå inn i ar­beids­si­tua­sjo­ner med økt ri­si­ko. Skal sy­ke­plei­er­ne være ga­ran­tis­ter for å hol­de sam­fun­net noen­lun­de åpent, må også ram­me­ne være slik at noen tar det­te an­sva­ret. Det enes­te al­ter­na­ti­vet er å gjø­re det mer fris­ten­de el­ler i det mins­te le­ve­lig å være sy­ke­plei­er. Et be­ty­de­lig mid­del er åpen­bart lønn, og før el­ler si­den blir lønn også en del av løs­nin­gen.

Det eneste ansvarlige på vegne av befolkningen er å sikre et større ‘tilbud’ av sykepleiere.

Spørs­må­let er ikke om, men når sy­ke­plei­er­ne blir øko­no­misk godt­gjort og hva som er den sam­funns­øko­no­mis­ke beste løs­nin­gen. Er det lønn nå som si­tua­sjo­nen fore­lø­pig er un­der noen­lun­de kon­troll, el­ler er det senere når kri­sen slår enda har­de­re, et­ter­spør­se­len et­ter sy­ke­plei­er­nes kom­pe­tan­se er enda høy­ere og til­bu­det enda mind­re?

Her er man alt­så i en si­tua­sjon hvor det lig­ger en po­ten­si­ell vinn-vinn-si­tua­sjon, hvor ar­beids­gi­ver­si­den pro­fit­te­rer på å gi sy­ke­plei­er­ne høy­ere lønn. NHO vars­ler li­ke­vel nei (Af­ten­pos­ten, bak be­ta­lings­mur) på prin­si­pi­elt grunn­lag, selv før ta­riff­opp­gjø­ret er star­tet. Det er in­gen for­nuf­tig grunn til at ikke Norge skal ha ver­dens beste hel­se- og vel­ferds­tje­nes­ter. Den mest kri­tis­ke fak­to­ren er til­strek­ke­lig an­tall sy­ke­plei­e­re på jobb.

Vel­ger NHO å over­se det­te?

Er NHO red­de for and­re og stør­re yr­kes­grup­per? Er de så pres­set at de til og med ser seg tjent med å lek­ke til pres­sen at de har vur­dert lønns­lov (Af­ten­pos­ten, bak be­ta­lings­mur). Lier-Hansen ber om at det må bli fær­re i of­fent­lig sek­tor (Af­ten­pos­ten, bak be­ta­lings­mur), som vik­tig­ste bi­drag i ko­ro­na­dug­na­den. Vi har hørt my­ten om at pri­vat næ­rings­liv er in­no­va­tivt, men her er det in­gen i NHO som ten­ker nytt el­ler or­ker be­last­nin­gen ved å møte en ukjent og end­ret vir­ke­lig­het med nye løs­nin­ger.

Leg­ger ar­beids­gi­ver­ne til grunn at sy­ke­plei­e­re stil­ler opp uan­sett? Jeg har hørt gjen­tat­te gan­ger i det siste at en streik i en na­sjo­nal kri­se vil føre til ti­de­nes skra­pe i om­døm­me­lak­ken. Lier-Hansen sier at streik ikke vil bli for­stått.

Jeg ma­ner ikke til streik og er hel­ler ikke vel­dig be­kym­ret for den omdømmeknekken. Jeg har til­tro til at be­folk­nin­gen skjøn­ner at det­te ikke hand­ler om at sy­ke­plei­er­ne øns­ker å ut­nyt­te si­tua­sjo­nen til egen vin­ning el­ler pro­fitt. Vi er 120 000 sy­ke­plei­e­re som er en del av be­folk­nin­gen, med part­ne­re som er per­mit­tert el­ler som eier en be­drift som de sli­ter med å be­va­re. Part­ne­re som like fullt ser an­sva­ret og ri­si­ko­en som sy­ke­plei­er­ne tar og nød­ven­dig­he­ten av å ha nok sy­ke­plei­e­re på jobb – både for be­folk­nin­gens hel­se og for sam­fun­nets øko­no­mi.

Jeg har til­tro til at de al­ler fles­te skjøn­ner at sy­ke­plei­e­ren går inn i det­te med de beste in­ten­sjo­ner og for­sø­ker å vise an­svar­lig­het og kon­struk­ti­vi­tet. Jeg har til­tro til at be­folk­nin­gen for­står og ikke minst mis­li­ker at si­tua­sjo­nen vi har hav­net i skyl­des en sy­stem­svikt og åre­vis med mang­len­de pri­ori­te­ring av nøk­kel­per­so­nell i hel­se­sek­to­ren.

I et tid­li­ge­re in­ter­vju har jeg svart at den jeg helst vil bli sit­ten­de fast i hei­sen med, er Alm­lid el­ler Lier-Hansen fra NHO. Nå er det på tide å finne den hei­sen. NSF øns­ker å være en kon­struk­tiv part. Da må vi for­ven­te kon­struk­ti­vi­tet til­ba­ke fra ar­beids­gi­ve­re, og ikke tan­ke­tomt slud­der.

Les også:

Norsk Industri-general avviser sykepleiernes lønnskrav

Stein Lier-Hansen
SNART LØNNSOPPGJØR: Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen mener norsk økonomi er i så dårlig forfatning at man helst skulle gått ned i lønn. Foto: Kristian Hansen

Sykepleierne, som har stått i front under pandemien, har krevd et ekstra lønnsløft. Lederen av Norsk Industri mener det er en svært dårlig idé.

3. august skal Lier-Hansen og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri gjenåpne årets lønnsoppgjør sammen med motpartene i frontfagene, Fellesforbundet (LO) og Parat (YS). Forhandlingene ble satt på pause da landet ble pandemistengt i mars.

Lier-Hansen skrur forventningene kraftig ned før årets lønnsoppgjør. Det er ingen automatikk i stadig økt kjøpekraft, sier han. Norsk Industri-sjefen tegner et mørkt bilde av norsk økonomi og norsk industri i forkant av oppgjøret.

– Vi trenger egentlig å forhandle lønna ned, sier Lier-Hansen til NTB.

– Har vel fått overtidsbetalt

Om sykepleiernes ønske om å få et ekstra godt oppgjør som belønning for innsatsen under pandemien, sier han dette:

– Jeg er enig i at sykepleierne har jobbet hardt og gjort en kjempejobb, men det regner jeg med at de har fått overtidsbetalt for. Det at du har jobbet hardt ett år, betyr jo ikke at du skal ha en spesiell lønnsutvikling for all fremtid, sier han.

Larsen: – Lier-Hansen misforstår

I en kommentar til dette sier Norsk Sykepleierforbunds (NSF) leder Lill Sverresdatter Larsen at Lier-Hansen har misforstått hennes budskap. 

– Argumentet mitt handler ikke primært om den ekstraordinære innsatsen og smittefaren som personell i førstelinja har ytt i denne saken. Norge har i mange år hatt stor sykepleiermangel, dokumentert over flere år som den yrkesgruppen det er størst mangel på. Mangelen på intensivsykepleiere er bare ett eksempel. Mangelen på kvalifisert personale gjør hele samfunnet mer sårbart i en slik situasjon, og en satsing på sykepleierne ville gjort oss i stand til å møte en slik situasjon bedre neste gang. Da unngår vi unødig lange nedstengninger av samfunnet med alvorlige følger for næringslivet, sier Larsen til Sykepleien.

Larsen deler Lier-Hansens bekymring for økonomien, men mener likevel at frontfagsmodellen ikke er til hinder for at noen kan få mer.

– Det er mulig å si at noe må samfunnet investere i nå, disse investeringene kan ikke vente, og det at vi bestemmer oss for å gjøre dette, trenger ikke rokke ved frontfagsmodellen som sådan. Dette kunne også Lier-Hansen sagt i denne sammenhengen. I stedet velger han motsatt, sier NSF-lederen.

LO vil ikke koronajustere kravene

Partene venter nå på nye oppdaterte tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som kommer fredag. Særlig blir nye prognoser for prisstigningen viktig.

For arbeidstakersiden er det alltid et mål å få et resultat over prisstigningen for å sikre økt kjøpekraft. LO vedtok før koronaen krav om økt kjøpekraft. Fellesforbundets leder Jørn Eggum uttalte til NTB i forrige uke at han ikke ser noen grunn til å koronajustere kravene.

Det er ikke Lier-Hansen enig i:

– For meg er det ikke noe automatikk i at vi stadig skal ha økt kjøpekraft. Vi mener kjøpekraften i Norge er stor, kontrer han.

– Streik vil ikke bli forstått

– Å skulle gjennomføre lønnsforhandlinger i den krisesituasjonen Norge og verden nå er i, det er som et lite eksperiment. Det blir uhyre spesielt, konstaterer Stein Lier-Hansen til NTB.

– Frykter du for streik siden dere har så lite å gi?

– I den situasjonen landet er i nå, tror jeg ikke en streik ville blitt forstått. Det å starte en streik i en sånn situasjon vil for meg være en veldig klar pekepinn på at trepartssamarbeidet ikke har fungert, og at vi ikke klarte å håndtere forhandlingsinstituttet i en ekstraordinær situasjon, sier Lier-Hansen.

Vil ikke «åpne godteposen»

Årets oppgjør er et såkalt forbundsvist hovedoppgjør, som innebærer at man kan forhandle om andre ting enn bare lønn innenfor de ulike tariffområdene. Norsk Industri-sjefen heller imidlertid kaldt vann i årene til dem som håper på vesentlige endringer i avtalene i år.

– Vi som frontfag forhandler først. Min frykt er at dersom vi endrer for mye, så vil alle de andre ha argumenter for å endre, og da kan hele denne vanskelige situasjonen komme helt ut av kontroll. Vi kan ikke ta sjansen på at frontfagene «åpner godteposen», sånn at alle kan komme og forsyne seg, sier han.

– God kjøpekraft i Norge

Resultatene fra lønnsoppgjørene i de andre nordeuropeiske landene vil bli avgjørende for hva Norsk Industri kan akseptere av krav.

– Vi ligger allerede rundt 30 prosent over våre konkurrenter i timelønnskostnader, så vi må få til et lønnsoppgjør som ligger under det våre konkurrentland gir, ellers så svekker vi konkurranseevnen ytterligere, sier Lier-Hansen.

Her er de viktigste datoene i årets utsatte tariffoppgjør:

Årets lønnsoppgjør ble satt på pause da landet ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien.

3. august: Oppgjøret starter igjen med partene i konkurranseutsatt industri i det såkalte frontfagsoppgjøret. Fellesforbundet i LO, Parat i YS og Norsk Industri i NHO er parter.

Andre viktige datoer i årets oppgjør:

19. juni: Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger frem oppdaterte tall om norsk økonomi, som vil være et viktig premiss for årets oppgjør.

26. juni: NHOs representantskap gjennomgår sin forhandlingsinstruks.

21. august: Forhandlingsfrist i frontfagsoppgjøret. Hvis forhandlingene ikke når frem, vil oppgjøret gå til mekling ledet av riksmekler Mats Wilhelm Ruland.

25. august: Oppgjøret i Spekter-området i staten starter (med reservedato 26. august).

1. september: Oppgjøret i staten starter. Her forhandler hovedsammenslutningene med arbeidsgiverne i staten representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

3. september: Kommuneoppgjøret starter.

15. september: Forhandlingsfrist i stat- og kommuneoppgjørene.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, som for eksempel arbeidstid, velferdspermisjoner, tillegg m.m.