fbpx For lite tid til sykepleie Hopp til hovedinnhold

For lite tid til sykepleie

Fagutvikler Ullevål sykehus Fagutvikling Dokumentasjon
ICNP: Sandefjord har innført et klassifikasjonssystem for sykepleiepraksis (ICNP). NSF-leder Eli Gunhild By mener at det kan brukes til å planlegge hvilke oppgaver som krever sykepleier, og hvilke oppgaver andre yrkesgrupper kan ta seg av. Arkivfoto: Bo Mathisen

Det er alarmerende at sykepleiere bruker tiden sin på rengjøring og praktisk arbeid, og det på bekostning av sentrale sykepleieoppgaver.

Dette er et innlegg fra NSF. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Noen ganger holder det ikke med sykepleiefaglige kunnskaper, det trengs noe mer, erfarte jeg som sykepleier på Radiumhospitalet. I møte med pasienter med lymfekreft måtte jeg ta i bruk kunnskaper jeg ikke visste jeg hadde.

Engelsk fotball kunne jeg fint lite om, men det kunne likevel være en døråpner for å få unge menn til å åpne seg. For eldre pasienter kunne en opprydding i nattbordskuffen og litt småprat være det som skulle til. For pasienter som gjennomgår langvarig behandling, er tillit til sykepleierne avgjørende, men det kan være mange måter å oppnå den tilliten på.

Tidstyver

Ikke-pasientnære oppgaver som rydding og vasking av nattbord, kan i noen sammenhenger være døråpnere, men det kan også være tidstyver. Over 2000 sykepleiere i både kommune- og spesialisthelsetjenesten har svart på hva de bruker tiden sin på i en ny undersøkelse gjennomført av Sykepleien. Undersøkelsen viser at sykepleiere bruker uforholdsmessig mye tid på rydding, vasking, tilbereding av mat, reing av senger, vanning av blomster med mer. I tillegg tar de på seg vaktmesteroppgaver og portørtjenester. Oppgaver enhver kan gjøre, men som i stor grad tilfaller sykepleiere.

Sykepleierne har også svart på hva de burde bruke tiden sin på, og som dere kanskje vet; det er ikke samsvar mellom hva tiden faktisk brukes til, og hva sykepleierne mener den burde vært brukt til. Sentrale sykepleieoppgaver blir satt på vent, fordi ikke-pasientnære oppgaver spiser av tiden deres.

På tide med en opprydding

Samtidig vokser sykepleiernes ansvarsområder. Flere pasienter får avansert behandling, både hjemme og i sykehjem. Pasientene er eldre og sykere enn før, mange har et sammensatt sykdomsbilde som krever tett oppfølging og observasjoner over tid. Kommunene er ikke rustet til å ta imot disse pasientene og halvparten av kommunene har ikke nok sykepleiere.

Det er absurd: Vi er i en situasjon med sykepleiermangel, samtidig som tilgjengelige sykepleierressurser brukes til rengjøring og matlaging. Det er på tide med en opprydding. Hvilke oppgaver skal sykepleiere utføre, og hvilke skal andre ta seg av?

Verktøy som virker

I 2017 besøkte jeg Sandefjord kommune og fikk se hvordan de brukte veiledende planer med internasjonalt klassifikasjonssystem for sykepleiepraksis som (ICNP) i sykepleiedokumentasjonen. Sandefjord var en av fem kommuner som prøvde ut ICNP i samarbeid med Sykepleierforbundet. Med ICNP er det mulig å dokumentere sykepleierdiagnoser, intervensjoner og praksis ved hjelp av koder, og det uten bruk av fritekst.

Det var imponerende å se hvor effektivt verktøyet var i bruk. Sykepleierne i Sandefjord har svært gode erfaringer med verktøyet og kunne fortelle at ICNP har bidratt til økt pasientsikkerhet og kvalitet. ICNP gir helsepersonell et felles språk og er en støtte i planlegging og dokumentasjon. Det bidrar til bedre arbeidsprosesser og gir god oversikt over pasientens status og behov for helsehjelp. Verktøyet gir beslutningsstøtte og kan brukes til å planlegge hvilke oppgaver som krever sykepleier og hvilke oppgaver andre yrkesgrupper kan ta seg av. Med andre ord: Det kan bidra til å frigjøre sykepleieressursene og få brukt dem der det er størst behov. Jeg tror det er et stort potensial i å innføre ICNP på landsbasis, også med tanke på fordeling av ansvar og oppgaver.

Lederansvar

Debatten om ressurser og fordeling av oppgaver har en tendens til å bli svart/hvitt. Det handler ikke bare om hvem som skal gjøre hva, men også om hvor vi jobber og hvilken setting vi er i. Sykepleiernes primæroppgave er å ivareta pasientens grunnleggende behov, noe som kan variere. Sykepleiere må si klart ifra når ikke-pasientnære oppgaver går på bekostning av sykepleieoppgaver. Lederne har det største ansvaret: De må prioritere og være tydelige på hva sykepleiere skal bruke tiden sin på og ikke. Sykepleiere er mangelvare, og ikke en ressurs det kan sløses med.

Kommunal leder: – Ja, jeg setter sykepleiere til å styre kjøkkenet

I TURNUSEN: Kjøkkentjeneste er i turnusen på KAD 3. Denne dagen er det sykepleier Karianne Bekkelund som må til pers. Foto: Ann-Kristin B. Helmers

En dag i uken har sykepleierne kjøkkentjeneste. – Det må jeg for å få helgene til å gå opp, sier Gry Knutzen, seksjonsleder på kommunal døgnenhet på Aker.

Det skramler i oppvask og suser i vannrør inne på kjøkkenet på KAD 3, Oslos kommunale døgnenhet.

Klokken nærmer seg tre, og sykepleier Karianne Bekkelund kan snart sette det siste brettet inn i oppvaskmaskinen før hun rydder og går av vakt. Hele vakten har hun brukt på kjøkkenarbeid.

– Helt greit med variasjon

– Jeg liker det faktisk, sier Bekkelund.

– Så lenge jeg har tid til det, synes jeg det er helt greit med variasjon i arbeidsoppgavene. Det kan være deilig å trekke seg tilbake fra pasientomsorgen av og til.


Les også: 6 av 10 sykepleiere bruker daglig tid på oppgaver de mener andre burdre utføre


– Selv om det er nok å gjøre her på kjøkkenet, opplever jeg noen ganger at jeg får hentet meg inn litt på en slik vakt. Men jeg vet det er delte meninger om det på avdelingen. Noen liker ordningen, andre ikke, sier hun.

Hvis slike oppgaver kommer oppå en travel vakt, blir det en byrde.

Karianne Bekkelund, sykepleier

– Blir byrde om det er tidspress

Bekkelund er imidlertid helt klar på at tid til å gjøre kjøkkenarbeidet er en forutsetning for den positive innstillingen:

– Hvis slike oppgaver kommer oppå en travel vakt, blir det en byrde, sier hun, og forteller om en tidligere jobb på et sykehjem, hvor listene over arbeidsoppgaver «aldri tok slutt»:

– Det var alt fra å tørke støv til å ta blodprøver. Jeg hadde sjelden tid til å sette meg ned og snakke med beboerne. Det var eldre mennesker som virkelig hadde behov for noen å snakke med, så jeg opplevde ikke det som greit i det hele tatt, sier Bekkelund.

Vaske senger eller ikke?

Sykepleierne på KAD må vaske sengene selv, etter at pasienten er skrevet ut. Det er et hyppig diskusjonstema.

– Jeg synes det også kan være greit av og til. Jeg liker jobben med å re sengen, jeg liker å gjøre det ordentlig, lufte godt ut på rommet og gjøre det rent og fint til neste pasient. Men igjen, det må være tid til å gjøre den oppgaven også, sier Bekkelund.

Planlegger oppgavene

Gry Knutzen er seksjonsleder for sykepleiertjenesten ved KAD og legevakt Aker i Oslo kommune. Arbeidsplassen har 72 KAD-senger (kommunal akutt døgnenhet), og holder til på Aker sykehus. 

Selv om belegget varierer, er det fullt opp med oppgaver som må gjøres gjennom hele døgnet.

Knutzen jobber med å systematisere og organisere driften av sykepleiertjenesten. Det innebærer også planlegging av oppgavestyring. 

Bildet viser seksjonsleder Gry Knutzen ved KAD Aker.
IKKE OPTIMALT: Seksjonsleder Gry Knutzen ved KAD Aker synes ikke det er optimalt å la sykepleiere ha kjøkkentjeneste. Foto: Ann-Kristin Bloch Helmers

– Sammensatt problemstilling

Hun kjenner godt igjen hovedtrekkene som kommer frem i Sykepleiens undersøkelse: Mange sykepleiere mener de bruker for mye tid på renhold og kjøkkenarbeid, og skulle gjerne hatt mer tid til faglig oppdatering.

 – Det er en grunn til at det er slik, dette er en sammensatt problemstilling, sier hun.

På sengeposten på Aker har sykepleierne kjøkkentjeneste bare på ukedagene.

– Ja, jeg setter sykepleiere til å styre kjøkkenet. Det må jeg for å få helgene til å gå opp, sier Knutzen.

Hun forklarer:

– Vi har lik pasientstrøm i helg som i ukedagene. Når vi lager bemanningsplan, er det viktig å få helga til å gå opp med nok sykepleiere, for at vi skal kunne opprettholde samme faglighet som i ukedagene.

Det er mange oppgaver andre enn sykepleiere kan utføre.

Gry Knutzen, seksjonsleder

Når sykepleierne jobber hver tredje helg, trengs det mange årsverk for å fylle alle helgene, ifølge Knutzen. Å finne nok sykepleiere til helgene synes hun er utrolig vanskelig.

– Derfor må sykepleierressurser også ta oppgaver som andre kunne gjort, i ukedagene, sier hun.

Les også: Eli Gunhild By: – Skulle ønske jeg kunne be sykepleiere si nei til arbeidsoppgaver

– Delt syn

Knutzen synes ikke det er optimalt å sette opp en sykepleier på kjøkkenvakt når hun planlegger turnusen.

– Det er mange oppgaver andre enn sykepleiere kan utføre. Både sengevask, kjøkkentjeneste og det å holde orden på medisinrommet.

Knutzen opplever at det er delt syn på dette blant sykepleierne.

– Noen synes det er tull å bruke sykepleiere til dette, andre synes det er et avbrekk fra pasientarbeidet og opplever det som fint å være på kjøkkenet, sier hun.

I tillegg brukes kjøkkentjeneste for sykepleiere som av ulike grunner trenger tilrettelegging i arbeidet.

– Om man for eksempel ikke kan jobbe pasientnært, kan kjøkkentjeneste eller andre oppgaver som ikke er direkte pasientarbeide, være en løsning, sier hun.

Les også hva sykepleierne egne beskrivelser av sin jobbhverdag

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.