fbpx Også Listhaug kan ha noen gode ideer Hopp til hovedinnhold

Også Listhaug kan ha noen gode ideer

Eldre- og folkeminister Sylvi Listhaug treffer beboere, pårørende og ansatte på Hobøl Bo- og behandlingssenter. . F.h.: Sylvi Lis... Credit: NTB scanpix
HOS EN AV FORSØKSKOMMUNENE: Eldre- og folkeminister Sylvi Listhaug treffer beboere på Hobøl Bo- og behandlingssenter. Kommunen er med i regjeringens forsøksordning med statlig finansierte omsorgstjenester. Foto: NTB scanpix

Mer penger til eldreomsorgen, bedre tjenester og faglig utvikling blant de ansatte? Hmm. Skal man si nei til et forsøk med statlig finansiering av kommunens omsorgstjenester – bare fordi ideen kommer fra Frp?

Sylvi Listhaug kan gå mange på nervene. Som ny folkehelseminister fra Fremskrittspartiet vil hun helst ikke moralisere over folks usunne vaner. Som minister med ansvar for eldreomsorgen vil hun ha nytt liv på kjøkkenet til sykehjemmene, da hun var eldrebyråd i Oslo ble mange kjøkken nedlagt fordi kommunen innførte kok/kjøl som metode for produksjon av varm mat ved sykehjemmene. Slikt kan få oss til å ane at det kan bli mer spetakkel når Listhaug nå skal styre eldreomsorgen for hele landet.

Automatiske utbetalinger

En av de første tingene Listhaug vil ta tak i, er utvidelse av forsøksordningen med statlig finansierte omsorgstjenester. Etter at Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet lenge hadde ivret for en slik modell, fikk de i 2016 gjennomslag for å starte opp et 3-årig forsøk, til 150 millioner kroner. Den opprinnelige tanken var å kople løs eldreomsorgen fra lokale, kommunale prioriteringer. Partiet ville redusere geografiske skjevheter ved at brukernes behov skulle utløse automatiske utbetalinger fra staten. Tanken var at rådmannen da ikke lenger ville kunne prioritere andre gode formål på bekostning av omsorgstjenestene. 

Kalde føtter

Forsøket skulle etter planen omfatte inntil 20 kommuner, men mange av de 18 som til slutt søkte om å være med, fikk kalde føtter. De fryktet at de totalt sett ville komme dårligere ut av det. Dermed var det bare seks kommuner som ble med i det som spydig ble omtalt som Frps dyre prestisjeprosjekt. Fire av disse fikk prøve seg med tjenester utført etter statlige kriterier og statlig finansiering, mens to bare fikk et statlig øremerket tilskudd – til forskjell fra andre kommuner som får en rammebevilgning som de kan disponere selv.

En evaluering som ble gjort for Helsedirektoratet i 2018, viste at forsøket økte utgiftene for staten, men det førte også til et «overskudd» for de involverte kommunene. De fire kommunene som hadde operert etter Fremskrittspartiets foretrukne modell med statlige kriterier, økte sine kostnader med om lag 15 prosent fra 2015 til 2017. Særlig kostnadene for drift av sykehjem økte. Men det var lite som tilsa at forsøket hadde svekket kommunenes langsiktige dreining mot hjemmebaserte tjenester, slik noen hadde fryktet.

Bedre kompetanse

Departementet forklarte de økte kostnadene med demografisk vekst og langsiktige investeringer i kompetanseheving og velferdsteknologi. Evalueringen viste ellers at forsøket hadde gitt en mer profesjonell tildelingspraksis og økt kompetanse i kommunene. Det hadde også gitt bedre samhandling, styrket brukermedvirkning, bedre vedtakspraksis og styringsgrunnlag.

Konklusjonene ble likevel ikke møtt med stor jubel. Arbeiderpartiet mente at forsøket bare hadde ført til økte kostnader og mer byråkrati; kommunenes egen organisasjon KS så på det som et «blindspor» og flere medier slaktet prosjektet på lederplass. Selv Carl I. Hagen var ikke helt fornøyd. Han hadde sett for seg en ordning der det statlige Nav-kontoret fikk «regelstyrte» bevilgninger fra staten hvor kassen ikke kunne gå tom, på lik linje med for eksempel sykepenger. Det skulle ikke være noe tak for hvor mye penger en kommune skulle kunne få, så lenge Nav-kontorets personell kunne dokumentere at pasienten hadde behov for bestemte tjenester. Akkurat slik ble det jo ikke.

Ideologiske motiver

Men hvorfor er det egentlig slik at det er en dårlig idé av staten å gi mer penger til kommunene ut fra de reelle behovene som finnes i hver kommune? Her kan man mistenke at kritikken mot Fremskrittspartiets prosjekt har sitt utspring i underliggende ideologiske motiver. Vanligvis er jo ingen av dem som nå er så kritiske, imot at vi skal bruke mer penger på eldreomsorgen. Også Arbeiderpartiet og de fleste fagforbundene er bekymret for at det kommunale selvstyret fører til store ulikheter i kvaliteten på eldreomsorgen rundt omkring i landet. Arbeiderpartiet har til og med vært med på å fjerne den politiske innflytelsen på sykehusene gjennom helseforetaksreformen. Nå latterliggjør de regjeringen, som vil begrense kommunalpolitikernes muligheter for å prioritere kulturhus og idrettsanlegg framfor sykehjem og omsorgsboliger.

Lykke til

Statsråd Sylvi Listhaug skal nå i gang med å forlenge og utvide forsøket med statlig finansiert eldreomsorg. Det mener jeg vi skal ønske henne lykke til med. Også en statsråd som har dummet seg ut andre steder, må få lov til å vise at hun vil noe med eldreomsorgen. For det er jo ikke slik at dagens omsorgs- og helsetilbud til eldre er et glansnummer som ingen skal få lov til å røre. Tvert om skriker den etter reformer – inkludert finansieringsordninger som sikrer kvalitet på tvers av kommunegrenser. Så det å forsøke å gjøre ting på nye måter, bør i utgangspunktet ikke bli møtt med en kald skulder bare fordi det kommer fra et parti som vil løse de fleste problemene ved å ta fra statskassen. Kanskje det er på tide å se kritisk på et overføringssystem som gir kommunene rett til å prioritere så forskjellig og – i noen tilfeller – på bekostning av viktige tjenester til innbyggerne. For det gir ofte ikke mening at to kommuner kan ha så ulik kvalitet på sine tjenester, bare fordi det går en kommunegrense der et sted.

Gir blaffen?

Motstanden mot Listhaugs ønske om å utvide forsøket med statlig finansiering av kommunens omsorgstjenester bunner først og fremst i at det i prinsippet vil begrense det kommunale selvstyret. Men selvstyre er nok viktigere for kommuneadministrasjonen enn for de innbyggerne det gjelder. Jeg tipper at folk flest gir blaffen i kommunens frihet til selv å prioritere innenfor eldreomsorgen – så lenge de får en tjeneste som fungerer.

Jonas Gahr Støre: – Sykepleierne er ryggraden

Jonas Gahr Støre, partileder i Arbeiderpartiet (Ap)
SYKEPLEIETREFF:Jonas Gahr Støre treffer sykepleiere både her og der. For eksempel på Grue sykehjem i Hedmark eller som pårørende i Oslo. Foto: Marit Fonn

– Sykepleiernes trivsel kan stå i fare hvis de i tillegg må drive kjøkkentjeneste, sier partilederen i Ap.

– Hvorfor slutter sykepleierne så fort i jobben, tror du?

– Samlet sett tror jeg det er tre hovedårsaker: Den totale arbeidsbelastningen. Lønn. Og fagmiljø på jobb. Dette er en stor varseltrekant midt i det norske samfunnets vei mot fremtiden, sier Arbeiderpartiets (Ap) leder.

Sykepleien treffer Jonas Gahr Støre på hans kontor på Stortinget. Han vil gjerne ha oss der. For det er kommunevalg til høsten, og Støre har tanker om både sykepleiere og hva som kan skje i Ap-styrte kommuner. For tiden er det over 200 av dem.

Har sagt det mange ganger

Tilbake til varseltrekanten:

– Den er satt ut fordi sykepleierne er ryggraden. Jeg har sagt det mange ganger, blant annet i talen som helseminister, forteller han nå ved møtebordet.

Nevnte tale holdt han på sitt første oppdrag som nyutnevnt statsråd i 2012. Da møtte han sykepleiere i hopetall på fagkongress.

Les portrettet av helseminister Støre: – Regn med meg

Ett år senere var det over og ut, velgerne ville ha regjeringsskifte, og Bent Høie (H) ble helseminister.

– Hva skal Ap gjøre med sykepleierflukten?

– Jeg roper et varsko, fordi – særlig i omsorgssektoren – ser vi dette hver dag.

– Jobben var blitt så slitsom

Støre forteller at han nettopp var på Grue sykehjem i Hedmark, der han snakket med en sykepleier i 80-prosentstilling.

– Et argument for ikke å jobbe heltid var at jobben var blitt så slitsom og hadde endret så karakter, at det faglige var blitt en begrenset del av arbeidsdagen. Fordi hun skulle også lage mat, drive med teknisk vedlikehold og andre oppgaver som hun ikke er utdannet til.

Foran seg har Støre et bakgrunnsnotat, som han kaller det, der utvalgte avsnitt er gulet ut.

Han kikker i dokumentet.

– For å ta en parallell: Vi er opptatt av at lærere ikke skal servere mat, fordi de skal undervise, sier han.

La læreren være lærer, la sykepleieren være sykepleier.

Jonas Gahr Støre

Sykepleiere skal heller ikke gjøre andre jobber som de ikke er der for.

Han formulerer en passende parole:

– La læreren være lærer, la sykepleieren være sykepleier.

– De fikk deltid ned, heltid opp

Han viser til Ap-ordføreren Rita Ottervik, som har hatt makten i Trondheim rekordlenge, det vil si siden 2003.

– Hun har innført servicetorg. Der jobber folk som tar seg av praktiske og tekniske oppgaver på sykehjemmene.

– Er det løsningen for sykepleiermangelen?

– Det er i hvert fall ett grep knyttet til arbeidsmiljø og fag. Så mener jeg at heltid er viktig.

Jeg har lyttet til Eli Gunhild i mange år, sier han.

 Altså By, lederen i Sykepleierforbundet.

– Det krever ledelse, og vilje hos politikerne og fagfolk, å få til flere hele stillinger. Men det nytter. Jeg har sett to eksempler.

Det ene er fra Fredrikstad kommune:

– Med målrettet arbeid fikk de deltid ned, heltid opp. Og det ble bedre orden på turnus.

Eksempel nummer to er fra Malvik i Sør-Trøndelag:

– Vi har en ung ordfører der, Ingrid Aune. Hun har heltid som sin viktigste sak. Hun har løftet heltidsbrøken. Prosent for prosent, sier partilederen.

Vil ha mer penger til kommunene

– Så hva kan Ap gjøre med saken?

– Ha kommunepolitikere som setter seg ned med ansattes organisasjoner og finner gode løsninger for heltid, og som gir sykepleierne rom til å være sykepleier. Da må andre oppgaver løses av andre.

Han flytter seg til Stortinget:

– Der vedtar Arbeiderpartiet alternative budsjetter, der vi prioriterer mer til kommunene. Kommuneøkonomi handler jo i første rekke om barns oppvekst og en trygg alderdom.

Han fortsetter:

– Vi prioriterer også mer til våre felles sykehus, så vi kan holde på fagfolk og forberede oss på et endret helsebilde etter hvert som befolkningen blir eldre.

– Lønn, da?

– Lønn henger sammen med sykehusøkonomien og kommuneøkonomien.

Mer sier han ikke om det.

Ønsker at kommunene bidrar til å utdanne flere sykepleiere

Støre tar frem et annet grep fra ermet, nok en gang inspirert av ordføreren i Trondheim:

– Hun har tatt initiativ til en desentralisert utdanning for sykepleiere. I en stor by som Trondheim vil sykehus tiltrekke mange med lønns- og arbeidsvilkår som er krevende for kommunene å matche.

Vi vet at én av fem sykepleiere slutter.

Jonas Gahr Støre

Tanken er at kommuner selv skal bidra til at det utdannes flere sykepleiere, som de sårt trenger, forklarer han.

– Hvordan?

– De må være i dialog med utdanningsinstitusjonene, og de må ha økonomi til det. Antakelig må de ha statlig støtte for å få det til. Vi vet at én av fem sykepleiere slutter, så vi kan komme til å mangle titusenvis utover 2020-tallet.

To bærebjelker: Sykepleiere og fastleger

– Hvor kritisk er sykepleiermangelen på en skala fra én til ti?

– Vi har helt klart passert midtstreken.

– Er den verre enn fastlegemangelen?

– Begge deler er et uttrykk for at vi har en regjering som tar for lett på dette. Bent Høie snakker om pasientenes helsetjeneste, men du har ikke mye igjen hvis de to bærebjelkene, fastlegene og sykepleierne, faller fra.

Besøker sykehjem som pårørende

Støre vil snakke mer om oppgaver som kan gjøres av andre.

– Tenker du på spesifikke yrkesgrupper?

– Det vil variere. For eksempel er det mange sykehjem som får tilkjørt mat. Den må tilberedes av noen. Som pårørende ser jeg hvordan de ansatte strekker seg for å ivareta beboere og pårørende. Det blir jeg rørt og beveget av, sier sønn Støre.

Sykepleiere i omsorgssektoren har ofte endt opp med B-status.

Jonas Gahr Støre

– Sykepleiere i omsorgssektoren har ofte endt opp med B-status. Likevel sier mange at de trives med det faglige arbeidet, men trivselen kan stå i fare hvis de i tillegg må drive kjøkkentjeneste.

Følte seg lurt av VG

Støre får nå noen spørsmål han kan svare ja eller nei på:

– Må sykepleiere jobbe oftere enn hver tredje helg?

– Det avgjøres i forhandlinger. Men jeg unner dem å ha godt med fritid der de kan lade opp med venner og familie.

– Som helseminister sa du til VG at det er «ingen menneskerett å jobbe bare hver tredje helg»?

– Jeg sa aldri det. VG stilte et lurespørsmål: «Er det en menneskerett å …?» Jeg svarte «nei, for det står ikke noe om dette i FNs menneskerettserklæring». Dermed var det gjort. VG gjorde det om til et aktivt sitat.

På forsiden sto det at «Støre går i strupen på Sykepleierforbundet».

– Det er, tro meg, helt fjernt for meg, sier Støre.

Åpen for kjønnskvotering

– Bør man øke kapasiteten i utdanningen?

– Helt klart ja. Men tenk nytt, også i den tradisjonelle utdanningen.

– Går du for en lengre sykepleierutdanning?

– Grunnutdanningen står seg.

– Sikker? Lærerne har fem år?

– Det som er helt klart, er at sykepleiere gjennom et yrkesliv bør ha mulighet til etter- og videreutdanning som leder til økt kompetanse og økt lønn.

– Økt lønn får de ikke alltid, har jeg skjønt …

– Nei, det har jeg også skjønt. Men det er et spørsmål mellom partene, fastholder partilederen.

– Kjønnskvotering, ja eller nei?

– Vi har ment i flere tiår at i fagene med stort kvinneunderskudd kan kjønnskvotering bidra til bedre kjønnsbalanse. Vi er åpne for å tenke tilsvarende når det er mannlig underskudd, sier Ap-lederen.

(Saken fortsetter under bildet.)

Jonas Gahr Støre, partileder Ap
OM LØNN: – Mange sykepleiere jeg har møtt, sier at det er vel så viktig å få tid til å gjøre jobben sin, sier Jonas Gahr Støre på kontoret sitt på Stortinget. Foto: Marit Fonn

– Demotiverende å fylle ut skjemaer

– Og hva er det viktigste tiltaket for å sikre nok sykepleiere?

– Jeg tror mange vil svare lønn. Men mange jeg har møtt, sier at det er vel så viktig å få tid til å gjøre jobben sin.

– Og en viktig ting til, smetter han inn.

– Vi har fått en rapporteringskultur i norsk helsevesen. Jeg mener vi skulle ha større tillit til den faglige dyktigheten hos dem som jobber der. Det er veldig demotiverende at folk må bruke mer tid på å fylle ut skjemaer enn å gjøre jobben.

Er avmålt til bemanningsnorm på sykehjem

– Hva med bemanningsnorm på sykehjem? Ja eller nei?

– Jeg er avmålt til det. I barnehager er det et virkemiddel, for vi vet omtrent hvor mye voksenkontakt barn trenger. Eldres behov er mye mer sammensatt. Fra ikke noe, til behov for hjemmetjenester eller omsorgsbolig, til full omsorg på sykehjem.

– Å si hvor mange det trengs av en yrkesgruppe på sykehjem, er vanskelig. Men kan vi diskutere oss frem til noe treffende, så er jeg ikke mot det.

Skal vi binde opp ressursene på sykehjem, så kan det bli feil.

Jonas Gahr Støre

Han legger til:

– Det er opp til kommunene, som kjenner de som bor der, å bruke ressursene sine som best de kan. Det kan være at framfor å ha flere på sykehjem kan det være behov for mer hjemmetjenester. Slik er det i Oslo. Skal vi binde opp ressursene på sykehjem, så kan det bli feil.

– Er det nok sykehjemsplasser, da?

– I Norge?

– Ja?

– Vi har en lov om dette. Den sier at du har rett til sykehjemsplass hvis du trenger det. Det er kommunenes ansvar å planlegge for det. Så er det kommuner hvor det kan være for lang ventetid, men det er deres ansvar å sikre nok plasser.

Ønsker mer til forskning i omsorgssektoren

Jonas Gahr Støre forteller at han som helseminister etterlyste mer midler til forskning i omsorgssektoren.

Det står han ved:

– Det er en enorm forskningsinnsats i spesialisthelsetjenesten – om legemidler, medisinskteknisk utstyr – men veldig lite om omsorg. Det er mange ubesvarte spørsmål om hvordan man skal ivareta eldres behov.

Kan si: «Vi er en knapphetsressurs»

– Har du tips til hvordan rekruttere sykepleiere?

– Jeg har tro på å informere unge på vei inn i videregående skole om de mulighetene en god fagutdanning i omsorgssektoren gir.

– Men sykepleierne trengs her og nå? Mange lokker med ekstra lønn eller støtte til bolig?

– Sykepleiere kan jo sette seg tilbake og si: «Det er behov for oss, for vi er en knapphetsressurs.» Men jeg har respekt for at disse spørsmålene avgjøres i forhandlinger, sier han.

– Som politikere må vi tenke på hvordan vi får nok utdanningskapasitet, og formidle at her ligger framtidens sikre jobber. Da er vi tilbake til der vi begynte: Spørsmålet er: Får du en fulltidsstilling, eller må du ha brøker? Må du gjøre alle mulige andre ting? Har du en lønn det er mulig å leve av?

Vil ikke privatisere

– Hva er mest kritisk i kommunene?

– Økonomien. Men vi må også slåss for en politikk om å ta fellesskapsansvar, ikke privatisere og kommersialisere. For det de kommersielle aktørene i helsevesenet kan tjene penger på, er antall ansatte, lønn og pensjon.

– Du tenker på aktører som for eksempel Aleris?

– Jeg henger ikke ut noen. Jeg mener dem som kaster sine øyne på helsesektoren der velferdsstaten betaler, og der de kan hente overskudd.

– Kommunene må selv avgjøre

Støre, eller Ap, mener likevel at det er kommunene som må avgjøre hvordan de løser sine oppgaver, også om det er med ideelle eller private aktører.

– Men vi slår en ring rundt fellesskapets ansvar for å gi eldre trygghet. Vi må se faresignalene ved å bruke store kommersielle kjeder.

– Er det ok at de finnes? Og trengs de?

– Nei, jeg vil ikke gå så langt. Kommunene må selv avgjøre det, men jeg er skeptisk til at store kjeder kommer inn og kjøper seg inn i et marked. Det svekker over tid tilbudet for sårbare mennesker, fordi de kommersielle vil søke seg mot pasientgrunnlag som de kan tjene penger på. Det kan ende med at det er de med sammensatte lidelser og store omsorgsbehov, som blir igjen til det offentlige. Da får vi todeling, sier Støre.

Vil ikke kritisere sykepleiere i kommersielle enheter

– Klarer man seg uten de private tilbyderne?

– Norge har en blandingsøkonomi, det er mange ideelle og private som driver sykehjem her i Oslo. Jeg vil ikke kritisere dem som jobber i kommersielle enheter. Også der er det sykepleiere som gjør en god jobb.

Fremskrittspartiet (Frp), derimot, kritiserer han gjerne:

– Foran valget i 2019 sier Frp i Oslo at de vil at all eldreomsorg skal konkurranseutsettes. I 2015 ville de ha forbud mot å bygge kommunale barnehager.

– Bruker skattepengene

Jonas Gahr Støre bruker ikke begrepet velferdsprofitør, slik partier lengre til venstre gjør:

– Men hvis ikke finansminister Siv Jensen ser at vi har et problem når de som driver kommersielle barnehager og sykehjem kan hente ut store overskudd, da er noe galt. For disse tjenestene er finansiert av våre skattepenger og av brukerbetaling. De skal gå til barn og eldre.

– Har du samme tankegang med sykehus?

– Ja, våre fellesskapssykehus finansierer private tilbud. Jeg frykter en oppsplittet helsetjeneste, og at vi får en konkurranse om helsepersonell som går ut over sykehusenes tunge oppgaver. Disse private aktørene har dessuten ikke noe ansvar for å utdanne helsepersonell.

– Har rett til å bruke oppsparte midler

– Noen eldre kjøper private helsetjenester og bor på fine sykehjem, flertallet må ty til det offentlige. Er denne ulikheten ok?

– Jeg mener at eldre mennesker har rett til å bruke oppsparte midler for å skaffe seg en god hverdag. Jeg vil ikke kritisere dem som vil kjøpe ekstra tilbud. Men kommer vi dit at det er vår privatøkonomi som avgjør hvilken trygghet vi har når vi får omsorgsbehov, da er vi på feil kurs, sier han.

Støres valgflesk

– Hva er det beste valgflesket du kan servere sykepleierne?

Ap-lederen deler raskt lokkematen opp i tre:

1: – Både mor og far har fått hjelp på sykehjem, og det har ikke gjort meg mindre imponert av dem som jobber i sektoren.

2: – I Ap prioriterer vi god omsorg framfor skattekutt til dem som har mest.

3: – Vi sier nei til privatisering av det offentlige ansvaret. Og ja til en kommuneøkonomi som kan gi sykepleierne tid til å være sykepleier, og en god lønn å leve av.