Jonas Gahr Støre: – Sykepleierne er ryggraden

– Hvorfor slutter sykepleierne så fort i jobben, tror du?

– Samlet sett tror jeg det er tre hovedårsaker: Den totale arbeidsbelastningen. Lønn. Og fagmiljø på jobb. Dette er en stor varseltrekant midt i det norske samfunnets vei mot fremtiden, sier Arbeiderpartiets (Ap) leder.

Sykepleien treffer Jonas Gahr Støre på hans kontor på Stortinget. Han vil gjerne ha oss der. For det er kommunevalg til høsten, og Støre har tanker om både sykepleiere og hva som kan skje i Ap-styrte kommuner. For tiden er det over 200 av dem.

Har sagt det mange ganger

Tilbake til varseltrekanten:

– Den er satt ut fordi sykepleierne er ryggraden. Jeg har sagt det mange ganger, blant annet i talen som helseminister, forteller han nå ved møtebordet.

Nevnte tale holdt han på sitt første oppdrag som nyutnevnt statsråd i 2012. Da møtte han sykepleiere i hopetall på fagkongress.

Les portrettet av helseminister Støre: – Regn med meg

Ett år senere var det over og ut, velgerne ville ha regjeringsskifte, og Bent Høie (H) ble helseminister.

– Hva skal Ap gjøre med sykepleierflukten?

– Jeg roper et varsko, fordi – særlig i omsorgssektoren – ser vi dette hver dag.

– Jobben var blitt så slitsom

Støre forteller at han nettopp var på Grue sykehjem i Hedmark, der han snakket med en sykepleier i 80-prosentstilling.

– Et argument for ikke å jobbe heltid var at jobben var blitt så slitsom og hadde endret så karakter, at det faglige var blitt en begrenset del av arbeidsdagen. Fordi hun skulle også lage mat, drive med teknisk vedlikehold og andre oppgaver som hun ikke er utdannet til.

Foran seg har Støre et bakgrunnsnotat, som han kaller det, der utvalgte avsnitt er gulet ut.

Han kikker i dokumentet.

– For å ta en parallell: Vi er opptatt av at lærere ikke skal servere mat, fordi de skal undervise, sier han.

Sykepleiere skal heller ikke gjøre andre jobber som de ikke er der for.

Han formulerer en passende parole:

– La læreren være lærer, la sykepleieren være sykepleier.

– De fikk deltid ned, heltid opp

Han viser til Ap-ordføreren Rita Ottervik, som har hatt makten i Trondheim rekordlenge, det vil si siden 2003.

– Hun har innført servicetorg. Der jobber folk som tar seg av praktiske og tekniske oppgaver på sykehjemmene.

– Er det løsningen for sykepleiermangelen?

– Det er i hvert fall ett grep knyttet til arbeidsmiljø og fag. Så mener jeg at heltid er viktig.

Jeg har lyttet til Eli Gunhild i mange år, sier han.

 Altså By, lederen i Sykepleierforbundet.

– Det krever ledelse, og vilje hos politikerne og fagfolk, å få til flere hele stillinger. Men det nytter. Jeg har sett to eksempler.

Det ene er fra Fredrikstad kommune:

– Med målrettet arbeid fikk de deltid ned, heltid opp. Og det ble bedre orden på turnus.

Eksempel nummer to er fra Malvik i Sør-Trøndelag:

– Vi har en ung ordfører der, Ingrid Aune. Hun har heltid som sin viktigste sak. Hun har løftet heltidsbrøken. Prosent for prosent, sier partilederen.

Vil ha mer penger til kommunene

– Så hva kan Ap gjøre med saken?

– Ha kommunepolitikere som setter seg ned med ansattes organisasjoner og finner gode løsninger for heltid, og som gir sykepleierne rom til å være sykepleier. Da må andre oppgaver løses av andre.

Han flytter seg til Stortinget:

– Der vedtar Arbeiderpartiet alternative budsjetter, der vi prioriterer mer til kommunene. Kommuneøkonomi handler jo i første rekke om barns oppvekst og en trygg alderdom.

Han fortsetter:

– Vi prioriterer også mer til våre felles sykehus, så vi kan holde på fagfolk og forberede oss på et endret helsebilde etter hvert som befolkningen blir eldre.

– Lønn, da?

– Lønn henger sammen med sykehusøkonomien og kommuneøkonomien.

Mer sier han ikke om det.

Ønsker at kommunene bidrar til å utdanne flere sykepleiere

Støre tar frem et annet grep fra ermet, nok en gang inspirert av ordføreren i Trondheim:

– Hun har tatt initiativ til en desentralisert utdanning for sykepleiere. I en stor by som Trondheim vil sykehus tiltrekke mange med lønns- og arbeidsvilkår som er krevende for kommunene å matche.

Tanken er at kommuner selv skal bidra til at det utdannes flere sykepleiere, som de sårt trenger, forklarer han.

– Hvordan?

– De må være i dialog med utdanningsinstitusjonene, og de må ha økonomi til det. Antakelig må de ha statlig støtte for å få det til. Vi vet at én av fem sykepleiere slutter, så vi kan komme til å mangle titusenvis utover 2020-tallet.

To bærebjelker: Sykepleiere og fastleger

– Hvor kritisk er sykepleiermangelen på en skala fra én til ti?

– Vi har helt klart passert midtstreken.

– Er den verre enn fastlegemangelen?

– Begge deler er et uttrykk for at vi har en regjering som tar for lett på dette. Bent Høie snakker om pasientenes helsetjeneste, men du har ikke mye igjen hvis de to bærebjelkene, fastlegene og sykepleierne, faller fra.

Besøker sykehjem som pårørende

Støre vil snakke mer om oppgaver som kan gjøres av andre.

– Tenker du på spesifikke yrkesgrupper?

– Det vil variere. For eksempel er det mange sykehjem som får tilkjørt mat. Den må tilberedes av noen. Som pårørende ser jeg hvordan de ansatte strekker seg for å ivareta beboere og pårørende. Det blir jeg rørt og beveget av, sier sønn Støre.

– Sykepleiere i omsorgssektoren har ofte endt opp med B-status. Likevel sier mange at de trives med det faglige arbeidet, men trivselen kan stå i fare hvis de i tillegg må drive kjøkkentjeneste.

Følte seg lurt av VG

Støre får nå noen spørsmål han kan svare ja eller nei på:

– Må sykepleiere jobbe oftere enn hver tredje helg?

– Det avgjøres i forhandlinger. Men jeg unner dem å ha godt med fritid der de kan lade opp med venner og familie.

– Som helseminister sa du til VG at det er «ingen menneskerett å jobbe bare hver tredje helg»?

– Jeg sa aldri det. VG stilte et lurespørsmål: «Er det en menneskerett å …?» Jeg svarte «nei, for det står ikke noe om dette i FNs menneskerettserklæring». Dermed var det gjort. VG gjorde det om til et aktivt sitat.

På forsiden sto det at «Støre går i strupen på Sykepleierforbundet».

– Det er, tro meg, helt fjernt for meg, sier Støre.

Åpen for kjønnskvotering

– Bør man øke kapasiteten i utdanningen?

– Helt klart ja. Men tenk nytt, også i den tradisjonelle utdanningen.

– Går du for en lengre sykepleierutdanning?

– Grunnutdanningen står seg.

– Sikker? Lærerne har fem år?

– Det som er helt klart, er at sykepleiere gjennom et yrkesliv bør ha mulighet til etter- og videreutdanning som leder til økt kompetanse og økt lønn.

– Økt lønn får de ikke alltid, har jeg skjønt …

– Nei, det har jeg også skjønt. Men det er et spørsmål mellom partene, fastholder partilederen.

– Kjønnskvotering, ja eller nei?

– Vi har ment i flere tiår at i fagene med stort kvinneunderskudd kan kjønnskvotering bidra til bedre kjønnsbalanse. Vi er åpne for å tenke tilsvarende når det er mannlig underskudd, sier Ap-lederen.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Demotiverende å fylle ut skjemaer

– Og hva er det viktigste tiltaket for å sikre nok sykepleiere?

– Jeg tror mange vil svare lønn. Men mange jeg har møtt, sier at det er vel så viktig å få tid til å gjøre jobben sin.

– Og en viktig ting til, smetter han inn.

– Vi har fått en rapporteringskultur i norsk helsevesen. Jeg mener vi skulle ha større tillit til den faglige dyktigheten hos dem som jobber der. Det er veldig demotiverende at folk må bruke mer tid på å fylle ut skjemaer enn å gjøre jobben.

Er avmålt til bemanningsnorm på sykehjem

– Hva med bemanningsnorm på sykehjem? Ja eller nei?

– Jeg er avmålt til det. I barnehager er det et virkemiddel, for vi vet omtrent hvor mye voksenkontakt barn trenger. Eldres behov er mye mer sammensatt. Fra ikke noe, til behov for hjemmetjenester eller omsorgsbolig, til full omsorg på sykehjem.

– Å si hvor mange det trengs av en yrkesgruppe på sykehjem, er vanskelig. Men kan vi diskutere oss frem til noe treffende, så er jeg ikke mot det.

Han legger til:

– Det er opp til kommunene, som kjenner de som bor der, å bruke ressursene sine som best de kan. Det kan være at framfor å ha flere på sykehjem kan det være behov for mer hjemmetjenester. Slik er det i Oslo. Skal vi binde opp ressursene på sykehjem, så kan det bli feil.

– Er det nok sykehjemsplasser, da?

– I Norge?

– Ja?

– Vi har en lov om dette. Den sier at du har rett til sykehjemsplass hvis du trenger det. Det er kommunenes ansvar å planlegge for det. Så er det kommuner hvor det kan være for lang ventetid, men det er deres ansvar å sikre nok plasser.

Ønsker mer til forskning i omsorgssektoren

Jonas Gahr Støre forteller at han som helseminister etterlyste mer midler til forskning i omsorgssektoren.

Det står han ved:

– Det er en enorm forskningsinnsats i spesialisthelsetjenesten – om legemidler, medisinskteknisk utstyr – men veldig lite om omsorg. Det er mange ubesvarte spørsmål om hvordan man skal ivareta eldres behov.

Kan si: «Vi er en knapphetsressurs»

– Har du tips til hvordan rekruttere sykepleiere?

– Jeg har tro på å informere unge på vei inn i videregående skole om de mulighetene en god fagutdanning i omsorgssektoren gir.

– Men sykepleierne trengs her og nå? Mange lokker med ekstra lønn eller støtte til bolig?

– Sykepleiere kan jo sette seg tilbake og si: «Det er behov for oss, for vi er en knapphetsressurs.» Men jeg har respekt for at disse spørsmålene avgjøres i forhandlinger, sier han.

– Som politikere må vi tenke på hvordan vi får nok utdanningskapasitet, og formidle at her ligger framtidens sikre jobber. Da er vi tilbake til der vi begynte: Spørsmålet er: Får du en fulltidsstilling, eller må du ha brøker? Må du gjøre alle mulige andre ting? Har du en lønn det er mulig å leve av?

Vil ikke privatisere

– Hva er mest kritisk i kommunene?

– Økonomien. Men vi må også slåss for en politikk om å ta fellesskapsansvar, ikke privatisere og kommersialisere. For det de kommersielle aktørene i helsevesenet kan tjene penger på, er antall ansatte, lønn og pensjon.

– Du tenker på aktører som for eksempel Aleris?

– Jeg henger ikke ut noen. Jeg mener dem som kaster sine øyne på helsesektoren der velferdsstaten betaler, og der de kan hente overskudd.

– Kommunene må selv avgjøre

Støre, eller Ap, mener likevel at det er kommunene som må avgjøre hvordan de løser sine oppgaver, også om det er med ideelle eller private aktører.

– Men vi slår en ring rundt fellesskapets ansvar for å gi eldre trygghet. Vi må se faresignalene ved å bruke store kommersielle kjeder.

– Er det ok at de finnes? Og trengs de?

– Nei, jeg vil ikke gå så langt. Kommunene må selv avgjøre det, men jeg er skeptisk til at store kjeder kommer inn og kjøper seg inn i et marked. Det svekker over tid tilbudet for sårbare mennesker, fordi de kommersielle vil søke seg mot pasientgrunnlag som de kan tjene penger på. Det kan ende med at det er de med sammensatte lidelser og store omsorgsbehov, som blir igjen til det offentlige. Da får vi todeling, sier Støre.

Vil ikke kritisere sykepleiere i kommersielle enheter

– Klarer man seg uten de private tilbyderne?

– Norge har en blandingsøkonomi, det er mange ideelle og private som driver sykehjem her i Oslo. Jeg vil ikke kritisere dem som jobber i kommersielle enheter. Også der er det sykepleiere som gjør en god jobb.

Fremskrittspartiet (Frp), derimot, kritiserer han gjerne:

– Foran valget i 2019 sier Frp i Oslo at de vil at all eldreomsorg skal konkurranseutsettes. I 2015 ville de ha forbud mot å bygge kommunale barnehager.

– Bruker skattepengene

Jonas Gahr Støre bruker ikke begrepet velferdsprofitør, slik partier lengre til venstre gjør:

– Men hvis ikke finansminister Siv Jensen ser at vi har et problem når de som driver kommersielle barnehager og sykehjem kan hente ut store overskudd, da er noe galt. For disse tjenestene er finansiert av våre skattepenger og av brukerbetaling. De skal gå til barn og eldre.

– Har du samme tankegang med sykehus?

– Ja, våre fellesskapssykehus finansierer private tilbud. Jeg frykter en oppsplittet helsetjeneste, og at vi får en konkurranse om helsepersonell som går ut over sykehusenes tunge oppgaver. Disse private aktørene har dessuten ikke noe ansvar for å utdanne helsepersonell.

– Har rett til å bruke oppsparte midler

– Noen eldre kjøper private helsetjenester og bor på fine sykehjem, flertallet må ty til det offentlige. Er denne ulikheten ok?

– Jeg mener at eldre mennesker har rett til å bruke oppsparte midler for å skaffe seg en god hverdag. Jeg vil ikke kritisere dem som vil kjøpe ekstra tilbud. Men kommer vi dit at det er vår privatøkonomi som avgjør hvilken trygghet vi har når vi får omsorgsbehov, da er vi på feil kurs, sier han.

Støres valgflesk

– Hva er det beste valgflesket du kan servere sykepleierne?

Ap-lederen deler raskt lokkematen opp i tre:

1: – Både mor og far har fått hjelp på sykehjem, og det har ikke gjort meg mindre imponert av dem som jobber i sektoren.

2: – I Ap prioriterer vi god omsorg framfor skattekutt til dem som har mest.

3: – Vi sier nei til privatisering av det offentlige ansvaret. Og ja til en kommuneøkonomi som kan gi sykepleierne tid til å være sykepleier, og en god lønn å leve av.