fbpx Hadde Florence varme hender? Hopp til hovedinnhold

Hadde Florence varme hender?

Florence Nightingale
FØRSTE SYKEPLEIEFORSKEREN: Florence Nightingale samlet og registrerte data om soldaters skader og helsetilstand, om de overlevde eller døde, og om mulige årsaker til død. Litografi: J.A. Benwell

To hundre år etter at Florence Nightingale ble født, er det på tide å anerkjenne sykepleiere for vår faglige kompetanse og ikke snakke om at vi har «varme hender», skriver Edith Roth Gjevjon.

På den internasjonale sykepleierdagen, 12. mai 2020, er det 200 år siden Florence Nightingale ble født. Hun er den første moderne sykepleieren. Jeg mener Nightingale beskrev selve kjernen i sykepleie. Det handler om å se pasienten, ikke diagnosen.

Hvordan sykdom og lidelse uttrykker seg i kroppen, og hvordan pasienten reagerer på sin sykdom eller tilstand, fysisk og psykisk – det er det vi som sykepleiere skal vite. Vi må observere, vurdere og dokumentere.

Vi skal lindre pasientens ubehag, enten han eller hun har smerter, er kvalm, for kald eller for varm, ligger eller sitter vondt, er trist eller redd. Frisk luft, ro og rent miljø bidrar til velvære. Vi skal ivareta menneskers grunnleggende behov, forebygge sykdom og fremme helse.

Mange i dag tar master

Sykepleie er et akademisk fag, der både forsknings- og erfaringsbasert kunnskap danner grunnlaget for våre ferdigheter og vår kompetanse.

Det fantes ingen akademisk utdannelse for sykepleiere på midten av 1800-tallet, men Nightingale leste vitenskapelig litteratur og tilegnet seg kunnskap – noe som ikke var forventet at sykepleiere trengte å ha for å ta seg av de syke. Vi vet bedre i dag.

Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap danner grunnlaget for våre ferdigheter og vår kompetanse.

Nå gir sykepleierutdanningen en akademisk bachelorgrad, flere og flere sykepleiere oppnår master- eller doktorgrader.

Florence var første sykepleieforsker 

Florence Nightingale var ikke bare den første moderne sykepleieren, hun var også den aller første sykepleieforskeren. På et feltsykehus under Krimkrigen samlet og registrerte hun data om soldaters skader og helsetilstand, om de overlevde eller døde, og om mulige årsaker til død.

Hun fant at dårlig hygiene og dårlige sanitærforhold, dårlig mat og skittent vann bidro til høy dødelighet. Hun igangsatte hygiene- og ernæringstiltak og sørget for rent vann. Dødeligheten sank fra 60 prosent, deretter til 42 prosent og til slutt til 2,2 prosent.

Blant statistikere er hun mest kjent for å ha funnet opp «rosediagrammet», som hun brukte til å visualisere kompleks statistikk. Som om ikke det var nok, startet hun den aller første sekulære sykepleierskolen i verden, ved St. Thomas’ Hospital i London i 1860.

Sykepleiere har ikke «varme hender»

Nightingale viste tydelig for mer enn 150 år siden at virkningsfull sykepleie bygger på kunnskap og forskning, krever kompetanse og utgjør en forskjell for liv og helse. Det strever vi dessverre med å overbevise politikere og ledere om den dag i dag.

Det var hodet hun brukte da hun observerte, analyserte, systematiserte og konkluderte.

Om Florence hadde varme hender, vet jeg ikke – men det var hodet hun brukte da hun observerte, analyserte, systematiserte og konkluderte. La oss slå et slag for å begrave begrepet «varme hender» når vi snakker om sykepleie og sykepleiere, og be politikere, venner og bekjente om å gjøre det samme.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen leder an i et intervju i Klassekampen 4. januar: «Jeg er så lut lei uttrykket «varme hender». Så føkkings lei! Sjimpanser har varme hender. Det er ikke varme hender sykepleierne skal tilby, det er faglig kompetanse.»

Nightingale – rett kvinne til rett tid

Mytene om Florence Nightingale er mange, og ”The Lady With The Lamp”, er blitt en del av sykepleieidentiteten. Foto: hearingvoicescymru.org
Mytene om damen som gikk med sin lampe mellom sårede soldater i Scutari er mange. Virkelighetens Florence Nightingale var en helt annen.

12. mai er den internasjonale sykepleierdagen. Dagen er valgt fordi datoen er fødselsdagen til sykepleieren Florence Nightingale, 12. mai 1820–13. august 1910.

Nightingale er i dag først og fremst husket for sin ikoniske innsats under Krimkrigen (1853-1856). Mytene om damen som gikk med sin lampe mellom sårede soldater i feltsykehuset i Scutari er mange og sterke og er med å bygge opp myten om sykepleieren som en omsorgsfull og trøstende morsfigur. Virkelighetens Florence Nightingale var en helt annen. Hun var heller ikke den første sykepleieren i Krimkrigen. Det hun var, var rett kvinne til rett tid.

Lang faghistorie

Sykepleie har en lang faghistorie og italienske og spanske bibliotek rommer lærebøker i sykepleie som er skrevet mange hundre år før Nightingale ble født i Firenze i Italia. I Preussen ble det utdannet sykepleiere, diakonisser, ved Kaiserwerth, før henne. I Frankrike drev nonneorden De barmhjertige søstre sykepleie blant fattige og syke. Det var disse tre kunnskapsgrunnlagene Nightingale tok med seg til Krim. I tillegg hadde hun noe mer, en solid og god utdannelse i gresk, latin, moderne språk, historie, kunst og matematikk, gitt av hennes far. Fra dette dannet hun den moderne kunnskapsbaserte sykepleien, et fag der praktisk pasientomsorg hviler på et vitenskapelig fundament.

Systematiserte kunnskap

Bakterier var ikke kjent da Nightingale etablerte sykepleierskole ved St. Thomas hospital i London i 1860. Men sammenhengen mellom renhet og helse var godt kjent. Det Florence kunne gjøre var å systematisere denne kunnskapen og med et solid tallmateriale vise at god hygiene førte til bedre folkehelse. I det klassedelte England hadde hun som middelklassekvinne et rikt kontaktnett. Dette benyttet hun seg av for å vise de sammenhenger hun ved hjelp av statistikk kunne påvise, og så øve påtrykk som samfunnsreformator innen helse og hygiene. I dag er hennes metode gullstandard innen helseforskning. Tall som viser hva som virker å utelukke det som ikke virker, er grunnlaget for å treffe gode beslutninger innen helsesektoren.

Forebygge sykdom

Florence Nightingale var ingen mild skikkelse. Hun var en bestemt og autoritær kvinne med en skarp penn. Den kunne trenges når hun tok et oppgjør med myter. En av hennes tanker går rett inn dagens debatt om barnesykdommer:

«Det finnes mange populære oppfatninger som det iblant er nyttig å stille et spørsmål eller to ved. For eksempel er det helt vanlig å tro at barn må få det som vanligvis kalles «barnesykdommer», «smittsomme sykdommer» etc. Med andre ord, at de er født til å få meslinger, kikhoste, kanskje til og med skarlagensfeber, akkurat som de er født til å felle tenner, dersom de lever opp. Fortell oss nå, hvorfor må barn få meslinger?»

Florence Nightingales svar var at dette ikke var nødvendig og at det kunne forebygges. Nettopp dette danner hjørnestein i utøvelse av sykepleie. Forebygging av sykdom.

Sykepleie er en spesialitet

Jeg blir ofte spurt «hva gjør en sykepleier?», eller «hva gjør en operasjonssykepleier?». Florence Nightingale er selv den beste til å svare på det: «En sykepleier skal ikke gjøre annet enn å drive sykepleie. Hvis du trenger en vaskehjelp så skaff deg det. Sykepleie er en spesialitet.» Etter Nightingales tid har det vitenskapelige grunnlaget for forståelse av infeksjonsforebygging og hygiene, forebygging av sykdom, skader og funksjonstap, økt i omfang. Men det er det vi gjør, forebygger og pleier syke. Gjennom treåring bachelorutdanning i sykepleie gis grunnlaget for utøvelse av yrket. Fra det kreftsyke barnet til den multisyke eldre. Fra små og viktig oppgaver til utøvelse av komplekse skadesituasjoner og operasjoner, sykepleieren er der.

Samfunnsreformator

Mytene om Florence Nightingale er mange, og ”The Lady With The Lamp”, er en del av sykepleieidentiteten. For oss sykepleiere er det likevel helst den andre Florence Nightingale vi vil fortelle om. Vitenskapsmannen som forente kunnskapene om sykepleie i Europa; forskeren som benyttet statistikk for å underbygge sine funn; samfunnsreformatoren som tok aktiv del i samfunnsdebatten om helse gjennom faglige underbygde innlegg. For med det dannet Florence Nightingale grunnlaget for den moderne sykepleie. Et fag som er opptatt av samfunnets behov for kunnskapsbasert sykepleie og som utøves i en unik blanding av håndverk og vitenskap.

Mytene om Florence Nightingale er mange, og ”The Lady With The Lamp”, er en del av sykepleieidentiteten.