Slik skriver du gode forsknings­artikler

Ung jente viser en eldre mann noe på PC-en sin på et kontor
GJENNOMSYN: Få noen som ikke kjenner fagterminologien, til å lese og kommentere artikkelen.

Snirklete og høytidelig språk gjør ikke artikkelen bedre. Det å skrive tydelig er avgjørende for god kommunikasjon.

Vi har heldigvis fortsatt en jevn strøm av nye artikler som norske sykepleie- og helseforskere ønsker å publisere i Sykepleien Forskning. Det setter vi stor pris på. Kommunikasjon av forskningsresultater er helt sentralt for å kunne dele ny kunnskap med andre sykepleiere og helsearbeidere.

God akademisk tekst

I redaksjonen til Sykepleien Forskning lurer vi ofte på hvorfor mange skriver så «snirklete» når de skal publisere sine forskningsresultater. Dette innspillet er derfor en fortsettelse av innspillet mitt i Sykepleien nr. 10/2016, der jeg tok opp temaet «Avslag på publisering?». Selv om vi ikke avslår artikler på grunn av utydelig og vanskelig språk, så gjør det ofte kvalitetsvurderingen tungrodd. Tydelig formidling av forskning krever at språket er presist. I blogginnlegget «Godt akademisk språk» av Mari Pettersvold og Solveig Østrem fra januar 2016 fant jeg følgende eksempler på normer for hva som kjennetegner en god akademisk tekst:

Den er leservennlig og bruker ikke for lange setninger med innskutte bisetninger. Forfatteren anvender et direkte og aktivt språk. Her er et eksempel på passivt språk: «Det foretas mange kartleggingsstudier av eldre pasienter i hjemmesykepleien». Samme setning med aktivt språk kan se slik ut: «Hjemmesykepleien utfører mange kartleggingsstudier av eldre pasienter».

Bruk en aktiv skrivemåte når det er mulig.

Videre skal språket være klart og presist. Som hovedregel bør du ha ett budskap i hver setning. Vi prøver å unngå begreper og fagtermer som ikke er definert entydig. Teksten bør være velstrukturert og ha en tydelig «rød tråd». Forfatteren oppsummerer poenger og resultater som hjelper leserne.

Vi oppfordrer derfor våre forfattere til å bruke en mer aktiv skrivemåte når det er mulig.

Nå ut til flere lesere

Når vi bruker passiv form, skjuler vi subjektet i setningen. Mange gjør dette fordi de ønsker å unngå «jeg» eller «vi». Ved publisering av forskningsresultater vil ikke bruken av «jeg» være det samme som et privat eller personlig «jeg», men da representerer «jeg» forfatteren av teksten i artikkelen.

Det å skrive godt og tydelig er avgjørende for god kommunikasjon. Når dere er mange som skriver sammen, vil kanskje en av dere være bedre til å skrive enn de andre. Jeg vil anbefale å bruke mer tid på intern språkvask blant medforfatterne. En annen kjent metode er å la noen som ikke er på innsiden av fagterminologien, lese gjennom og gi kommentarer. Nøkternt språk uten unødig bruk av kompliserte uttrykksformer og fremmedord kan gjøre artikkelen lettere tilgjengelig for flere lesere. Dette er til det beste både for pasientene og helsetjenesten.

Og når vi kommer til den engelske versjonen av artikkelen, fører et godt og tydelig norsk språk til færre misforståelser og feil i oversettelsen. Da blir våre forskningsartikler enklere og mer tilgjengelige for et internasjonalt publikum. Lykke til med skrivingen!