Jeg har lest innlegget i Sykepleien hvor Cathrine Krøger hevder at sykepleiere «ikke stemmer FrP». 

Det er et innlegg fullt av personkarakteristikker og betraktninger som egentlig ikke har så mye med vår hverdag å gjøre. 

For meg som sykepleier er det viktigste ikke hvilke klær en partileder bruker eller hvordan man liker stemmen hennes. Det viktigste er hvordan politikken faktisk påvirker oss på jobb, og hvordan pasientene våre får det.

Og her må jeg si det rett ut: Vi som sykepleiere har blitt nedprioritert i årevis. Uansett om det har vært rød eller rødgrønn regjering, står vi igjen med de samme problemene: for få kolleger, stadig tyngre vakter, køer som vokser og eldre som ikke får den plassen de trenger.

FrP tør å si det andre partier ikke vil

FrP tør å si det andre partier ikke vil: dagens modell fungerer ikke. 

Kommunene kveles av dårlig økonomi, og vi som jobber i helse- og omsorgssektoren merker konsekvensene. I 2024 gikk kommunesektoren samlet 15 milliarder kroner i minus, og flere titalls kommuner er satt under statlig kontroll. Det betyr færre plasser, færre ansatte og enda større press på oss som blir igjen.

FrP har løsningen:

• Statlig finansiert eldreomsorg – så kvaliteten ikke avhenger av kommunekassa, men av behovet hos den eldre.
• Flere sykehjemsplasser og sykehussenger – ikke færre. I dag har vi 2200 færre sykehussenger enn for ti år siden, mens behovet bare øker.
• Rekruttering og lønn – FrP har foreslått både utdanningsløft, flere studieplasser og bedre lønn. Vi vet at fine ord ikke holder på folk – lønn og vilkår gjør det.
• Faglig frihet – sykepleiere må bruke kompetansen sin der den trengs, ikke i byråkratiske oppgaver.

Dette er politikk som faktisk kan snu utviklingen.

Det er lov å prøve noe nytt

Jeg forstår at mange sykepleiere tradisjonelt stemmer rødgrønt. 

Men se deg rundt: Har vi fått flere kolleger? Kortere køer? Mindre belastning? Har vi fått den lønna vi fortjener? 

Svaret er nei. 

Tvert imot har vi fått lengre ventelister, flere korridorpasienter og flere kommuner i økonomisk krise.

Kanskje det er på tide å komme ut av det gamle mønsteret og tørre å prøve noe nytt? Skulle det vise seg å ikke fungere, er ingenting hogd i stein – da kan man stemme på sosialistene neste gang. Og vi kan i det minste si at vi prøvde.

For meg er det enkelt: Jeg vil ha en eldreomsorg som er lik og verdig for alle, uansett bosted. Jeg vil ha et helsevesen der vi sykepleiere får de kollegene, ressursene og vilkårene vi trenger for å gjøre jobben vår. Og jeg ser at FrP er det eneste partiet som faktisk har en plan for det.

Så spørsmålet jeg stiller kolleger, er ikke «hvorfor stemme FrP?», men heller:

Hvorfor fortsette å stemme på det som ikke virker?