fbpx Ingen spør hvorfor Jeppe drikker Hopp til hovedinnhold

Ingen spør hvorfor Jeppe drikker

Bildet viser innleggsforfatter Gro Lillebø

Ferske tall fra SSB viser at sykefraværet ikke har vært høyere på 15 år. Men burde ikke debatten også handlet mer om hvorfor folk blir sykmeldt?

Debatten om sykefraværet i Norge har til nå vært preget av diskusjoner rundt innretningen på ordningene og sammenlikninger med våre naboland. Mye har handlet om bærekraften i velferdsstaten. Men én ting er sikkert: Det velferdsstaten trenger mest, er friske arbeidstakere som bidrar mer enn de koster. 

Sykefraværet i helse- og omsorgssektoren i Norge er på over ti prosent og er høyest blant alle sektorene. Sykepleiere er blant dem med mest sykefravær. 

Skal sykefraværet ned i helsetjenestene, må vi stille oss et nøkkelspørsmål. Hvorfor blir folk syke? Med Holbergs ord: Alle snakker om at Jeppe drikker, men hvorfor drikker Jeppe? Hvorfor blir vi sykmeldte? 

For stor arbeidsbelastning over tid

Vi organiserer helsesektoren med bemanning og arbeidstider så til og med unge, friske mennesker blir syke av å jobbe der. Det har jeg mange eksempler på. 

Selv har jeg vært leder for en sykehusavdeling der en ung sykepleier fikk anbefalt av sin egen fastlege å gå ned i stillingsprosent. Frem til stillingen ble redusert, ville legen utskrive sykmelding. Begrunnelsen? En for tøff turnus med lite mulighet til restitusjonsfridager, for lav bemanning og for kort hviletid. 

Norsk Sykepleierforbund har nylig gjennomført en medlemsundersøkelse. Tallene bekrefter dette bildet. En for stor arbeidsbelastning er en av hovedgrunnene til at våre medlemmer ikke orker mer, at de slutter og at de blir sykmeldt. Dette gir en selvforsterkende effekt. 

Selv kjent det på kroppen

Jeg jobbet turnus i mange år. Jeg har fått kjenne på kroppen hvor viktig det er å ha friperioder for å hente seg inn igjen – og hvor viktig nok hvile mellom vakter er. Ikke bare skal vi kunne gå på jobb uthvilt. Vi skal også få hverdagen med familie og sosialt liv til å fungere.

Jeg vet godt hvor mye det har å si at det er nok folk på jobb til at vi kan gjøre jobben vår og samtidig ha mulighet til å gå på do og spise. At det er nok folk på jobb til at ikke alt velter hvis én person er syk.

Færre folk betyr mer arbeid på dem som er igjen. Vi har alle kjent på den vonde, men urettferdige følelsen. Det er aldri gøy å ringe jobben og si at du er syk, fordi du vet at det går ut over dem som er igjen. 

Vi skal slippe å stå i den spagaten, men det er ikke noe rart at vi gjør det. Mange steder driver vi med urealistisk turnusplanlegging. 

Vaktplaner som ikke tar høyde for fravær

I andre liknende yrker tar de mer høyde for naturlig fravær når de planlegger turnuser. De benytter historiske data når de planlegger vaktlister. 

I brannvesenet opererer de for eksempel med skyggevakter i perioder hvor de vet at det pleier å være mye fravær. Likevel er de nesten alltid det antallet de skal være på vakt. Noen vil alltid ha et sykt barn, influensa og så videre. Vi vet godt fra år til år når toppene kommer. 

I helsevesenet legger vi turnuser med den samme bemanningsnøkkelen som vi hadde for 20 år siden. Vi tar ikke høyde for fravær vi vet kommer, og vi planlegger ikke bemanning i sammenheng med kjent aktivitet. 

Riksrevisjonen viste det i en rapport som kom i 2015, og Fafo viste det på nytt i 2023. Så dette er kjent. Men i stedet for å gjøre noe med det driver vi med kortsiktige løsninger og brannslukking.

To fluer i en smekk

Men jeg er en optimist. Jeg tror utviklingen kan snu: Hva hvis helsetjenestene greide å bli best i stedet for verst i klassen i sykefraværsstatistikken?

Flere er allerede i gang og kan vise til gode resultater. Infeksjonsmedisinsk på Ahus har hatt suksess ved å sørge for rett kompetanse til riktige oppgaver. Mortensnes sykehjem i Troms har både fått ned sykefraværet og snudd et budsjettunderskudd ved å øke grunnbemanningen. 

Løser vi dette, er mye gjort. Pengene finnes, folka finnes, men både penger og folk må behandles på riktig måte. Det sier jo alt når friske sykepleiere i 20-årene ikke orker mer. 

Vi må bedre både den emosjonelle og fysiske arbeidsbelastningen og fordele ansvar og arbeidsoppgaver slik at folk får gjøre jobben de er utdannet til å gjøre. Vi må ha turnuser som tar vare på helsa, og vi må ha en lønn som rekrutterer. 

Da er jeg sikker på at vi både kan få ned sykefraværet og løse den kritiske mangelen på helsepersonell. 

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Liv

Psyk.spl
1 month siden

Dette var godt å lese, jeg har mange ganger tenkt det samme. Det som beskrives som mulig løsning her tror jeg på. Dessverre opplever jeg at det motsatte skjer, pisken svinges bare hardere i stedet for å lette på belastninga. I min jobb i psykiatrien har vi i over ett år gått i en svært krevende turnus. Vi jobber som dagarbeidere i turnus, med helger, kvelder og høytider på toppen av 37,5 t/uke. Vi har aldri en ekstra fridag, og uker forbundet med arbeidshelg har vi bare en fridag før og en etter helg, så korte restitusjonsperioder over to turnusuker. Vi har aldri hatt høyere sykefravær, vi har tryglet om å få tidligere arbeidstidsordning tilbake. Men nei. Jeg er glad i jobben min, men tror ikke jeg klarer å stå i den særlig lenge. Tenk om vi som jobber med å ta vare på andre menneskers helse kunne få mulighet til å ta vare på vår egen? Vi får ikke tatt på egen maske før vi hjelper andre, så vi «svimer av», en etter en. Det er litt rart siden det er så stor bekymring for at vi er for få sykepleiere som står i jobb, at vi ikke blir ivaretatt bedre enn vi blir. Dette kan umulig gå i lengden, så innsparingene som gjøres i denne sammenhengen blir som å tisse i buksa for å holde varmen.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse