Studieopptak: Realkompetanse bør i større grad vektlegges

I en artikkel publisert 27. juli i Vesterålen Online (VOL) [krever abonnement] ble det belyst hvordan Mats Eirik Rødsand, en ambulansefagarbeider med 20 års erfaring, ikke ble tatt opp til sykepleierutdanningen ved Nord universitet i Vesterålen på grunnlag av realkompetanse. Til tross for høyere karakterer enn det nå frafalte minimumskravet i norsk og matematikk, ble hans søknad avvist. 

Universitet svarte både Rødsand og VOL at de «[ …] ikke har kapasitet til å behandle realkompetansesøkere ved ledige studieplasser». Universitetet prioriterer ikke å lese søknader basert på realkompetanse og ønsker kun søkere med generell studiekompetanse. Alt annet anses som et ork.

Frafallsprosenten er høy

Kanskje Nord universitet trenger en påminnelse om forskrift om opptak til høyere utdanning § 3-1: «Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret og som ikke har generell studiekompetanse, har krav på å få vurdert om de er kvalifiserte for et bestemt studium på grunnlag av realkompetanse». Forskriften gir ikke Nord universitet rett til å ignorere dette. Hvorfor er dette viktig? 

Siden 2017 har kun 68 prosent av studentene som begynner på sykepleierutdanningen ved Nord Universitet, fullført studiet på normert tid, ifølge Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Resten fullfører senere (1–2 år), faller fra eller består ikke studiet. 

Nasjonalt sett fullfører i underkant av 80 prosent av studentene studiet på normert tid. Frafallsprosenten for 2019-kullet, det første kullet med karakterkrav, var for øvrig på 22 prosent. Sist gang frafallsprosenten var mer enn 22 prosent, var for 2013-kullet, og da var den på hele 23 prosent.

Tiltak som beholder studentene

I 2019 ble det innført karakterkrav i matte og norsk, og Norsk Sykepleierforbund (NSF) mente å se en sammenheng mellom karakterer fra videregående, gjennomføringsevne og frafall på sykepleieutdanningen. Dette ser ikke ut til å være tilfelle for Nord universitet. 

Den eneste store statistiske endringen er at søkertallene har gått ned. Nord universitet ønsket selv å fjerne karakterkravene for å øke søkertallet igjen, noe de gjorde til opptaket i 2024. Det sies at universitetene tar inn flere studenter enn de har kapasitet til, fordi de forventer et visst frafall. 

Ville det ikke vært interessant og ikke minst viktigere å se på tiltak som gjør at flere studenter fullførte studiet? 

Det er uforståelig

Jeg finner dessverre ingen statistikk som viser om realkompetansesøkere har større sannsynlighet for å fullføre studiet sammenliknet med søkere med generell studiekompetanse. Det finnes heller ikke sikre data på hvorfor studenter dropper ut eller ikke består studiet. Likevel er det rimelig å anta at studenter med realkompetanse har større sannsynlighet for å fullføre studiet, slik at vi får godt kompetente nyutdannede sykepleiere. 

Jeg forsøker ikke å snakke ned de som kommer rett fra videregående, men det er åpenbart at det ligger en annen motivasjon og innsatsvilje bak en søknad fra noen som allerede har erfaring fra feltet. De søker basert på erfaring, og i Rødsands tilfelle – lang og relevant erfaring. At Nord Universitet ikke velger å bruke kapasitet på dette, er for meg uforståelig. 

Det bør være rom for skjønn

Nei, det er ingen «menneskerett» å få komme inn på sykepleien, og jeg er til dels enig i at det må stilles krav til de som vil inn på studiet. Det bør også være rom for å vurdere på skjønn. Rødsands erfaring er dessverre ikke unik. Jeg har snakket med helsefagarbeidere med 10–15 års klinisk erfaring og kompetanse som får sin søknad basert på realkompetanse blankt avvist fordi de mangler 14 timer i norsk. 

Systemet er altfor firkantet hvis du må ta opp fag som privatist for å tilfredsstille et timeantall. Spesielt hvis det er et timeantall de uansett ikke kommer til å se på fordi de ikke prioriterer realkompetansesøkere.

Vi trenger flere sykepleiere, og da må ikke universitetene gjøre veien vanskelig for de studentene som virkelig er motiverte for yrket.