Følger kolspasienter via smarttelefonen

– Ett år har vi brukt på å vurdere de juridiske sidene ved deling av data i EU-prosjektet, forteller Skjetne på telefon til Sykepleien. 

Forskningslederen i Sintefs avdeling for programvare- og tjenesteinnovasjon forteller at prosjektet i Norge er helt i startfasen. 

– Datainnsamling og deling av pasientopplysninger på tvers av landegrenser skaper store utfordringer juridisk, sier han.

SMILE-prosjektet (SMart Inclusive Living Environments) testes nå i fire land. Den norske delen av prosjektet er styrt av Sykehuset Innlandet og testes av eldre personer med kols i kommuner i Gudbrandsdalen.

– Pasientene har akkurat fått utlevert apparatene, og maskinlæring pågår, noen må kanskje ha andre apparater etter hvert, vi er helt i startfasen, forteller han.

– Målet er å hjelpe eldre til å bo hjemme lenger og kunne leve et trygt, godt og selvstendig liv, selv etter at de har fått alvorlige diagnoser som kols og demens, sier Skjetne.

Digital sykepleie

Det er sykepleierne Ann Karin Årnes og Sigrid Catharina Lindvig (fagsykepleier) ved Ringebu Legekontor som er ansvarlige for digital oppfølging av hjemmeboende pasienter med kols.

Begge har en videreutdannelse og Årnes er i masterløpet som AKS-sykepleier.

– Deltakerne har mottatt velferdsteknologien på en veldig bra måte, selv om mange var skeptiske i starten, sier Årnes.

– De fleste var skremt av tanken på å lære bruken av nytt teknologisk utstyr, men alle har fått dette til uten store utfordringer. Deltakerne er positivt innstilt til prosjektet. Målet er å utvikle og teste ut nye innovative teknologiske løsninger, forteller de.

De samarbeider tett med Sykehuset Innlandet og med prosjektlederne derfra og med Granheim Lungesykehus. 

– Vi synes dette er et spennende prosjekt og er glade for at vi med vår kunnskap også kan bidra til starten på den teknologiske hverdagen hos pasientene, sier Lindvig.

Det er åtte pasienter som til nå har fått utdelt følgende apparater:

• Blodtrykksapparat
• Pulsoksygenmåler
• Spirometriapparat
• Termometer
• Vekt

Alle apparatene kommuniserer med en applikasjon på pasientenes smarttelefon og det gjøres daglige målinger.

Slik kan sykepleierne i kommunen følge pasientens sykdomsutvikling.

Etter to til tre uker med daglige målinger utarbeides en individuell behandlingsplan for hver deltaker, der hyppighet av målinger og oppfølging av kommunen bestemmes. 

Prosjektet skal pågå i ett år. Underveis vil nye teknologiske løsninger introduseres. Målet er at deltakerne skal bidra aktivt i utviklingen av nye teknologier.

Prosjektet er et samarbeid mellom flere aktører, ifølge en pressemelding fra Sykehuset Innlandet. 

Prosjektet SMILE (se fakta under) skal etter planlagt å testes ut på følgende tre pasientgrupper:

• Pasienter med kroniske lungesykdommer (bl.a. i Norge).
• Pasienter med demens (Nederland).
• Pasienter som følges opp etter operasjoner.

– Vi ønsker å utvide prosjektet i Norge til å omfatte de med lettere demens, sier Skjetne i Sintef.

Fordeler og ulemper

Prosjektleder og koordinator Sverre Bergh ved Sykehuset Innlandet, er forskningsleder ved Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS).

– Hvordan vil den digitale oppfølgingen av kolspasienter endre arbeidsdagen for helsepersonell?

– Det positive er at helsepersonell får bedre tilgang til målinger av pasientens symptomer og helse. De kan lettere og raskere sette i gang tiltak som begrenser sykdom og lidelse, om pasienten får en forverring av sine symptomer. Helsepersonell kan lettere gi råd om tiltak og behandling når pasientene gjør objektive målinger hjemme, skriver Bergh i en e-post til Sykepleien.

– Ulempen er at det kan forekomme feilmålinger eller tekniske problemer som helsepersonell må føre opp. Det er fortsatt uklart om det vil medføre mer behov for ressurser eller ikke, skriver Bergh.

– Er dagens sykepleiere godt nok utdannet for å takle de digitale utfordringene de møter i fremtiden, bør noe gjøres med utdanningen med tanke på dette?

– Min opplevelse av de digitale løsningen som finnes, og benyttes i SMILE, er at de har et ganske enkelt og lettbetjenelig grensesnitt. Dette er en løsning som er lett tilgjengelig for dagens helsepersonell, skriver han.

Juridisk ansvar

– Det er juridisk viktige spørsmål som må klarlegges før pasienters opplysninger deles digitalt?

– Det er viktig at det er avklart hvem som er ansvarlig behandler, er det fastlege eller er det sykehusspesialist? I SMILE er det fastlege som er ansvarlig behandler, skriver Bergh.

– Sykepleiere som følger opp målinger og pasientene i SMILE har delegert ansvar fra fastlegene, og vil ta kontakt med fastlegen til pasienten ved behov. Fastlege eller sykepleier i kommunene kan telefonisk ta kontakt med lungesykepleier ved Sykehuset Innlandet, for råd, tiltak og oppfølging, men det er fortsatt fastlege som er ansvarlig behandler.

– Det er videre en jobb som må gjøres i forkant av digital hjemmeoppfølging når det gjelder nødvendige godkjenninger fra personvernombud og risikovurderinger (ROS-analyser), slik at den digitale plattformen som benyttes er godkjent, skriver Bergh.