fbpx – Jeg er hun som ikke orket mer Hopp til hovedinnhold

– Jeg er hun som ikke orket mer

VERDENS BESTE YRKE: – Med unntak av høy arbeidsbelastning, dårlige turnusordninger, mye ansvar, lav lønn og litt for gamle senger som gir deg vondt i ryggen, er intensivsykepleier verdens beste yrke, skriver innleggsforfatteren. Foto: Privat

– Kjære helseminister Bent Høie! Jeg forlot verdens beste jobb – selv om samfunnet skriker etter intensivsykepleiere, skriver den tidligere intensivsykepleieren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Jeg er hun som utdannet seg til intensivsykepleier, og som etter ett og et halvt år sluttet i jobben hun elsket. Jeg er hun som så at kolleger sluttet fordi de ikke fikk tilrettelagte turnuser når de hadde medisinske grunner. Jeg er hun som så at andelen av intensivsykepleiere i avdelingen sank.

Jeg er også hun som merket at vi ble færre på jobb fordi sykehuset skulle spare «senger» og penger.

Jeg er hun som forlot verdens beste jobb, selv om samfunnet skriker etter intensivsykepleiere. Jeg er hun som ikke orket mer.

Kontrastene

Jeg er hun som holdt pasienten i hånden da han tok sitt siste åndedrag samtidig som et nyfødt barn gråt sine første tårer i rommet ved siden av. Jeg var hun som satt hos en mamma som ble overvåket etter et akutt keisersnitt og jeg er hun som overvåket en tenåring, som under en fest hadde tatt tabletter han ikke visste hva var.

Jeg er hun som hjalp en bestemor da hun ikke fikk puste. Jeg er hun som sier: «Jeg er intensivsykepleier», når noen spør hva jeg gjør. Jeg er hun som i neste setning sier: «Jeg er hun som ikke orket mer»

Jeg er hun som gråt før nattevakter.

Jeg er hun som ikke tisset på jobb. Jeg er hun som ble forstoppet. Jeg er hun som reiste hjem med hodepine. Jeg er hun som gråt før nattevakter. Jeg er hun som gråt i bilen på vei hjem. Jeg er hun som fikk barn, og som innså at det ikke gikk an å kombinere familielivet med 100 prosents jobb som intensivsykepleier. Jeg er hun som ikke orket mer.

Etikken og kompetansen 

Jeg er hun som prøvde å si ifra. Jeg er hun som sluttet fordi det ikke lenger opplevdes som etisk forsvarlig å fortsette. Jeg er hun som vet at det handler om kompetanse og ikke antallet senger – selv om mange senger på norske sykehus med fordel kunne ha vært byttet ut: La oss være ærlige om at noen av dem  være fra krigens dager.

Jeg er hun som for over fem år siden skrev et leserinnlegg om mangel på intensivsykepleiere. Jeg er hun som har sett at Norsk Sykepleierforbund har advart enda mer. Jeg er hun som har lest at helseforetakene har konstatert det samme: Vi trenger flere intensivsykepleiere!

Jeg er hun som ble lei av ord og ikke handling. Jeg er hun som ikke orket mer, og jeg er ikke alene.

Verdens beste yrke

Jeg er hun som rister på hodet når Bent Høie sier at vi er i ferd med å utdanne flere intensivsykepleiere. Jeg er hun som skjønner at før de er utdannet de neste 1,5 årene, har mange gått av med pensjon, eller sluttet av andre grunner. Jeg er hun som ikke orket mer – og det er mange av oss.

Jeg er hun som heier på Norsk Sykepleierforbund (NSF) – og på Lill Sverresdatter Larsen og Paula Lykke, som skriver at man må bedre vilkårene for å beholde intensivsykepleiere i sykehusene. 

Jeg er også hun som kanskje vil tilbake en gang.

Jeg er nemlig ikke bare hun som ikke orket mer. Jeg er også hun som kanskje vil tilbake en gang. Fordi det er verdens beste yrke.

Med unntak av høy arbeidsbelastning, dårlige turnusordninger, mye ansvar, lav lønn – og litt for gamle senger som gir deg vondt i ryggen.

Innlegget ble først publisert av Dagens Medisin.

Les også:

Oppdrag fra Høie: Utdann 100 ekstra intensiv­sykepleiere!

ENIGE: – Det er ingen tvil om at Sykepleierforbundet lenge har snakket om behovet for intensivkompetanse, sier Bent Høie. NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen setter pris på at regjeringen tar grep. (Arkivfoto: Marit Fonn)

Sykehusene får nå i oppdrag å opprette 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie. Oppdraget gjelder fra januar.

Det er helseminister Bent Høie som nå gir dette oppdraget til helseregionene.

– Koronapandemien har tydeliggjort at vi må intensivere arbeidet med å styrke tilgangen på intensivsykepleiere, sier Høie.

Helseregionene får også i oppdrag å utrede det fremtidige behovet for intensivkapasitet, og å styrke arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere i sykehusene.

– Viktig å komme i gang

– Vi har i pandemien sett at behovet og kapasiteten ikke går opp. Derfor har vi gått til det uvanlige skritt å gi oppdrag om å øke antallet utdanningsplasser. Vi gjør det nå, fordi det er så viktig å komme i gang.

– Er du sikker på at sykehusene vil følge opp?

– Ja, det er et oppdrag. Erfaringen er at det vil følges. De 100 plassene blir fordelt på de regionale helseforetakene.

– Hvordan blir fordelingen?

– Det jobber vi med. Foretakene er varslet, sier Høie.

Oppdraget gjelder fra januar.

– Kan bli enda flere som trenger intensivbehandling

– De 100 vil kanskje være klare til neste pandemi?

– Den kommer, men når vet vi ikke. Heldigvis, sier Bent Høie.

– Vi vet heller ikke hvordan et nytt viruset vil være. Nå har vi et virus som er veldig smittsomt og farligst for de eldste. Hvis et nytt virus rammer de yngste, vil det være enda flere som trenger intensivbehandling enn nå i koronapandemien.

For to uker siden var en delegasjon fra NSF hos helseministeren.

Les om besøket her: De neste fem årene forsvinner 500 intensivsykepleiere

– Er det maset fra Sykepleierforbundet som var avgjørende?

– Det var ikke mas! Vi hadde et godt møte, og de kom med et godt forslag. Det er ingen tvil om at NSF lenge har snakket om behovet for intensivkompetanse, sier Bent Høie.

– Fint at det fremtidige behovet skal kartlegges

– Ja, vi har jobbet steinhardt over tid, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Blir det nok med 100 ekstra intensivsykepleiere?

– Det mangler en nasjonal oversikt. Derfor er det så fint at det fremtidige behovet skal kartlegges.

– Hvordan føles det?

– Jeg er glad for at regjeringen tar grep. Jeg setter pris på å ha blitt lyttet til, på vegne av sykepleiere og helsetjenesten. Dette er en særdeles god fredag.

– En veldig god utdanning i generell sykepleie

Larsen håper dette kan gi en ro til hardt belastede intensivsykepleiere.

– Men det er ingen kvikk fiks, det tar jo fem å bli intensivsykepleier.

Altså tre år for å bli bachelor, og to år for å bli master.

– Kan det bli vanskelig å få nok søkere? Det er et yrke med tøff turnus?

– Ja, men det en veldig god utdanning i generell sykepleie. Jeg var selv på vippen til å ta den. Men tok en teoretisk master i stedet, forteller NSF-lederen, og legger til:

– Arbeidsgiverne må nå sikre vilkår som gjør at de beholder livsnødvendig kompetanse.

Håper de slipper overtidsspøkelset

– Dette er musikk i mine ører, sier Paula Lykke om dagens nyhet.

Lykke er leder for intensivsykepleiernes faggruppe.

– Jeg håper dette er med på å trygge intensivsykepleierne, og at de vil se lys i tunnelen når de vet at det blir utdannet flere. Da kan de kanskje slippe å være hverandres vikarer, sier hun.

– Forhåpentligvis kan intensivsykepleierne bli såpass mange at de kan jobbe vanlig arbeidstid, så de ikke har overtidsspøkelset hengende over seg. De jobber tung turnus; like mye kveld, natt og helg. Det blir mange fravær fra familien.

Paula Lykke legger til:

– Jeg vet at mange skoler er klare.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.