fbpx – Forhandlinger er vår hovedvei Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret: – Forhandlinger er vår hovedvei

Torbjørn Solberg
FORTSETTER KAMPEN: – Vi har håndtert NSFs utfordringer i en pandemi som har endret deler av spillereglene og alle planlagte frister og handlingsplaner. Men dere som følger med, vet at vi ikke gir oss, skriver forbundsstyremedlemmet.

– Selv om NHO mener at festen er over og at det ikke er mer kake igjen, vet både vi og arbeidsgiver bedre. Årets mekling viser vei til april, skriver Torbjørn Solberg.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Hovedoppgjøret i lønnsforhandlingene for sykepleierne i 2020-forhandlingene endte natt til sjuende januar i et meklingsrom. I en tid som er milevis unna normalitet, er vanlige prosedyrer vanskelig å følge.

Norsk Sykepleierforbund valgte likevel å benytte de vanlige kampmidlene i lønnsforhandlinger og mobiliserte for en streik selv i koronatiden. Akkurat som fastleger gjennomførte for ikke lenge siden. Hvorfor sitter vi nå med en meklingsløsning som de fleste av oss er misfornøyd med?

Kommunal smalgang

Hovedoppgjøret skulle vært en oppfølger av mellomoppgjøret i 2019 hvor sykepleiere fikk en nødvendig lønnsmessig korreksjon. Det var avgjørende å hindre at sentrale samfunnsmessige institusjoner – og i særlig grad den kommunale helsetjenesten – klappet sammen. Koronapandemien endret forhandlingstidspunkt, og den endret kommunenes egne muligheter til å prioritere som planlagt. 

Historisk treffer slike nedganger sånne som oss. Vi må endre dette!

Bakteppet for det hele er altså en regjering som, ifølge, KS har svekket kommunenes økonomiske muligheter. Lavere inntekter og flere overførte nasjonale oppgaver, særlig innen helsevesenet, bidrar til kommunal smalgang. Historisk treffer slike nedganger sånne som oss. Vi må endre dette!

Ord er makt

Vi er ikke utgiftsposter som kan kuttes for å sikre kommunale budsjett. Vi – sykepleierne i den kommunale helsetjenesten – er en vesentlig del av nasjonens felles forsikring.

Et offentlig helsevesen, med en fungerende kommunal sykepleiertjeneste, er beviselig en av de avgjørende faktorene for norsk suksess i håndteringen av korona. Dette både forventer vi og behøver vi anerkjennelse for. Lønnsmessig. Vi fikk den ikke nå, og vi vet hvorfor. Frontfagsmodellen hindrer rekruttering og økt kompetanse i helsevesenet. Men ord er makt!

Starten kom i den felles protokollteksten fra meklinga 7. januar 2021 hvor det står: «Mangel på sykepleierkompetanse i kommunene er et alvorlig hinder for innbyggernes behov for helse og omsorgstjenester. Sykepleiere er den yrkesgruppen i kommunal sektor som det er mest krevende å rekruttere. Partene er enige om at dette legges til grunn for mellomoppgjøret 2021. Godtgjørelser for sykepleiere som er praksisveiledere. Flere kan ta videreutdanning med full lønn.»

Vi hører

Selv har jeg, som medlem av NSFs forbundsstyre fra 2015, vært med på å sende KS-oppgjør i Unio til uravstemning hos våre medlemmer hele to ganger. Fordi det har vært nødvendig å høre medlemmenes mening. Som hovedtillitsvalgt i flere store byer, har jeg stått i det. Jeg har sagt det høyt og vet hvor lite populært det kan være.

Så, Elin Fiske, jeg takker deg for ditt innspill i Sykepleien «Ble vi lurt?». Jeg vet du setter ord på det mange tenker. Jeg vil at alle skal vite at dette er blant grunnene til at et samlet forbundsstyre valgte å sende oppgjøret til uravstemning. Som dere vet, er det et altfor dårlig resultat for sykepleiere i kommunene som også forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen omtaler som vår førstelinje.

Vi hører. Arbeidsgiver overhører.

Jeg vet at spørsmålene du stiller krever svar, og vi har stilt dem til arbeidsgiver. Dagens forbundsstyre vedtok i høst ingen økning i medlemskontingenten, samt å være tydelig på at «Faget i Front» skal prege alle våre forhandlinger på alle nivå. Vi hører. Arbeidsgiver overhører.

Jeg kjenner mange av våre tillitsvalgte og vet også av egen erfaring hvor viktig et fungerende tillitsapparat i arbeidslivet er. For partenes kontakt med hverandre er slikt avgjørende. Lokale avtaler gir presis og treffsikker effekt. Sentrale avtaler skal gi rammer og retning, samt lønn. I denne meklingen, med tidenes smaleste handlingsrom, er de verbale føringene derfor viktige.

Vi står på

Dere som følger med, vet at vi ikke gir oss. Dere vet at vi har håndtert NSFs utfordringer i en pandemi som har endret deler av spillereglene og alle planlagte frister og handlingsplaner. Slikt påvirker og gir en fordel til dem som vil at alt til slutt skal fortsette som før.

NSFs styre er tydelige på at vi skal ta alle midler i bruk for en mer rettferdig og klokere bruk av helsekroner. Investering i sykepleiere er blant dette. 2020 har vist alle at det betyr en sammenhengende og bærekraftig kommunal sykepleiertjeneste.

Noen ganger er veien til målet belagt med torner og knust glass, men offentlig sektor må investere i kompetanse.

Les også:

Lønnsoppgjøret: – Ble vi lurt?

Bildet viser en kvinne med oppsperrede øyne som titter over en kant
KOMMER INGEN VEI: – Vi hadde ikke forventet at meklingen skulle resultere i noe stort, men ingen hadde forventet at det skulle bli enda flere skuffelser enn dagen etter hovedoppgjøret, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Med lave forventninger og stor spenning fulgte jeg meklingen. En mekling som kommer i en tid med mye oppmerksomhet rundt yrket vårt og nødvendigheten av et såkalt sykepleierløft. Så hva skjedde? spør Elise Fiske.

Meklingen kommer etter et hovedoppgjør som skapte enorme reaksjoner hos både sykepleierne og innbyggere for øvrig. En mekling som kom som følge av en uravstemning med et klart resultat, hvorpå det ble sagt at vi nå var klare for streik. Vi visste at ikke alt kunne løses, men sykepleiermangelen måtte adresseres i form av tiltak. 

Viser ikke handlekraft

Tross lave forventninger, sitter vi her igjen, nærmest mer skuffa enn etter hovedoppgjøret. For når det går så langt som både uravstemning, mekling og forberedelser til streik, ja da forventer man i hvert fall litt handlekraft. I Riksmeklerens møtebok – hvor meklingen oppsummeres – finnes det ikke handlekraft.

Dere må komme på banen og forklare oss hvordan dette skal gi oss et oppløftende håp om fremtiden.

Man er enige om fire ting. Og her – NSF – må̊ dere komme på banen og forklare oss hvordan dette skal gi oss et oppløftende håp om fremtiden.

Vi sitter på svarene

Man har blitt enig om at flere skal få̊ lønn under videreutdanning. Ikke alle, men flere. Ikke hvem, men noen. Videre skal praksisveiledere få en kompensasjon. Kompensasjonen er ikke bestemt. Og den gis til praksisveiledere med veilederkompetanse – noe jeg foreløpig ikke har funnet en definisjon på.

Så skal det settes ned et partssammensatt utvalg som skal jobbe frem til en gitt frist – i 2022 – med å foreslå tiltak som, blant annet, skal gjøre rekrutteringen enklere. Jeg tror vi allerede sitter på svarene på mye av det utvalget skal finne ut. Men nå skal man altså tenke litt mer før det skal ende i forslag som kanskje får gjennomslag i et senere oppgjør.

Uforståelig løsning

Sist men ikke minst kom meklingen frem til følgende:

«KS og NSF er enige om at mangel på sykepleierkompetanse i kommunene er et alvorlig hinder for innbyggernes behov for helse og omsorgstjenester [...]». Partene er enige om at dette legges til grunn for mellomoppgjøret 2021. 

Er løsningen at man er enig i hva man skal prate om i mellomoppgjøret?

Her ble jeg nødt til å ta på meg brillene og lese to ganger til. Er løsningen på meklingen – som kommer som følge av sterke reaksjoner på et elendig hovedoppgjør – at man er enig i hva man skal prate om i mellomoppgjøret?

Vi kommer ingen vei

Vi hadde ikke forventet at meklingen skulle resultere i noe stort. Men ingen hadde forventet at det skulle bli enda flere skuffelser enn dagen etter hovedoppgjøret. Slik det nå står, burde man kanskje bare droppet hele uravstemningen og meklingen. For det er tydelig at vi ikke kommer noen vei tross sterke reaksjoner fra medlemsmassen, sykepleiere og innbyggerne for øvrig her til lands.

NSF, nå må̊ dere på banen. Vi trenger ikke flere lovnader, vi trenger ikke flere virkelighetsbeskrivelser, vi trenger ikke flere påminnelser om at vi er modige og stolte. Vi trenger at dere viser handlekraft. Vi trenger en real påminnelse om hvorfor vi er medlemmer av NSF. For akkurat nå gir kontingenten meg en bismak.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.