fbpx – Snakk om seksuell helse Hopp til hovedinnhold

– Snakk om seksuell helse

Bildet viser silhuetten av to mennesker som står ovenfor hverandre. I bakgrunnen kan man skimte en labyrint.
EN MENNESKERETT: – Seksualitet er ikke synonymt med samleie og dermed ikke like skummelt som mange tror. Videre er det nødvendig å slå fast at også seksuell helse er en grunnleggende menneskerett. Illustrasjon: Mostphotos

– Sexolog bør være en beskyttet tittel som krever fagkompetanse, men vi må ikke gjøre seksualitet enda skumlere enn det er ved å begrense åpenhet og hjelp fra helsepersonell, skriver Solberg og Hansen.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

I det siste har det pågått en debatt om sexologisk kompetanse hos helsepersonell. Det er åpenbart et stort behov for mer kompetanse på området, og seksualitet må utvilsomt på dagsordenen. Men hva er seksualitet? Verdens helseorganisasjon definerer det som «et grunnleggende behov og et aspekt ved det å være menneske, som ikke kan skilles fra andre aspekter i livet».

Seksualitet er ikke synonymt med samleie og dermed ikke like skummelt som mange tror. Videre er det nødvendig å slå fast at også seksuell helse er en grunnleggende menneskerett.

Må tørre å prate om seksualitet

Nylig lanserte Likestillingssenteret og Unge funksjonshemmede veiledere om seksualtekniske hjelpemidler rettet mot helsepersonell og unge funksjonshemmede. Erfaringen fra arbeidet er at flere i helsevesenet må tørre å snakke om seksualitet. Vi mener helsepersonell ikke bare bør, men er pliktig til å stille spørsmål rundt pasientens seksuelle helse.

Vi vet – gjennom våre studier og arbeid de siste årene – at helsepersonell ikke tar opp temaet seksualitet med sine pasienter, og da er det vanskelig for pasienten selv å ta det opp. Som en av ungdommene vi intervjuet i prosjektet «Hva skal jeg si?» fortalte:

«Jeg har aldri opplevd at en lege eller helsepersonell har tatt opp seksualitet med meg, og jeg har blitt avvist når jeg har gjort det.»

Viktig å stille spørsmål

Regjeringens strategi for seksuell helse – Snakk om det! – fremhever at helsepersonell skal kunne snakke om seksuell helse og at det skal være like normalt å snakke om den seksuelle helsen som andre helseutfordringer. Det oppnår vi ikke hvis helsepersonell skal ha lov til å vegre seg for å ta opp tematikken fordi de ikke er sexologer eller kan gi alle svar.

Det viktigste er å stille spørsmål og være åpen.

Fastleger har for eksempel ansvar for tildeling av seksualtekniske hjelpemidler dekket av Nav, men våre kartlegginger viser at få fastleger og pasienter har kjennskap til ordningen. Det viktigste er derfor å stille spørsmål og være åpen, ikke nødvendigvis å kunne gi svar. Hvis fastlegen ikke stiller spørsmål om seksuell helse, blir for få henvist til sexologer eller får den hjelpen de trenger.

Ønsker å spre kunnskap

Vi vet at mange ansatte i helsesektoren føler seg alene og opplever lite støtte fra kolleger og ledere i arbeid og samtaler som dreier seg om seksualitet. Mange synes også at seksualitet er et vanskelig tema å snakke om og opplever at det er «tabu». Hvorfor de gjør det, kan vi stille spørsmål om.

Kanskje fordi de tenker tradisjonelt på seksualitet som samleie med penetrering, eller legger personlige erfaringer til grunn, men seksualitet handler om så mye mer. For, seksuell helse handler ikke bare om å arbeide klinisk, men også om å skape et trygt rom for å lytte, snakke om følelser og gi enkel seksualitetsundervisning.

Vi ønsker å spre god seksualitetskunnskap og øke kompetansen til alt helsepersonell og ikke bare begrense det til noen få. Mer kunnskap om seksualitet vil gi helsepersonell trygghet til å stille spørsmål.

Kan ikke ignoreres

I arbeid med seksuell helse er den sexologiske rådgivningsmodellen PLISSIT ett nyttig verktøy for å forstå hvilket kunnskapsnivå du befinner deg på. Det gir helsepersonell økt trygghet både for hva de kan, men også hva de ikke kan. Alle med treårig helseutdannelse bør ligge på det første trinnet hvor det handler om å gi tillatelse til å snakke om seksuell helse. 

Snakk om seksuell helse uansett om du er sexolog eller ikke.

Det er viktig at helsepersonell trygges på at seksuell helse er en del av det å være menneske, og at seksualitet er et grunnleggende behov på lik linje med mat og husly. Seksuell helse kan ikke velges bort fra våre liv, og det skal heller ikke være mulig å ignorere. Vi må derfor møte pasientene med respekt og åpenhet om en av de mest naturlige tingene som finnes. Ikke tie, men snakk om seksuell helse uansett om du er sexolog eller ikke.

Les også:

– Spør om seksualitet når du spør om mat og søvn

BARE SPØR: Beate Alstad er ansatt som sexolog ved Notodden DPS. Hun mener at spørsmål om seksuell helse både kan være oppklarende og forebygge seinere helseskader og lidelse. Foto: Sykehuset Telemark

– Den seksuelle helsen er en så integrert del av å være menneske, at det hører med når vi spør om naturlige funksjoner som mat og søvn, sier Beate Alstad, sexolog ved Notodden DPS.

Beate Alstad var først sykepleier. Så tok hun videreutdanning i psykiatri.

– I psykiatrien så jeg at psykiske lidelser sliter på både paret, familien, i tillegg til pasienten selv, så jeg utdannet meg videre innen familieterapi. Da oppdaget jeg at det var ingen som snakket med pasienten om seksualitet heller, forteller hun. 

Dermed utdannet hun seg til sexologisk rådgiver ved Universitetet i Agder. Høsten 2018 ble hun ansatt som sexolog ved Notodden distriktspsykiatriske senter (DPS) i en 40 prosents stilling.

Jungeltelegrafen gikk, og hun ble raskt overbooket. Da ble stillingen utvidet til 100 prosent. Det var i mai 2019.

Nybrottsarbeid

– Jeg tror jeg er Norges eneste sexolog ved et DPS, og jeg får bare mer og mer å gjøre. Nå har jeg omtrent dobbelt så mange pasienter som de andre terapeutene her, sier hun og fortsetter:

– Det er et givende og inspirerende nybrottsarbeid. Sexologi har tidligere ikke fått den anerkjennelsen og plassen innen norsk helsevesen som det fortjener. 

Det var psykiater Kjetil Dale som ønsket Alstads kompetanse ved Sykehuset Telemark. Fra august får sykehuset også en jordmor og sexologisk rådgiver i 40 prosent stilling for å ta de fleste henvisningene fra somatikken.

– Seksuelle problemstillinger kan føre til patologi, og patologi kan medføre seksuelle vansker. Sexologisk fagkompetanse bør derfor være et tilbud både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, mener Alstad.

Pasientene må henvises

Alstad reiser i tillegg rundt i landet og underviser, veileder og holder foredrag for alt fra barnehageansatte og ungdommer til eldre og helsepersonell. Den faste spalten hun har hatt i 16 år annenhver lørdag i regionsavisen Telemark Arbeiderblad, måtte hun nylig legge ned fordi hun ikke hadde mer kapasitet.

– 5 prosent av befolkningen trenger til enhver tid sexologisk rådgivning. Og det er ingen grunn til å tro at tallet er mindre i psykiatrien, sier Alstad. 

Snarere tvert imot. Alstad viser til en artikkel fra 2008 der det kommer frem at mellom en tredjedel og halvparten av alle pasienter med alvorlige psykiske lidelser har opplevd seksuelle eller fysiske overgrep i barndommen.

– Hver femte jente og hver sjuende gutt kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep ifølge norske undersøkelser, opplyser hun.

Vi må gi barn språk for seksualitet, for ord er makt.

Beate Alstad

Både spesialisthelsetjenesten, psykologspesialister, fastleger og helsesykepleiere henviser til henne.

– Sexologer finnes ved flere Helseforetak innen somatikken, men de fleste sexologer arbeider i hovedsak innen det private. Dette medfører oftest at de med økonomisk frihet kan skaffe seg et sexologisk helsetilbud. Noe av det flotte med å jobbe her ved DPS Notodden, er at alle med vansker av sexologisk art som fører til, eller opprettholder den aktuelle lidelsen, kan bli henvist hit.

Lyst- og ereksjonsproblemer

– Hva gjør du?

– Jeg utreder, gir råd, behandler, følger opp og forebygger senere helselidelser. I tillegg underviser jeg og veileder andre fagpersoner ved klinikken. 

– Hvilke seksuelle problemer har pasientene?

– Seksuell helse er jo et kjempestort felt, det gjelder oss alle fra vi er barn til vi blir gamle. Det handler mye om seksuelle funksjonsvansker, lyst- og ereksjonsproblemer, legningsproblematikk, variasjoner av tenningsmønstre og traumereaksjoner etter seksuelle overgrep. En økende andel strever med kjønnsinkongruens, sier Alstad. 

Transseksualisme har i nye ICD-11 byttet navn til kjønnsinkongruens, og diagnosen finnes nå i et kapittel om seksuell helse og ikke lenger i kapittelet om psykiske lidelser.

– Har alle som kommer til deg en psykisk utfordring eller lidelse i tillegg til å streve med den seksuelle helsen?

– Ikke alle, men vi mennesker har ikke god fysisk og psykisk helse hvis vi ikke har god seksuell helse. Det går inn i hverandre. Man kan for eksempel både bli deprimert hvis man har et ereksjonsproblem, og kan få ereksjonsproblemer som en bivirkning av antidepressive legemidler.

Bildet viser ulike vulvaer
REALITETSORIENTERING 1: Ulike vulvaer fra virkeligheten hører med når Beate Alstad realitetsorienterer ungdommene hun holder foredrag for, så de skal få en motvekt mot det de lærer av pornoen. (Foto: Sigga Dogg, sexolog på Island)

– Penetrering og orgasme er bare en brøkdel

– Sliter pasienter ved DPS med andre seksuelle utfordringer enn «normalbefolkningen»?

– De er overrepresentert blant dem som har vært utsatt for seksualisert vold og overgrep. Det kan forstyrre egen seksualitet og orgasme og man kan få en del ekstra utfordringer. Da er det viktig å få høre at det er mulig å jobbe med å få seksualiteten tilbake.
Ellers handler det, som hos alle pasienter, om å spørre om den seksuelle helsen. 

– Da kan vi kanskje oppklare hva som kan ligge til grunn eller hva som spiller inn på en psykisk lidelse pasienten har, eller vi kan forebygge senere helseskader og lidelser.

– Har du inntrykk av at helsepersonell er skeptiske til å snakke om sex med pasienter i psykiatrien?

– Ja, de tror kanskje at pasientene er spesielt skjøre og vil trå litt forsiktig. De er spesielt redde for retraumatisering hvis pasienten har vært utsatt for seksuelle overgrep. Men disse pasientene har ressurser og mestringsevner som alle andre. 

Alstad mener det da blir viktig å huske på at sex er en naturlig ting som har vært med oss hele livet.

– Seksualitet er så mye. Det er drivkraften til å søke varme, nærhet og kjærlighet. Det er måten vi går på, snakker på og tenker på. Det er alt fra kjønnsidentitet, seksuell identitet og seksuelle tenningsmønstre til våre fantasier. Penetrering og orgasme er bare en brøkdel!

Seksuell lyst avgjøres av tre ting:

1 Sosiobiologiske faktorer:
Kjønn, alder, somatisk sykdom, hormonelle forstyrrelser og bivirkninger av medisiner
2 Psykologiske faktorer:
Selvbilde, intimitetsdysfunksjon, holdninger til sex, seksuell historie, krise, angst, depresjon, skyld, skam og dårlig samvittighet
3 Relasjonelle faktorer:
Kommunikasjon, tilfredshet i forholdet og tilfredshet med arbeidsfordeling i hjemmet.

– Å tørre å spørre

Alstad skulle ønske hun hadde lært på grunnutdanningen i sykepleie om hvor viktig seksualitet og seksuell helse er. 

– Vår identitet som menneske henger tett sammen med vår seksualitet. 

God seksuell helse gir økt livskvalitet og virker forebyggende. En dårlig seksuell helse kan gi tapsopplevelser, følelser av mindreverdighet, skam og depresjon.

Som sykepleier ønsket Alstad seg mestringsverktøy eller arbeidsredskap i møte med pasientene. Det har hun fått nå som sexolog.

– Hva er de verktøyene?

– Å tørre å spørre! Seksualitet er en så integrert del av å være menneske, at det hører med når vi spør om naturlige funksjoner som mat og søvn. Vi må huske at det er behandlerens ansvar å signalisere hva det er lov å snakke om. 

– Hva skal man spørre om da?

– Jeg pleier å spørre om hvordan de synes de har det med sin seksuelle helse. Dermed inviterer jeg pasienten til å ta opp ulike temaer og spørsmål knyttet til seksualitet. Det er viktig at pasienten føler seg trygg nok til for eksempel å kunne fortelle om sine seksuelle problemer eller utfordringer. 

– Et annet aspekt er hvordan vi som behandlere imøtekommer det som blir tatt opp. Hvis pasientene spør om noe du ikke vet, kan du bare si at du skal finne det ut. Det skaper trygghet og tillit hos pasienten.

Strategiplan: «Snakk om det»

«Noen tror den seksuelle delen av oss sitter mellom beina. Men den sitter like mye mellom ørene», skrev helseminister Bent Høie i strategiplanen for seksuell helse fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2017 til 2022, som het «Snakk om det».

– Planen kom fordi pasient- og brukerorganisasjonene etterlyste seksualitet i helsevesenet, sier Alstad.

De mente det er for lite oppmerksomhet rundt seksuell helse i behandling, oppfølging og rehabilitering, og at det i mange tilfeller er mangelfull tilgang til informasjon og veiledning om seksuelle problemer og dysfunksjoner som følge av sykdom, funksjonssvikt eller behandling.

– Strategiplanen var en oppmuntring til både helseforetak og kommuner om å snakke mer om seksuell helse. Det er bra, men det burde vært en handlingsplan, sier Alstad.

Unge kan alt om dobbel penetrering og gruppesex, men har problemer med å onanere.

Beate Alstad

Hun mener man må starte allerede i barnehagen.

– Vi må gi barn språk for seksualitet, for ord er makt. Da kan de fortelle og få hjelp hvis noen voksne gjør et overgrep. De må lære seg ordene for vulva, vagina og kjønnslepper, ikke negative betegnelser som skamlepper, for eksempel. 

– Holder det ikke å si «tissen» til barnehagebarn?

– Først og fremst er det viktig for at barn skal få et trygt og godt forhold til kroppen sin. En del av dette med seksualitetsundervisning handler om forplantning, men det handler også om å lære seg navnene på kjønnsorganene.

REALITETSORIENTERING 2: Ulike, ekte peniser hører også med når Beate Alstad snakker til ungdommen og viser virkeligheten kontra porno. Den islandske sexologen Sigga Dogg er kjent for disse bildene, som hun viser i all seksualundervisning for å fremme kjønnsorgan- og kroppsforskjeller.  Foto: Sigga Dogg, sexolog fra Island

Alstad mener dette er basiskunnskap, og at man må snakke med barn om underlivet slik man snakker om resten av kroppen.

– Når jenter tar seg i vulva, må de ikke få bemerkninger som «nei, ikke gjør det»! I stedet bør nytelsen og sex også få plass i barnehagen, for sexlivet har vi hatt med oss fra vi lå i livmoren, sier hun og legger til:

– Dessuten er det godt dokumentert at barn som lærer om seksualitet, debuterer senere seksuelt.

Pornoens pris

Av alle de Beate Alstad holder foredrag for, brenner hun mest for ungdommen.

Norsk ungdom var blant dem som så mest bilder og film med seksuelt innhold i Europa i 2010, ifølge EU Kids Online-undersøkelsen. Den viste at gjennomsnittlig 14 prosent av europeisk ungdom mellom 9 og 16 år hadde sett nakenbilder eller bilder og filmer av personer som har sex det siste året, mens i Norge var tallet 34 prosent.

Jeg møter ofte jenter som sparer konfirmasjonspengene sine til vulvakirurgi. 

Beate Alstad

Elisabeth Staksrud er professor ved medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og utfører EU Kids Online-undersøkelsen i Norge. En ny undersøkelse ble gjort i 2018. Da hadde tallet gått litt ned, og det var ikke lenger så stor forskjell mellom Norge og resten av Europa.

– Vi har ikke publisert den internasjonale rapporten ennå, men jeg kan si så mye at Norge er ikke på noen «pornotopp» i Europa, sier Staksrud. 

Uansett gir nettet dagens ungdom tilgang til porno som generasjoner før ikke hadde. Beate Alstad ser at det gir ungdomsgenerasjonen nye problemer å stri med:

– De sliter med ereksjon og vaginisme. Unge kan alt om dobbel penetrering og gruppesex, men har problemer med å onanere. De kan ha hatt flere sexpartnere, men ønsker seg kjæreste.

Realitetsorienterer ungdommene med ekte bilder

Alstad understreker at pornoen ikke er farlig i seg selv, men at mye av den er kvinnefiendtlig. Hvis ungdommen ikke får kunnskap om hva som er vanlig og normalt, tror hun det blir en verden som er vanskelig å leve opp til. 

– Pornodamene får omtrent orgasme bare de ser en penis. De er ofte enten retusjert eller kosmetisk operert, slik at vulva som ser ut som den tilhører en femåring. En slik vulva med små, rosa og hårløse kjønnslepper er det ingen damer som har.

Alstad bruker å vise ekte bilder med mange forskjellige vaginaer og peniser, rett og slett for å realitetsorientere ungdommene.

– Vulvaer er som snøfnugg, ingen er like. Det er viktig at ungdommene får kunnskap om hvordan kvinnelige genitalier ser ut. Dessverre viser en ny undersøkelse at hver sjette unge kvinne er misfornøyd med utseendet på kjønnsorganet sitt. Jeg møter ofte jenter som sparer konfirmasjonspengene sine til vulvakirurgi. 

Som sexolog kjenner hun på en oppriktig fortvilelse over at kvinner tenker «skjønnhet» fremfor nytelse ved å gjennomgå en slik operasjon.

– For å oppleve stolthet og trygghet i forhold til kjønnsorganet sitt, burde vi starte når barna er i førskolealder med å normalisere, tegne og forklare hvor unikt og fantastisk organ vulva faktisk er. Det kan bidra til å unngå komplekser og dermed intimkirurgi senere, mener hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.