fbpx – Alle trenger jordmor Hopp til hovedinnhold

– Alle trenger jordmor

LIVSVIKTIG JOBB: Vi har ikke fått markert året slik vi ønsket, men vi har til de grader fått vist hvor viktig jobben vår er for landets kvinner, barn og nybakte familier, skriver Schjelderup og Sverresdatter Larsen.  Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Gratulerer med dagen – alle landets jordmødre! I dag er det Den internasjonale jordmordagen i det året WHO har utnevnt til å være sykepleiernes og jordmødrenes internasjonale år.

Lite visste vi, ved inngangen til året, at en hel verden virkelig skulle få øynene opp for vår betydning. Vi hadde planlagt ulike markeringer av året for å synliggjøre yrket vårt, men da pandemien nådde Norge, hadde vi plutselig alles øyne på oss. Hvordan ville helsevesenet håndtere dette?

Tilpasninger over natten

Vi har ikke fått markert året slik vi ønsket, men vi har til de grader fått vist hvor viktig jobben vår er for landets kvinner, barn og nybakte familier. Jordmødre over hele landet gjør en formidabel innsats, og de har vist seg svært gode på omstillinger og tilpasninger i en vanskelig tid. Nærmest over natta måtte vi gjøre jobben vår på nye måter.

En stor honnør til våre ledere som har vært dyktige samt arbeidet hardt og målrettet i denne tiden.

Vi har tilrettelagt tjenestene våre etter beste evne og uten at det skulle få for store konsekvenser for gravide, fødende, barselkvinner og deres familier. En stor honnør til våre ledere som har vært dyktige samt arbeidet hardt og målrettet i denne tiden.

Det har vært endring av prosedyrer, tilpasninger med redusert besøk og ledsagelse av partner i føde- og barselavdelinger, svangerskapskontroller og fødsler på isolat/smitterom og barseltid uten besøk.

En ny digital vind

Det har vært fullskala simulering av akuttsituasjoner hos kvinner med mistanke eller bekreftet smitte med covid-19, smittevernsprosedyrer, omlagte turnuser, hjemmekontor, vaktlag, gul beredskap og avstand på vaktrommet.

Digitalisering av jordmortjenesten fikk plutselig en ny vind. Avstandsoppfølging med telefon- og videokonsultasjoner i svangerskapsomsorgen fikk Jordmorforbundet raskt på plass i samarbeid med Helsedirektoratet, og fødsler med ledsagere på Skype har vi hatt både her og der. Jordmødre kan! Og vi er stolte.

Én av tre uten jordmor

Ifølge WHO vil det mangle ni millioner sykepleiere og jordmødre for å oppnå universell helsedekning innen ti år. På verdensbasis må én av tre kvinner føde uten jordmor til stede. For mange barn og mødre slutter det nye livet før det har begynt.

På verdensbasis er blødning den hyppigste årsaken til at mødre dør under fødsel.

På verdensbasis er blødning den hyppigste årsaken til at mødre dør under fødsel. Over 300 000 kvinner dør hvert år i forbindelse med graviditet og fødsel, og mange steder mangler man kunnskap om, og tilgang til, prevensjon og trygg abort. I løpet av de siste 20 årene har antall kvinner som blør unormalt mye under fødsel økt, også, i vår del av verden, noe også Aftenposten har skrevet om. 

Stolt av Norge

Ifølge Redd Barna dør 2,2 millioner barn hvert år under fødsel eller i løpet av sin første levedag. De peker på at nesten halvparten kunne vært reddet med kyndig fødselshjelp til stede.

Den kritiske mangelen på kvalifiserte fødselshjelpere i verden gjør at den positive utviklingen i kampen mot mødre- og barnedødelighet bremses. Jordmødre er trent til å takle komplikasjoner som kan oppstå før, under og etter fødsel.

Landets jordmødre strekker seg langt hver dag for å opprettholde en fødselsomsorg vi kan være stolt av i Norge. Vårt iherdige arbeid bidrar sterkt til lave mødre- og spedbarnsdødelighet. Litt for ofte går det på bekostning av dobesøk og spisepauser. Og litt for ofte går vi på akkord med hva vi mener er god kvalitet for at alle skal få litt.

Flere kommuner uten jordmor

I november 2019 gjennomførte Jordmorforbundet NSF en medlemsundersøkelse. Svar som at vi ikke greier å opprettholde kravet om kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor til kvinner i fødsel, ikke får tilstrekkelig tid til å sjekke prosedyrer og ikke får overvåket kvinnen og barn tilstrekkelig i fødsel ble gitt for ofte.

Flere kommuner har ennå ikke ansatt jordmor.

Flere kommuner har ennå ikke ansatt jordmor, og det er kun om lag 500 jordmødre som 55 000 gravide årlig deler på. Få kommuner følger retningslinjer om tidlig hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Følgetjeneste av jordmor til kvinner med lang reisevei til fødested har færre enn 20 prosent av kommuner på plass.

Det er enda ikke et reelt tilbud til kvinner om å kun gå til jordmor for oppfølging hvis de ønsker det selv om forskning viser at jordmoroppfølging i svangerskapet gir best resultat med friskere mødre og barn og flere fødsler nærmere termin.

Behovet for jordmødre øker

Norske gravide er blitt eldre, sykere og veier mer. Dette gir mer komplikasjoner. Vi har ikke fått tilført ressurser i takt med behovet for en styrket tjeneste. Redusert arbeidspress er den viktigste faktoren for at våre medlemmer skal stå i jobben til pensjonsalder. Vi har brukt denne undersøkelsen i arbeidet vi – sammen med Helsedirektoratet – har utført på vegne av regjeringen.

Bemanningsbehovet i jordmortjenesten er kartlagt. Rapporten ble overlevert HOD rett før pandemien traff Norge, men vi har store forventninger til at anbefalingene fra arbeidsgruppen blir implementert i praksis. Fødselstallet går ned, men behovet for jordmødre øker på grunn av økt kompleksitet blant kvinnene som skal føde.

Prekær jordmormangel må løses

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en dramatisk nedgang i sysselsatte jordmødre. Mange eldre jordmødre vil gå av med pensjon de nærmeste årene, og vi mangler allerede et stort antall jordmødre.

Rapporten beskriver tydelig behovet for flere jordmødre nå og i fremtiden.

Rapporten «Bemanningsutfordringer ved helseforetakene», utarbeidet av Riksrevisjonen, beskriver tydelig behovet for flere jordmødre nå og i fremtiden. De peker også på utfordringen ved at helseforetakene selv ikke har oversikt over hva de vil komme til å trenge. 

Jordmorforbundet bidrar med løsningen

Vi trenger økt utdanningskapasitet og flere utdanningsstillinger for jordmødre. Vi trenger ytterligere styrking av kommunal jordmortjeneste med faste stillinger slik at tjenesten blir tilgjengelig og kan utvikles til det beste for samfunnet. Vi trenger en finansieringsmodell som gjør at Kommune-Norge ikke taper på jordmoroppfølging i svangerskapet fremfor gratis oppfølging hos fastlegen som staten betaler.

Vi må ha en finansieringsmodell som ivaretar den komplekse tjenesten i sykehusene som fødselsomsorgen faktisk er. Jordmorforbundet ønsker samarbeid med regjeringen for å løse jordmormangelen for å sikre at vi har nok jordmorkompetanse for fremtiden. Da må arbeidsbetingelsene være slik at vi holder jordmødrene i arbeid.

Vår kompetanse skal brukes klokt til det beste for pasientene våre. Det må legges til rette for hensiktsmessig oppgavefordeling for å styrke folkehelsen. Jordmødre skal ivareta det friske og holde det normale normalt. I tillegg skal vi ivareta det syke og unngå ytterligere komplikasjoner og risiko. Vi trenger hele stillinger og nok jordmødre på jobb.

Tjenesten må henge sammen

Vi må ha en tjeneste som henger sammen uten store mangler i vesentlige deler av fødselsomsorgen, som for eksempel i prehospital tjeneste der det er store mangler i følgetjenesten. Vi kan ikke ha det slik at viktige samfunnsoppgaver blir utført basert på frivillig basis av jordmødre i distriktene.

Både jordmødrene, kvinnene og barna fortjener godt organiserte tjenester som ivaretar alle aspekter.

Både jordmødrene, kvinnene og barna fortjener godt organiserte tjenester som ivaretar alle aspekter. Det kan ikke være opp til hvert enkelt helseforetak hvordan de organiserer tjenestene sine. Jordmorforbundet vil ha nasjonale føringer som er helt nødvendig for å få på plass likeverdige helsetjenester uavhengig om du bor på Møre, Senja eller i Oslo.

Vi kan spare oss bort fra kvalitet. Men det er ikke spesielt smart.

Jordmor, takk for jobben du gjør hver dag!

Les også:

WHO: Verden mangler 6 millioner sykepleiere

RAR SYKEPLEIERDEFINISJON: Verdens helseorgansiasjon (WHO)  inkluderer helsefagarbeidere og hjelpepleiere i sin sykepleierdefinisjon, men ikke jordmødre. NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen har flere kritiske innvendinger mot rapporten som ble lansert 7. april (se lenger ned i saken). (Screenshot: Utsnitt av WHOs sykepleierrapport 2020)

Verden mangler nesten 6 millioner sykepleiere. Verst er det i Afrika og Sørøst-Asia, mens Norge ligger i toppen på sykepleiertetthet med 177 sykepleiere per 10 000 innbyggere. – Tallene er upresise, sier NSF-lederen.

Sykepleiere og helsefagarbeidere/hjelpepleiere utgjør 59 prosent av arbeidsstyrken i verdens helsevesen. Nå har de fått sin egen internasjonale rapport.

I dag (7. april) er det verdens helsedag. Og i år (2020) er det også, i anledning Florence Nightingales 200-årsjubileum, det internasjonale sykepleier- og jordmor-året.

For å markere dette, lanserer Verdens helseorganisasjon (WHO) i samarbeid med International Council of Nurses (ICN) og kampanjen Nursing Now, en «State of the World's Nursing Report 2020». Det er den første internasjonale sykepleierrapporten i sitt slag.

Tallene inkluderer helsefagarbeidere/hjelpepleiere

Rapporten ser på tilstanden til sykepleie over hele verden, med regionale data helt ned på det enkelte lands nivå. 191 land har rapportert tallene til WHO.

Det er rapportert på «professional nurses», «assistant professional nurses» og en gruppe som ikke faller i noen av de to kategoriene. I tallene inngår ikke jordmødre eller det WHO kaller «assistant nurses». Helsefagarbeidere og hjelpepleiere regnes som «assistant professional nurses», og inngår dermed i oversikten over det WHO kaller sykepleiere.

Sykepleierrapporten inneholder også en rekke anbefalinger for å styrke tilgangen på sykepleiere, et behov som bare understrekes av den pågående koronapandemien.

«Rapportens beskjed er klar: Regjeringer trenger å investere i en massiv akselerering av sykepleierutdanning, opprettelse av sykepleierstillinger og lederskap», skriver WHO i pressemeldingen om rapporten.

En liknende rapport for jordmødrene vil komme i 2021.

Noen nøkkeltall

Her er noen av nøkkeltallene som kommer frem i rapporten:

  • Det finnes 27,9 millioner sykepleiere i verden.
  • Det mangler 5,9 millioner sykepleiere. Mange afrikanske land kommer dårlig ut. Men i absolutte tall er det Sørøst-Asia-regionen som har den største mangelen.
bildet viser kart som viser sykepleiertettheten i verden
SYKEPLEIERTETTHET: Grafen viser sykepleiertettheten i verden. Norge tilhører den mørkeblå gruppen, som har over 100 sykepleiere per 10 000 innbyggere, mens mange afrikanske land er mørkerøde og har under ti sykepleiere per 10 000 innbyggere. (Illustrasjon: WHOs sykepleierrapport 2020)
  • Sykepleierne er ujevnt fordelt i verden: 80 prosent jobber i land som huser bare halvparten av verdens innbyggere.
  • En av åtte sykepleiere praktiserer i et annet land enn der de tok utdanningen sin.
  • Aldring er også en trussel mot arbeidsstokken av sykepleiere, særlig i regioner i Amerika og Europa: En av seks sykepleiere er ventet å pensjonere seg i løpet av de neste ti år.
  • For å unngå global sykepleiermangel, beregner rapporten at land som opplever en mangel, må øke antallet uteksaminerte sykepleierstudenter med 8 prosent hvert år, samt øker muligheten til å bli ansatt og beholdt i helsetjenesten.

– Norge fremstår litt som et glansbilde

WHO-rapportens statistikk viser at Norge et av landene med den aller beste sykepleierdekningen i forhold til innbyggertall. Ikke bare har vi over 100 sykepleiere per 10 000 innbyggere. Vi har faktisk 177 sykepleiere/helsefagarbeidere/hjelpepleiere, viser dataene for hvert enkelt land som du kan lese her.

– Det som rapporteres inn fra Norge, fremstår litt som et glansbilde, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF) og forklarer:

Det fremstår som at vi har nasjonal sjefsykepleier, noe Guldvåg selv har avkreftet i 201 9. Vi blir også fremstilt som at alt er på stell med tanke på arbeidsmiljø, noe som står i grell kontrast med Aftenpostens reportasjer om vold. Situasjonen med korona viser også manglende beredskap for kriser både med tanke på bemanning, kompetanse og essensielt smittevernutstyr. 

Lill Sverresdatter Larsen
UPRESISE TALL: Lill Sverresdatter Larsen peker på flere årsaker til at sykepleiertallene til WHO er upresise. Foto: Kristin Henriksen

Rapporten er også opptatt av om det er nok sykepleiere til at hele befolkningen får den helsehjelpen de trenger.

– I Norge har vi en raskt voksende eldre befolkning, og vi gir ikke god nok helsehjelp til mennesker med alvorlige psykisk helse- og rusproblemer. De lever gjennomsnittlig 20 år kortere enn resten av befolkningen. Norge er altså ikke i mål med likeverdige tjenester til alle, og sykepleiere er nøkkelen til å løse dette, sier Larsen.

Befolkningens behov og forventninger

Vi er vant til å høre om sykepleiermangel i Norge. I 2018 manglet vi 6000 sykepleiere. Ifølge NAV-tall fra 2019 hadde vi 5900 sykepleierstillinger ubesatte.

– Hvordan kan det ha seg at vi likevel mangler 5900 sykepleiere, når WHO-rapporten sier vi har 177 per 10 000 innbyggere?

– Det enkle svaret er at arbeidsgivere etterspør denne kompetansen og melder disse stillingene ledig til Nav, sier Larsen og fortsetter:

– Det er befolkningen og pasientene som har behov og forventninger til i helsetjenesten. Det må også settes i sammenheng med høyere levealder, lavere sykelighet og lavere dødelighet enn OECD-gjennomsnittet. Vi har også høyere overlevelse på hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft.

Hun legger til at det er riktig at vi har en høy andel sykepleiere sammenliknet med andre land og bruker mye på helse per innbygger.

– Likevel, dersom vi ser på helsetjenester som andel av BNP, ligger vi omtrent som de landene vi for øvrig liker å sammenlikne oss med. Norge 10,2 prosent, Sverige 11,0 prosent, Danmark 10,5 prosent, Finland 9,1 prosent, Tyskland 11,2 prosent. Vi har et langstrakt land, vi har høy sysselsetting blant kvinner, dette er faktorer som reflekteres i disse tallene.

– Upresist med hoder og ikke årsverk

Larsen sier hun synes WHO-tallene er upresise, og en av grunnene til det, er at det telles hoder og ikke årsverk.

– Norge har langt mer deltid. I Finland har 90 prosent av sykepleierne fulle stillinger. I Norge lyses rundt halvparten av stillingene ut som deltidsstillinger. Det betyr at du trenger minst to, og ofte fire personer, for å fylle en stilling. Deltidsbruken utgjør en heltidsreserve på hele 11 000 årsverk. Dette er en faktor som er med på å forklare hvorfor Norge har så mange sykepleiere når en teller hoder.

Larsen mener WHO-tallene blir ytterligere overestimert når rapporteringene fra de ulike landene gjøres ulikt.

–I Norge viser tallene sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere. Sverige har tidligere ikke rapportert (Health at a glance, 2009, 2015 og 2017) undersköterska. Østerrike har kun med sykehusansatt helsepersonell og Tyskland inkluderte ikke sykepleiere som arbeidet i eldreomsorg.

Teller man de som er utdannet eller de som jobber?

En annen ting Larsen synes er uklart, er om WHO har telt de som er utdannet, eller de som er i arbeid. 

– En av fem sykepleiere slutter i yrket i løpet av de første ti år. Gjennomsnittsavgangsalder for sykepleiere er 57 år, til tross for at pensjonsalder er 65, minner Larsen om.

Hun legger til: 

– Norge ligger langt framme i å tilby helsetjenester også i kommunehelsetjenesten, fremfor uformelt omsorgsarbeid. Disse tjenestene avlaster pårørende, og gjør at særlig kvinner i Norge har høy arbeidssyssel opp mot sammenliknbare land. Kvinner i sysselsetting betyr mer for Norge og velferdsstaten enn oljen. 

– Hvordan synes du Norge kommer ut i forhold til resten av verden i rapporten?

– Norge har et stort problem som rapporten peker spesielt på, nemlig alderen på sykepleierne. Alderssammensetningen for våre spesialsykepleiere innen anestesi, operasjon, og intensiv er høy og svært mange vil gå av med pensjon de nærmeste årene. Dette er de sykepleierne vi er helt avhengige til hverdags og fremvises særlig i situasjoner som covid-19-pandemien, som vi står i nå. Vi må utdanne langt flere sykepleiere med spesialkompetanse tilsvarende mastergrad.

Rapporten kan brukes av NSF

– Kan NSF bruke rapporten på noen måte?

– 82 av 115 land som er representert i denne rapporten, har en sykepleier i nasjonal lederposisjon. Det trekkes frem i rapporten som svært viktig for utvikling av helsetjenesten og sykepleierprofesjonen. Norge har ikke sykepleier på verken nasjonalt eller strategisk nivå på sykehus og i kommunal helse- og omsorgstjeneste, sier Larsen.

I rapporten vises det til at 59 prosent av alt helsepersonell er sykepleiere, men kun 25 prosent av ressursene til helseutdanningene går til sykepleieutdanningene. 

– Dette er helt i tråd med våre erfaringer fra Norge, der sykepleierutdanningene er svært dårlig finansiert. Vi har et krav fra landsmøtet vårt om at finansieringen må kraftig økes, fra kategori E til C, sier Larsen.

Arbeidsmiljø trekkes også frem i rapporten.

 En ting som er aktuelt og dårlig regulert også i Norge, er beskyttelse mot vold og trusler og seksuell trakassering. Dette er noe som rammer norske sykepleiere, også. Vern mot vold og trusler og trakassering er arbeidsgivers ansvar og et arbeidsmiljøspørsmål. ILO vedtok i fjor sommer en ny ILO-konvensjon på dette som nå ligger til behandling hos norske myndigheter. NSF ber om fortgang i dette arbeidet.

For øvrig mener Larsen at koronasituasjonen viser frem sykepleiermangelen for alvor, med press på arbeidstid.

– Mangelen på smittevernutstyr må ses i lys av at Arbeidstilsynet har påpekt mangelen på godt nok vern mot biologiske eksponeringer i arbeidsmiljøet ved inspeksjoner i både sykehjem og hjemmetjeneste og i ambulansetjenesten.

10 Anbefalinger

WHO og partnerne anbefaler at alle land gjør følgende for å få de sykepleierne som trengs:

  1. Øk finansieringen for å utdanne og ansette flere sykepleiere.
  2. Styrk kapasiteten til å samle inn, analysere og handle i henhold til data om helsepersonell
  3. Monitorer sykepleier-mobilitet og behandle dataene ansvarsfullt og etisk riktig.
  4. Utdann og tren sykepleiere i de vitenskapelige, teknologiske og sosiologiske ferdigheter de trenger for å sørge for utvikling i primærhelsetjenesten.
  5. Etabler lederposisjoner, inkludert en nasjonal sjefssykepleier, og støtt lederutvikling blant yngre sykepleiere.
  6. Sørg for at sykepleiere i førstelinje-helseteam jobber til sitt fulle potensial, for eksempel med å forhindre og behandle ikke-smittsomme sykdommer.
  7. Forbedre arbeidsforhold, inkludert gjennom trygge bemanningsnormer, rettferdig lønn og respekt for HMS.
  8. Implementer kjønns-sensitiv sykepleier-politikk.
  9. Moderniser profesjonell sykepleier-regulering ved å harmonisere standarder for utdanning og praksis, og bruk systemer som kan gjenkjenne og prosessere sykepleierautorisasjoner globalt.
  10. Styrk sykepleierrollen i omsorgsteam ved å bringe ulike sektorer (helse, utdanning, immigrasjon, finans og arbeidsmarked) sammen med sykepleier-interessenter for politisk dialog og planlegging av arbeidsstokken.

– Det er alle sammen viktige anbefalinger. Og jeg mener at de henger sammen, skal vi få til nødvendig endring. Det siste punktet om samhandling er essensielt, sier Lill Sverresdatter Larsen.