fbpx Kontinuitet i alle ledd i bachelorutdanningen gir kvalifiserte sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Kontinuitet i alle ledd i bachelor­utdanningen gir kvalifiserte sykepleiere

Studenter på forelesning/lesesal
GODT LÆRINGSMILJØ: Sykepleieteori, sykepleiehistorie, filosofi og etikk er betydningsfulle fagområder for utvikling av reflekterte og kompetente sykepleiere, skriver innleggsforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Arne Trautmann/Mostphotos)

En bevisst satsing på kontinuitet i alle ledd i sykepleierutdanningen er nødvendig for studentens utvikling som menneske og profesjonsutøver. Felles refleksjon skaper kontinuitet mellom teori og praksis og bidrar til en større helhetsforståelse.

Et viktig element i bachelorutdanningen er at sykepleie først og fremst er pleie av det lidende mennesket – pasienten. Det er sentralt i denne prosessen at studenten tilegner seg innsikt i pasientens livsverden.

Ifølge forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen skal utdanningen kvalifisere kandidater til å ivareta menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død.

For å bli en kvalifisert profesjonsutøver fordrer dette en bevisst styrking av kontinuitet i utdanningen på alle nivåer. Kontinuitet kan her forstås som en ubrutt utvikling hos studenten som blir ivaretatt gjennom alle tre årene i utdanningen.

Mer oppmerksomhet på kontinuitet skaper et grunnlag for tillit og gode relasjoner mellom helsepersonell, pasient og pårørende.

Sammenheng mellom praksis og teori

Det er en horisontal linje i hver årsenhet som binder sammen ulike fagområder og omfatter både teori og kliniske studier. Det krever nøye planlegging og godt samarbeid mellom fagansvarlige.

Det er også en vertikal linje der lærere er viktige bindeledd i kliniske studier for å sikre at praksisperiodene bygger på hverandre og er i henhold til forventet lærings - og veiledningstilbud.

Lærernes tilknytning til praksis representerer et viktig ledd i kvalitetssikring. Den nye nasjonale forskriften for sykepleierutdanningen fremhever blant annet kontinuitet i praksisoppfølgingen mellom utdanningsinstitusjon og praksistilbyder.

Hensikten er å oppnå en syntese mellom empiri og teori.

For å lykkes med et godt læringsmiljø må kontinuitet og refleksjon mellom lærer, student og praksisfelt stå sentralt. Det krever en rød tråd som går gjennom alle tre årene, både vertikalt og horisontalt.

Hensikten er å oppnå en syntese mellom empiri og teori – en aha-opplevelse der studentene forstår sammenhengen mellom erfaringer i praksis og teori. For å oppnå denne syntesen kreves det refleksjon både på det teoretiske og empiriske planet.

Motivasjon henger sammen med erfaringer

Et oppstykket studieforløp rammer læringsprosessen negativt på alle nivåer og kan relateres til manglende person- og tidskontinuitet. Manglende rollemodeller vil også spille negativt inn. I verste fall kan det medføre at manglende kontinuitet overføres til pasientomsorgen.

God kvalitet i bachelorutdanningen forutsetter kontinuitet langs begge linjer for å utdanne omsorgsfulle, funksjonsdyktige og bevisste sykepleiere som kan utøve og videreføre sykepleiefaget i en krevende hverdag.

Hvorvidt studentene blir værende i sykepleieryrket, mener vi i stor grad henger sammen med erfaringer de har gjort seg gjennom studiet. Motivasjonen til å fortsette studier kan også tilskrives engasjement, trivsel og en opplevelse av kontinuitet og forutsigbarhet gjennom hele studiet.

Profesjonsetiske utfordringer

Vi opplever at fremveksten av en ny offentlig styring i helsevesenet og utdanningsinstitusjonene har ført til strukturelle endringer og manglende kontinuitet der sykepleiens muligheter til å realisere sitt profesjonsmandat har blitt redusert, noe som kan være til hinder for utvikling av en tydelig sykepleieidentitet.

Økonomiske styringsmekanismer legger føringer for en sykepleiefaglig praksis der omsorgsverdiene og omsorgsetikken i økende grad har blitt underordnet forvaltningsetikken.

Samtidig har den erfaringsbaserte kunnskapen, det faglige skjønnet og dømmekraften fått mindre betydning på bekostning av den naturvitenskaplige evidensbaserte kunnskapen.

Slik vi ser det, er det behov for en tydeliggjøring av hva sykepleie skal og bør være, ikke minst fordi vi har store profesjonsetiske utfordringer innen dagens helsetjenester. Det utfordrer sykepleiens holistiske tilnærming til mennesket og hvor den profesjonelles lojalitet skal være.

Mindre enheter kan gi større oversikt

Utdanningen av reflekterte og kompetente sykepleiere krever ulike didaktiske metoder som integrerer teori, praksis og livserfaringer. Sykepleieteori, sykepleiehistorie, filosofi og etikk er betydningsfulle fagområder for utvikling av en slik profesjonskompetanse. Disse fagene gir perspektiver til refleksjon og har derfor betydning for etisk og faglig utvikling.

Det er også betydningsfullt at hver enkelt student opplever omsorg og interesse i veiledningsrelasjonen.

Refleksjoner mellom studenter, praksisveiledere og praksislærere fremmer kontinuitet mellom teori og praksis. Det er også betydningsfullt at hver enkelt student opplever omsorg og interesse i veiledningsrelasjonen.

Å organisere utdanningen i mindre enheter kan gi bedre oversikt. Tett oppfølging og kontinuitet skaper tilhørighet og fremmer integrasjon i et læringsmiljø. En felles refleksjon innenfor trygge rammer kan også beskrives som en hermeneutisk sirkel, der forståelsen beveger seg mellom del og helhet for å nå en ny mening.

Gjennom en slik refleksjon og dialog fremtrer en dybde, et nærvær og vilje til å bidra med seg selv for å skape gjensidig forståelse. Det gir dermed muligheter for danning i utdanningen på vei mot en profesjonell identitet.

Studenten har medansvar for sin danningsprosess

Kontinuitet i utdanningen styrker refleksjon og utvikling mot en profesjonell identitet i møte med morgendagens helseutfordringer. En forutsetning for å få en slik sluttkompetanse i bachelorutdanningen i sykepleie er å sikre kontinuitet både i studentenes læring og danning.

For å lykkes er det viktig å gi studenten et medansvar for sin danningsprosess gjennom hele studiet i samhandling med sentrale støttespillere. Det innebærer at utdanningsinstitusjonen må arbeide kontinuerlig med fornying og forbedring av studietilbudet for fremtiden.

Les også:

Sykepleiere må stå sammen og mobilisere – pasienter og pårørende etterspør vår kompetanse

MER ENN MEDISINER: Sykepleie bør handle om utnyttelse av frisk luft, lys og varme, renslighet og ro, og riktig sammensetning av kosthold, altså om menneskers grunnleggende behov, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gabby Baldrocco / Mostphotos / Sykepleien

Sykepleierkunnskapen skal komme pasientene til gode, og derfor må vi være tydelige på hva denne kompetansen er, skriver Espen Gade Rolland.

Fag og forskning 2019

Dette innlegget er skrevet som gjesteleder i Sykepleiens temautgave #Migrasjonshelse, psykisk helse og rus. Sykepleien har samlet alle fag- og forskningsartiklene for våren 2019 i følgende fem temautgaver: #Rehabilitering, alderdom og død, #Etikk, metode og verktøy, #Seksualitet, fødsel og oppvekst, #Akutt, kritisk og kronisk sykdom, #Migrasjonshelse, psykisk helse og rus.

Her finner du en oversikt over alle utgavene.

Jeg er sykepleier med videreutdanning. Jeg har studert fulltid i over seks år for noe jeg synes er viktig: å være nær mennesker i ulike livsfaser.

Da jeg valgte sykepleierutdanningen, var det et helt bevisst valg. Sykepleiere er ofte de som er nærmest, og som hjelper mennesker med ulike behov i sårbare faser i livet. Det ville jeg gjøre.

Identitet

Som sykepleier innen psykisk helsetjenester opplever jeg at min sykepleieridentitet utfordres og undergraves. Sykepleiertittelen utelates både i daglig omtale og i styrende dokumenter i tjenestene. Jeg har blitt omtalt som høyskoleutdannet, miljøpersonale og annet helsepersonell. Men dette sier ikke noe om min kompetanse som sykepleier.

Jeg er sykepleier på topp, ikke i bånn.

Jeg blir opprørt når jeg blir omtalt slik, jeg har tross alt en bachelor i sykepleie og diverse påfyll. Jeg er sykepleier på topp, ikke i bånn.

Jeg vil gjerne vite at bilmekanikeren er godkjent, at elektrikeren er elektriker, og at jeg ikke bare får tilsendt en tilfeldig håndverker når jeg skal legge inn ny varmtvannsbereder. Hvordan hadde du reagert om du, eller noen av dine nære som hadde behov for helsetjenester, ble møtt av miljøpersonale, uten å vite noe nærmere om deres kompetanse?

Profesjon og ansvar

Sykepleier er en profesjon med lang tradisjon innen psykisk helsetjenestene. Vi er der for pasientene 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, 365 dager i året. Vi er alltid til stede.

Ansvaret vårt er å sikre en sykepleiefaglig tilnærming i tjenestene. Våre etiske retningslinjer sier at som sykepleier skal jeg ivareta den enkelte pasientens verdighet, integritet og rett til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp.

Ser vi noen gang Fylkesmannen gi pålegg ved brudd på omsorgsfull hjelp?

Sykepleiere har et særskilt etisk ansvar for å beskytte pasienten mot krenkende handlinger, som ulovlig og unødvendig rettighetsbegrensning og tvang. Vi skal ivareta den enkelte pasientens behov for helhetlig omsorg.

Helsepersonelloven sier at helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Faglig forsvarlighet diskuteres ofte, men altfor sjelden diskuteres det hva som er omsorgsfull hjelp i de enkelte situasjoner. Ser vi noen gang Fylkesmannen gi pålegg ved brudd på omsorgsfull hjelp?

Somatikk i psykiatrien

Alle har en psykisk helse – det har de fleste hørt. Alle har også en fysisk helse og en kropp. Den får ikke alltid like mye oppmerksomhet. Forventet levetid er 20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser enn for befolkningen for øvrig.

Somatiske sykdommer står for 60 prosent av overdødeligheten, og forebyggingspotensialet er stort. Mye tyder på at det svikter når det gjelder forebygging og behandling av somatiske sykdommer hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Vi må bruke vår sykepleiefaglige kompetanse for å bidra til at denne gruppen kan leve et sunt og godt hverdagsliv.

Gjenoppbyggende prosess

Florence Nightingale sa at god helse ikke bare er å føle seg vel, men også å gjøre god bruk av alle de ressurser man måtte ha. Allerede på 1800-tallet skrev Nightingale at sykepleie er sammensatt og komplekst, og at det handler om mye mer enn bare medisiner og grøtomslag.

Sykepleie bør handle om utnyttelse av frisk luft, lys og varme, renslighet og ro, og riktig sammensetning av kosthold, altså om menneskers grunnleggende behov. Nightingale beskriver sykepleie som en gjenoppbyggende prosess og påpeker at pasientens plager kan oppstå som følge av at grunnleggende behov ikke blir møtt.

Sykepleie bør handle menneskers grunnleggende behov.

En ny studie bekrefter nettopp dette. Her trekkes det frem viktigheten av døgnrytme, regelmessig måltider, forventninger og krav, personlig hygiene og velvære. Brukerne som er intervjuet i studien, understreker viktigheten av kontinuitet i relasjonene, og av det å møte noen som oppriktig bryr seg som menneske, som essensielle tilfriskningsfaktorer.

Sykepleiefaglig perspektiv

Videreutdanningen har siden 1998 vært tverrfaglig. Utgangspunktene for studentene er forskjellige, når det gjelder både utdanning og erfaring. Ingen av dagens videreutdanninger innen psykisk helse har en sykepleiefaglig fordypning eller bygger på kompetansen som er ervervet i bachelorutdanningen.

Mange sykepleiere som tar dagens videreutdanninger, savner det helhetlig og sykepleiefaglige perspektivet. I en undersøkelse kom det frem at nesten 70 prosent av spurte spesialsykepleiere ønsker en tverrfaglig masterutdanning med fokus på videreutvikling av sykepleiekompetansen innen psykisk helse og rus.

Det pekes videre på sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse og vektlegging av den fysiske helsen ved psykiske plager eller rusbruk. Kunnskap om medikamentell behandling trekkes også frem som spesielt viktig i utviklingen av medikamentfrie behandlingstilbud.

Kompetansen er særlig viktig overfor eldre mennesker med sammensatte lidelser, som ofte behandles med mange medikamenter for både somatiske og psykiske lidelser, og hvor også rus er et underkommunisert problem.

Fagfeltets utvikling

«Vi kan aldri komme frem til et absolutt og eviggyldig svar. Det må alltid være et dynamisk fag, og aldri stivne til i det statiske uten evne til å fornye. Det bør gis et større rom for improvisasjon, initiativ og medmenneskelig varme og forståelse – kanskje også en ukonvensjonell og impulsiv handling eller reaksjon når en situasjon krever dette.»

Dette skrev Marie Lysnes med flere, i et forsøk på å definere faget i 1966. Jeg mener dette er mer aktuelt enn noensinne, nå 50 år etter. Spørsmålet er om Lysnes’ tanker passer inn i dagens pakker, standardiserte forløp og behov for enkle løsninger på komplekse og ulike problemstillinger.

Tydelige sykepleiere

Som leder av NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus er jeg opptatt av å fremme og tydeliggjøre sykepleiekompetansen, vårt bidrag til den enkelte og deres nære, når livet trues og behovet for godt kvalifisert helsehjelp melder seg.

Sykepleierkunnskapen skal komme pasientene til gode.

Sykepleiere må stå sammen og mobilisere – pasienter og pårørende etterspør vår kompetanse og vårt bidrag. Sykepleierkunnskapen skal komme pasientene til gode, og derfor må vi være tydelige på hva denne kompetansen er, og vårt bidrag inn i tjenestene.

Pasientene fortjener en tydelig sykepleier, som først og fremst jobber for dem og ikke som andres medhjelpere og løpegutter. Tydelige sykepleiere er til det beste for både pasienter, pårørende og samarbeidspartnere.