fbpx Kan etikkarbeid forebygge sykefravær? Hopp til hovedinnhold

Kan etikkarbeid forebygge sykefravær?

Sliten sykepleier med pasient i bakgrunnen
ETIKK, TAKK: Høyt sykefravær kan skyldes stress og dårlig samvittighet. Kan økt satsing på etikkarbeid bidra til å redusere fraværet? spør Siri Andreassen Devik. Foto: Mostphotos

Høyt sykefravær er et vedvarende problem innen helse og omsorg. Det finnes flere åpenbare forslag til å få bukt med problemet, men kan også økt satsing på etikk være et viktig tiltak? spør Siri Andreassen Devik.

Det haster med å finne løsninger som kan sikre sykehjem og hjemmetjenester stabil og kompetent bemanning i framtida. Ifølge NSF er sykepleiermangelen allerede et faktum, og sektoren har et vedvarende høyt sykefravær. Flere hender, høyere lønn og større stillinger er åpenbare virkemidler, men kreves det mer? Hva skal til for at sykepleiere og helsefagarbeidere skal kunne oppleve gode arbeidsdager og få motivasjon til å fortsette? Eller som Lill S. Larsen uttrykker det artikkel i Sykepleien nylig: for at de skal kunne «blomstre»?

Etikk under press

Dette er spørsmål vi ønsker å undersøke i et planlagt forskningsprosjekt. Vår hypotese er at etikkarbeid bidrar til et helsefremmende arbeidsmiljø som øker de ansattes evne til å stå i omsorgsstillinger og å utøve gode tjenester.

Helsearbeidere kjenner på mye dårlig samvittighet.

Etikken er tidløs i omsorgsarbeidet – den er selve grunnlaget for helsearbeiderens kunnskap, ferdigheter og utøvelse. Ja, den kan bli oppfattet som så selvfølgelig at man tenker at den «ligger i ryggmargen», som en avdelingsleder ved et sykehjem uttrykte det i et intervju. Samtidig ser vi at helse- og omsorgstjenesten stadig gjennomgår endringer som legger press på etikken og noen ganger gjør den usynlig. Spørsmålet er hvordan kravene til effektivitet og kontroll virker inn på de menneskelige ressursene , det kliniske blikket og de etiske idealene. I intervjuer forteller helsearbeidere om vanskelige prioriteringer, om utfordringer med brukermedvirkning, om bruk av tvang, om å møte krav fra pårørende og fra annet helsepersonell, om vanskeligheter med å trøste og om følelsen av å svikte. De kjenner på mye dårlig samvittighet.

Mye samvittighetsstress

I et forskningsprosjekt i Trøndelag i 2018 fant vi svært høye nivåer av samvittighetsstress hos ansatte i sykehjem og hjemmetjenester. Det som gav mest stress, var å ikke greie å gi den pleien de mente pasienten behøvde. De opplevde også arbeidet som så krevende at det i stor grad gikk utover evnen til å være der for egen familie. Den totale belastningen kan bli stor.

Det finnes god dokumentasjon på at samvittighetsstress og moralsk uro er knyttet til utvikling av utbrenthet hos sykepleiere. Det finnes også forskning som viser at helsearbeidere som ofte opplever mentalt stress og ubalanse mellom egne følelser og de følelsene de må vise utad, har økt risiko for legemeldt sykefravær. Samtidig viser studier at det å få muligheter til å bearbeide og reflektere over etiske problemstillinger i arbeidet kan styrke helsearbeideres moralske integritet og evne til å strekke til.

Etisk kompetanseheving gir resultater

Hva som påvirker ansattes nærvær og arbeidshelse, er et komplekst felt. Vi vet imidlertid at idealene knyttet til godt arbeid er forbundet med at arbeidet er faglig stimulerende, meningsfylt og i tråd med personlige verdier. I en offentlig utredning fra 2010 påpekes det at kompetanse, mestring og mulighet for fagutvikling har en direkte sammenheng med den enkeltes arbeidsevne og nærvær på arbeidsplassen. I utredningen framheves etisk kompetanseheving som særlig betydningsfullt for helsearbeidere. En masteroppgave fra 2011 viser nettopp at den nasjonale satsingen på etisk kompetanse, som startet i 2007, kan ha hatt positive utslag for tre kommuner som var med i undersøkelsen. Sykefraværet ble i disse kommunene redusert med 7 prosent i perioden 2007–2009.

Det er utfordrende å konkretisere etikken i daglig praksis, og de strever med å sette av tid til det.

Ledelse er en nøkkel om man skal lykkes med å sette i verk systematisk etikkarbeid. Da vi intervjuet avdelingsledere i 2018, var de tydelige på viktigheten av etikkarbeid, men de opplevde samtidig at slikt arbeid ikke alltid er så lett å få til. Det er utfordrende å konkretisere etikken i daglig praksis, og de strever med å sette av tid til det. Mange av lederne hadde imidlertid inntrykk av at de ansatte selv fant tid til etisk refleksjon i rapportene mellom vaktskifter. De ansatte mente derimot at de trengte mer tid til å reflektere sammen, og at rapportsituasjonene ikke dekket behovet. Tid satt av til rapportering er dessuten noe det blir skåret ned på i mange kommuner.

Et viktig bidrag

Å arbeide med etikk krever tid, ressurser og forutsigbarhet. I vårt forskningsprosjekt skal innsatsen rettes mot systematikk og ledelse av etikkarbeid, men også mot hvordan man metodisk kan arbeide med etikk for å ivareta behovet for effektivitet i tillegg til den faglige utviklingen. Dette innebærer blant annet bruk av teknologi.

Gode tjenester krever høy moralsk bevissthet hos de ansatte og derfor også et miljø som både ivaretar og stimulerer denne kompetansen. Om våre hypoteser stemmer, kan resultatene bli et viktig bidrag til kommunenes arbeid med å beholde, foredle og tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft, og det med tiltak som ikke er kostbare.

Les også:

Lanserer ti helsevettregler for kommunepolitikere

Eli Gunhild By
– INGEN SKAM Å SNU: Kommunene må prioritere sykepleiermangel høyere i egne budsjetter. Ingen skam å snu, mener NSF-leder Eli Gunhild By. Foto: NSF

Under Arendalsuka lanserer Norsk Sykepleierforbund det de kaller helsevettregler for Kommune-Norge.

Vit hvor du skal. Kjenn terrenget. Lytt til erfarne fagfolk.

Det er tre av rådene Norsk Sykepleierforbund mener kommunepolitikerne bør ha i mente for at eldre skal kunne «ferdes» trygt i Kommune-Norge. (Se faktaboks nederst i artikkelen.)

Rådene ble lansert i forbindelse med  debatten om likeverdige kommunale helsetjenester som ble arrangert av Sykepleierforbundet under Arendalsuka tirsdag morgen.

Ny rapport

Før debatten presenterte også Vista Analyse en ny rapport. I rapporten konkluderes det blant annet med rekrutteringsproblemer, sykere pasienter og mer komplekse tilstander hos pasienter og brukere, samt stramme økonomiske rammer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten.

Ingeborg Rasmussen er forsker i Vista Analyse og hovedansvarlig for rapporten.

– Mye av det vi har funnet, er nok kjent for sykepleierne i kommunen. Men kanskje er det ikke like kjent for kommuneledelsen og befolkningen for øvrig, sier hun.

Mer avanserte oppgaver

Rapporten er laget på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund. Blant annet er 25 informanter intervjuet. I utvalget er tillitsvalgte for NSF, enhetsledere, kommunalsjefer og politiske ledere fra 8 norske kommuner.

En informantene beskrev dette om utviklingen i sitt arbeid som sykepleier i kommunen:

«Tidligere drakk man kaffe med brukerne, nå gir vi intravenøs behandling og gjennomfører avanserte sykepleierprosedyrer.»

En annen av informantene i undersøkelsen sa det slik:

«De som er på sykehjem nå, var på sykehus før. De som var på sykehjem før, er hjemme nå. De som er på intensiven nå, døde før.»

Problem her og nå

Rasmussen sier at informantenes virkelighetsbeskrivelse støtter opp om det bildet de også fant på makronivå:

– Oppgavene i kommunehelsetjenesten har blitt mer avanserte. Både fordi samhandlingsreformen har ført til at stadig sykere pasienter behandles i kommunene, men også fordi teknologiske nyvinninger fører til at flere kan få behandling hjemme, sier hun.

– Samtidig er det er store problemer med å skaffe god nok kompetanse. Rekrutteringsutfordringene er store, spesielt av sykepleiere, påpeker Rasmussen. 

– Nytt for meg var at utfordringene oppleves så store her og nå. Samlet sett er dette et varsko – vi står i en situasjon som krever handling nå, ikke om noen år. Hvis man ikke gjør noe nå, vil det bli problemer både med å gi befolkningen likeverdige og forsvarlige tjenester, mener Rasmussen. 

Svar på rapporten

De ti helsevettreglene er altså et svar på utfordringene som kommer frem i Vista-rapporten, ifølge NSF-leder Eli Gunhild By.

– Rapporten viser det samme som tidligere rapporter: At helse- og omsorgstjenesten ikke er prioritert høyt nok, sier By.

For mye overlates til administrasjonen, og politikerne er ikke tett nok på, mener hun.

– Det er tross alt politikerne som har ansvaret, og våre helsevettregler vil være til hjelp for dem når de utarbeider god politikk som gir god behandling og pleie for pasienter, trygghet for de pårørende og gode arbeidsvilkår for sykepleierne, mener By.

– Bemanningskrise

Tuva Moflag (Ap) sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Hun er med i panelet som debatterte likeverdige helsetjenester i Arendal tirsdag. Dette er én av de i alt 18 helsedebattene hun skal delta i i løpet av uka.

– Vi har ikke likeverdige tjenester for alle i dag, det er det flere rapporter og undersøkelser som viser. Eksempelvis ser vi at lønn og utdanningsnivå påvirker hvor gode tjenester man får. Likeverdige tjenester må vi jobbe for hele tiden. Flere velger for eksempel ikke å få barn: Fremtiden må sørge for likeverdige helsetjenester også for dem som ikke har nære pårørende, sier hun til Sykepleien.

– Jeg har lest rapporten fra Vista, og må si at rekruttering av helsepersonell til kommunehelsetjenesten er det jeg synes er det mest problematiske vi står overfor.

– Vi er på vei inn i en bemanningskrise. Arbeiderpartiet ønsker økt grunnbemanning i sykehjemmene og en heltidskultur i hele den offentlige helsetjenesten, også i kommunene. Mangel på personell er utfordring nummer én, sier hun.

Heltid

Erlend Larsen (H), sitter også i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og deltok i debatten.

Han mener forslaget om ny masterutdanning for avanserte kliniske sykepleiere, som har vært ute på høring, vil kunne møte noen av utfordringene som kommunehelsetjenesten står overfor i tiden fremover.

– Vi må fortsette arbeidet med å få til en heltidskultur. Dette er noe helseminister Bent Høie har jobbet med hele sin periode, og det har gradvis blitt bedre, selv om noen nok gjerne skulle sett at det hadde gått raskere, sier Larsen til Sykepleien. 

Under debatten i Arendal deltok også Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS:

– Jeg tror heltidskultur handler mye om lederskap og hvordan du får de ansatte med på laget, sa hun til de fremmøtte i Arendal.