Sluttpakker og fall­skjermer for helse­toppene bør gå til pasientene og økt be­manning

Bjørn Erikstein, administerende direktør på OUS, Oslo universitetssykehus
GODT BETALT: Bjørn Erikstein (bildet), den nylig avgåtte direktøren ved Oslo universitetssykehus, får en sluttpakke på nærmere 2 millioner. Han er bare en av mange, skriver innleggsforfatteren.

Norge har mange eksempler på nettverkskorrupsjon. I kampen videre for et bedre Sykehus-Norge er det svært viktig at vi alle er kjent med dette, skriver Gunn Pound.

Enda en fallskjerm har landet på norsk jord. Nylig ble det kjent at den avgåtte direktøren ved Oslo universitetssykehus får en sluttpakke på nærmere 2 millioner i et år uten arbeidsplikt. Men han er bare en av mange.

Helseforetakene i Norge har utbetalt cirka 40 millioner i etterlønn og sluttvederlag siden de ble opprettet i 2001 (per 2015). Dette har pågått i 18 år uten at noen har gjort opprør. Alle fallskjermene i offentlig regi er selvsagt finansiert av dine og mine skattepenger.

Opprørte og rasende

Hvor mange pasienter kunne vært hjulpet for disse pengene? Og hvor mange nye studieplasser for sykepleiere kunne vært opprettet? Norge mangler allerede i dag 5900 sykepleiere og spesialsykepleiere.

Mitt klare inntrykk er at majoriteten av det norske folk er opprørte og rasende over dette. Men ingen eller svært få gjør noe. Jamring og sutring hjelper svært lite. Handling må til.

Og da spør jeg: Hvorfor har ikke fagforeningene (LO, Unio og YS) og de store pasientorganisasjonene pluss helseorganisasjonene gjort noe her? Vi nordmenn er for snille og naive og tror at alt ordner seg til slutt.

Diktatorisk styringsform

Alle de fire helseforetakene i Norge har styre. Ifølge helseforetaksloven paragraf 21 og 22 skal styrene bestå av eieroppnevnte styremedlemmer og ansatteutvalgte styremedlemmer. Inntil en tredel av styremedlemmene oppnevnes av de ansatte.

I for eksempel Helse Sør-Øst betyr det at sju i styret representerer eiersiden og tre representerer ansattesiden. Hvor er demokratiet? De ansatte har ingen nytte av å være i et styre når de er i mindretall, blir nedstemt og aldri når frem med sine interesser.

Jeg spør igjen: Hvor er fagforeningene og helse- og pasientorganisasjonene? Det er på tide at disse kommer på banen.

Korrupte ansettelser

Sytti prosent av alle stillinger i Norge blir ikke utlyst. Majoriteten av ansettelsene i arbeidslivet skjer via bekjentskaper, og spesielt i toppsjiktet. Dette kaller jeg med mange for nettverkskorrupsjon og en trussel mot demokratiet.

Spesielt i sykehussektoren de siste tjue årene har vi fått merke dette. Gutteklubben Grei med Jenteklubben Snill har rekruttert venner og familie til stillinger de ikke var kvalifiserte for. Når jeg skriver «kvalifisert», så tenker jeg både på faglig kunnskap og på menneskelige egenskaper.

Som eksempler på utslag av ukvalifisert ledelse kan nevnes nedleggingen av Aker, overføringen av Groruddalens befolkning til Ahus, prosjektet Kalnes i Østfold, nedleggingen av mange lokalsykehus rundt om i Norge, nedleggingen av Ullevål og byggingen av luftslottet på Gaustad.

Ditt og mitt liv

Jeg er overbevist om at hadde alle toppstillingene blitt utlyst og søknadene blitt nøytralt behandlet, ville søkerne gjennomgått grundige intervjuer, tester og annet, og sykehusene hadde dermed hatt bedre ledelse.

Norge har mange eksempler på nettverkskorrupsjon. I kampen videre for et bedre Sykehus-Norge er det svært viktig at vi alle er kjent med dette.

Jo flere som engasjerer seg i kampen mot fallskjermer, korrupsjon og manglende demokrati i Helse-Norge, jo lettere blir det å nå målet. Vi må aldri glemme at dette gjelder ditt og mitt liv.

Les også:

Bytt ut direktørene og sykepleierne med hjelpepleiere!

Bildet viser en kvinnelig helsearbeider som dytter på en kjempestor stabel med dokumenter og mapper
SLØSING: For å redusere kostnadene, øke effektiviteten og bedre pasientbehandlingen bør en stor del av administrasjonen og en del av sykepleierne byttes ut med hjelpepleiere.

Man trenger ikke en bachelor- eller mastergrad for å re senger, ta blodtrykk eller vaske pasienter, mener sykepleier Knut Are Romann-Aas.

I 2005 gjennomførte Arbeidstilsynet to kampanjer i helsesektoren, God Vakt og Rett Hjem. Disse avdekket at det var for mange arbeidsoppgaver og for lite ressurser til å utføre dem, noe som førte til helseskadelig tidspress. Alle som har fulgt litt med, vet at det er verre nå, og at frafallet og vanskene med å rekruttere er økende. Lønn kan være en medvirkende årsak, men sykepleiere tjener ikke dårlig selv om de tjener mindre enn ingeniører, og det er neppe det som er hovedårsaken til at så mange forlater yrket.

Antallet innleggelser og dagbehandlinger er kraftig redusert siden 2008, mens antallet polikliniske konsultasjoner har økt med over 50 prosent (tall fra SSB). En årsak er nye behandlingsmetoder, en annen er samhandlingsreformen, som en skulle tro ville lette hverdagen i spesialisthelsetjenesten. Men færre senger og færre innleggelser betyr at de innlagte er dårligere og mer ressurskrevende enn før. Kombinert med stadig flere ikke-pasientnære og ikke-sykepleiefaglige oppgaver gjør arbeidsbelastningen og tidspresset at 20 prosent av sykepleierne forsvinner, og at 25–50 prosent ønsker å slutte (1).

Tidstyver

Internasjonal forskning...