Debatt Publisert 06.04.2019

Et arr betyr vel ikke noe? Eller ...

Bildet viser et arr med sting over et øyebryn. — MERKET FOR LIVET: Arr utvikler seg forskjellig ut ifra hvordan sårene har oppstått. Siden pasientene har forskjellige oppfatninger av hva som er et akseptabelt arr, bør de inkluderes i behandlingen, mener artikkelforfatteren. *Illustrasjonsfoto: Mostphotos*

Hvor langt skal og bør man fortsette behandlingen av et arr? Og hvem bør bestemme når utseendet på arret er akseptabelt? Helsepersonell eller mennesket med arret? spør artikkelforfatteren.

Jeg er utdannet kosmetolog og sykepleier, og siden 2008 har jeg jobbet med hud, sår og pasientopplevelse. Jeg har sett arr etter akne, strålebehandling, kirurgi, kroniske sår, diabetiske sår og immunologiske sår, og jeg har sett arr etter brannskader forårsake av flammer, peis-kontakt, etseskade, strøm og skålding med varm væske.

Noen arr heler opp til nivå med huden, andre hever seg over huden (hypertrofiske arr) mens enkelte brer seg ut over de opprinnelige sårkantene (kelloider). Fargen på arret kan være forskjellig og forandre seg over tid. Hudfarge kan også ha en betydning for arrets utvikling.

Må akseptere arret

En person sa til meg en gang at: «en kropp uten arr har ikke levd livet» og mente med dette at arr er flotte, og at de forteller en historie. Spørsmålet er hvordan man skiller de pene arrene fra de skjemmende. Det som blir oppfattet som et pent resultat for den profesjonelle, er nødvendigvis ikke akseptabelt for vedkommende som har arret på sin kropp.

Det å eie arret handler om at personene må føle at det er hans eller hennes.

Det å eie arret handler om at personene må føle at det er hans eller hennes. At det ikke er et arr som personen skammer seg over og vil gjemme bort. Vedkommende må være komfortabel med arret – både hvordan det ser ut, men også akseptere at det er en del av kroppen.

Pasientens forventning

Jeg har både jobbet og besøkt flere avdelinger i både Danmark, Sverige og Norge som jobber med hud og sårheling. Dessverre er det veldig få steder hvor personalet har oppmerksomheten rettet mot hvordan arret blir seende ut etter at såret er lukket. Det kan virke som om mange har en holdning om at «bare vi får såret til å lukke seg, så er det en suksess». Bør vi ikke først få avklart hvilke forventninger pasienten har?

Skjema for vurdering av arr

Siden The Vancouver Scar Scale ble introdusert i 1990 (1), har det kommet flere enn ti forskjellige arr-vurderingsskalaer og -skjemaer (2, 3). De to skalaene som klarer seg best er, ifølge Fearmonti og kolleger, «The patient and observer scar assessment scale» (POSAS) (4) og «The Vancouver scar scale (VSS).

Formålet med POSAS er å vurdere arr-kvaliteten, og det finnes et vurderingsskjema både til pasienten og den profesjonelle. Pasienten skal vurdere smerte, kløe, farge, stivhet, tykkelse, normalitet og overordnet mening om arret. Den profesjonelle skal svare på seks spørsmål på en gradert skala. VSS består av fire objektive spørsmål: utseende, pigment, elastisitet og høyde. Kanskje slike arr-vurderingsskjemaene bør gjennomgås sammen med pasienten?

Behandling av arr

Om jeg sammenlikner de avdelingene jeg har jobbet på – og besøkt – er det to spesialavdelinger som skiller seg ut: privat plastikk-kirurgi og brannskadeavdelinger. Særlig innenfor brannskadebehandling er de opptatt av hvordan arrene utvikler seg. Etter at sårene har grodd, får mange pasienter utlevert kompresjonsklær for å redusere blodforsyning til arrene. Trykket fra kompresjonen bidrar til at arrene blir flatere og blekere i fargen.

Alle som jobber med hud og sårheling bør legge vekt på arr-behandling.

Disse kompresjonsklærne skal brukes 23 timer i døgnet i ett til to år. Pasienten blir bedt om å smøre huden med fuktighetskrem, bruke solfaktor 50 og dekke arrene slik at de ikke utsettes for sol det første året. Utvikling innen arr-behandling de seneste årene viser lovende resultater med laserbehandling på arr fra brannskader (5–7). Alle som jobber med hud og sårheling bør legge vekt på arr-behandling.

Arr-miljø

I Antwerpen i Belgia opprettet organisasjonen OSCARE (Organisation for burns, scar after-care and research) et eget arr-akademi i 2010. Scar academy tilbyr arr-behandlingskurs for helsepersonell (8, 9). Siden 2011 har de jobbet sammen med Department of rehabilitation sciences på Universitetet i Antwerpen for å utvikle vitenskapelig forskning innen arr-området (10).

Det finnes også foreninger som jobber med arr, eksempelvis The European tissue repair society (11) – som startet opp i 1988 – og The global scar society (G-Scars) som ble etablert i 2016 (12).

Ikke høyt prioritert

I 2004 fjernet jeg en føflekk på halsen og én på magen hos en plastikkirurg i Aarhus, Danmark. Etter inngrepet fik jeg utlevert et notat (faktaboks) som inneholdt anbefalinger rundt sutur og arrdannelse.

Det siste året har jeg snakket med forskjellige plastikkirurger fra Norge og Danmark om arrdannelse hos deres pasienter. Jeg har spurt dem om hvilken informasjon de, eller annet personale, har gitt til pasientene med hensyn til å forebygge skjemmende arr? Alle svarte at verken de eller andre ga slik informasjon, fordi det ikke var viktig. De begrunnet det med at arrene uansett ikke ble så store, og at pasientene ikke hadde behov for slik informasjon. Igjen spør jeg: Hvem er det som bestemmer og avgjør når et arr er pent og til å leve med?

Fakta

Anbefalinger etter operasjon

For alle typer operasjoner anbefales følgende

Du kan dusje 24 timer etter operasjonen.
Unngå å vaske på det opererte området.
Trykk såret tørt med et rent håndkle, og sett plaster på igjen (hvit sykehusteip). Skift plaster hvis det blir vått.

Du bør unngå

Tunge løft, sportsaktiviteter, bad i svømmehall eller havet i 14 dager etter operasjonen.

Spesielle anbefalinger

Ved operasjon på brystet, anbefales bruk av BH i 6–8 uker etter operasjonen. Ved operasjon av munn eller lepper anvendes Klorhexidin munnskyllevæske 0,12 prosent morgen og kveld, samt etter hvert måltid.

Smertestillende

Ved behov for smertestillende medisin anbefales tablett paracetamol. Unngå midler som inneholder acetylsalcylsyre (virker blodfortynnende).

Etter trådfjernelse anbefales

Bruk av plaster (hvit sykehusteip) på arret i 2–6 måneder såfremt huden kan tåle det. Beskytt arret mot sol i ni måneder enten ved å dekke arret til, eller bruk av solkrem faktor 50.

Undersøkelse av fjernet vev

Ofte sendes det bort-opererte vev til rutinemessig undersøkelse. Svaret vil foreligge cirka 14 dager etter operasjonen. Ved svar, hvor vevet er godartet, sendes beskjed videre til egen lege. I motsatt fall vil du bli kontaktet av XX så snart svaret foreligger.

Kilde: Lina S. D. Lernevall, privat notat fra plastisk kirurg i Danmark, oversatt til norsk.

Referanser

1. Sullivan T, Smith J, Kermode J, McIver E, Courtemanche D. Rating the burn scar. J Burn Care Rehabil. 1990;11(3):256–60.

2. Fearmonti R, Bond J, Erdmann D, Levinson H. A review of scar scales and scar measuring devices. Eplasty. 2010;10:e43.

3. Tyack Z, Simons M, Spinks A, Wasiak J. A systematic review of the quality of burn scar rating scales for clinical and research use. Burns. 2011;38(1).

4. Association of Dutch Burn Centres. POSAS: the Patient and Observer Scar Assessment Scale. Tilgjengelig fra: https://www.posas.org/downloads/english/ (nedlastet 28.03.19).

5. Hague A, Javed M, Sanyaolu L, Murison M. CO2 laser treatment for burn scarring. 2019. p. e5–e6.

6. El‐Zawahry BM, Sobhi RM, Bassiouny DA, Tabak SA. Ablative CO2 fractional resurfacing in treatment of thermal burn scars: an open‐label controlled clinical and histopathological study. Journal of Cosmetic Dermatology. 2015;14(4):324–31.

7. Hultman CS, Renee EE, Clara NL, Catherine TC, Bruce AC. Shine on: Review of Laser- and Light-Based Therapies for the Treatment of Burn Scars. Dermatology Research and Practice. 2012;2012(2012):60–8.

8. Scar Academy UK. Scar Academy UK ...The road to excellence in scar therapy. Tilgjengelig fra: http://www.scaracademy.co.uk/SA.pdf (nedlastet 28.03.19).

9. Scar Academy Belgium. Scar Academy Belgium. Towards a scar «less» world. Tilgjengelig fra: https://scaracademy.be/ (nedlastet 28.03.19).

10. Revaki – Rehabilitation Sciences & Physiotherapy. OSCARE vzw: University of Antwerp; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.uantwerpen.be/en/research-groups/movant/service/oscare/ (nedlastet 28.03.19).

11. European Tissue Repair Society. Tilgjengelig fra: https://www.etrs.org (nedlastet 28.03.19).

12. Global Scar Society. Tilgjengelig fra: www.g-scars.com (nedlastet 28.03.19).