fbpx Et arr betyr vel ikke noe? Eller ... Hopp til hovedinnhold

Et arr betyr vel ikke noe? Eller ...

Bildet viser et arr med sting over et øyebryn.
MERKET FOR LIVET: Arr utvikler seg forskjellig ut ifra hvordan sårene har oppstått. Siden pasientene har forskjellige oppfatninger av hva som er et akseptabelt arr, bør de inkluderes i behandlingen, mener artikkelforfatteren.   Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Hvor langt skal og bør man fortsette behandlingen av et arr? Og hvem bør bestemme når utseendet på arret er akseptabelt? Helsepersonell eller mennesket med arret? spør artikkelforfatteren.

Jeg er utdannet kosmetolog og sykepleier, og siden 2008 har jeg jobbet med hud, sår og pasientopplevelse. Jeg har sett arr etter akne, strålebehandling, kirurgi, kroniske sår, diabetiske sår og immunologiske sår, og jeg har sett arr etter brannskader forårsake av flammer, peis-kontakt, etseskade, strøm og skålding med varm væske.

Noen arr heler opp til nivå med huden, andre hever seg over huden (hypertrofiske arr) mens enkelte brer seg ut over de opprinnelige sårkantene (kelloider). Fargen på arret kan være forskjellig og forandre seg over tid. Hudfarge kan også ha en betydning for arrets utvikling.

Må akseptere arret

En person sa til meg en gang at: «en kropp uten arr har ikke levd livet» og mente med dette at arr er flotte, og at de forteller en historie. Spørsmålet er hvordan man skiller de pene arrene fra de skjemmende. Det som blir oppfattet som et pent resultat for den profesjonelle, er nødvendigvis ikke akseptabelt for vedkommende som har arret på sin kropp.

Det å eie arret handler om at personene må føle at det er hans eller hennes.

Det å eie arret handler om at personene må føle at det er hans eller hennes. At det ikke er et arr som personen skammer seg over og vil gjemme bort. Vedkommende må være komfortabel med arret – både hvordan det ser ut, men også akseptere at det er en del av kroppen.

Pasientens forventning

Jeg har både jobbet og besøkt flere avdelinger i både Danmark, Sverige og Norge som jobber med hud og sårheling. Dessverre er det veldig få steder hvor personalet har oppmerksomheten rettet mot hvordan arret blir seende ut etter at såret er lukket. Det kan virke som om mange har en holdning om at «bare vi får såret til å lukke seg, så er det en suksess». Bør vi ikke først få avklart hvilke forventninger pasienten har?

Skjema for vurdering av arr

Siden The Vancouver Scar Scale ble introdusert i 1990 (1), har det kommet flere enn ti forskjellige arr-vurderingsskalaer og -skjemaer (2, 3). De to skalaene som klarer seg best er, ifølge Fearmonti og kolleger, «The patient and observer scar assessment scale» (POSAS) (4) og «The Vancouver scar scale (VSS).

Formålet med POSAS er å vurdere arr-kvaliteten, og det finnes et vurderingsskjema både til pasienten og den profesjonelle. Pasienten skal vurdere smerte, kløe, farge, stivhet, tykkelse, normalitet og overordnet mening om arret. Den profesjonelle skal svare på seks spørsmål på en gradert skala. VSS består av fire objektive spørsmål: utseende, pigment, elastisitet og høyde. Kanskje slike arr-vurderingsskjemaene bør gjennomgås sammen med pasienten?

Behandling av arr

Om jeg sammenlikner de avdelingene jeg har jobbet på – og besøkt – er det to spesialavdelinger som skiller seg ut: privat plastikk-kirurgi og brannskadeavdelinger. Særlig innenfor brannskadebehandling er de opptatt av hvordan arrene utvikler seg. Etter at sårene har grodd, får mange pasienter utlevert kompresjonsklær for å redusere blodforsyning til arrene. Trykket fra kompresjonen bidrar til at arrene blir flatere og blekere i fargen.

Alle som jobber med hud og sårheling bør legge vekt på arr-behandling.

Disse kompresjonsklærne skal brukes 23 timer i døgnet i ett til to år. Pasienten blir bedt om å smøre huden med fuktighetskrem, bruke solfaktor 50 og dekke arrene slik at de ikke utsettes for sol det første året. Utvikling innen arr-behandling de seneste årene viser lovende resultater med laserbehandling på arr fra brannskader (5–7). Alle som jobber med hud og sårheling bør legge vekt på arr-behandling.

Arr-miljø

I Antwerpen i Belgia opprettet organisasjonen OSCARE (Organisation for burns, scar after-care and research) et eget arr-akademi i 2010. Scar academy tilbyr arr-behandlingskurs for helsepersonell (8, 9). Siden 2011 har de jobbet sammen med Department of rehabilitation sciences på Universitetet i Antwerpen for å utvikle vitenskapelig forskning innen arr-området (10).

Det finnes også foreninger som jobber med arr, eksempelvis The European tissue repair society (11) – som startet opp i 1988 – og The global scar society (G-Scars) som ble etablert i 2016 (12).

Ikke høyt prioritert

I 2004 fjernet jeg en føflekk på halsen og én på magen hos en plastikkirurg i Aarhus, Danmark. Etter inngrepet fik jeg utlevert et notat (faktaboks) som inneholdt anbefalinger rundt sutur og arrdannelse.

Det siste året har jeg snakket med forskjellige plastikkirurger fra Norge og Danmark om arrdannelse hos deres pasienter. Jeg har spurt dem om hvilken informasjon de, eller annet personale, har gitt til pasientene med hensyn til å forebygge skjemmende arr? Alle svarte at verken de eller andre ga slik informasjon, fordi det ikke var viktig. De begrunnet det med at arrene uansett ikke ble så store, og at pasientene ikke hadde behov for slik informasjon. Igjen spør jeg: Hvem er det som bestemmer og avgjør når et arr er pent og til å leve med?

Anbefalinger etter operasjon

For alle typer operasjoner anbefales følgende

  • Du kan dusje 24 timer etter operasjonen.
  • Unngå å vaske på det opererte området.
  • Trykk såret tørt med et rent håndkle, og sett plaster på igjen (hvit sykehusteip). Skift plaster hvis det blir vått.

Du bør unngå

Tunge løft, sportsaktiviteter, bad i svømmehall eller havet i 14 dager etter operasjonen.

Spesielle anbefalinger

Ved operasjon på brystet, anbefales bruk av BH i 6–8 uker etter operasjonen. Ved operasjon av munn eller lepper anvendes Klorhexidin munnskyllevæske 0,12 prosent morgen og kveld, samt etter hvert måltid.

Smertestillende

Ved behov for smertestillende medisin anbefales tablett paracetamol. Unngå midler som inneholder acetylsalcylsyre (virker blodfortynnende).

Etter trådfjernelse anbefales

Bruk av plaster (hvit sykehusteip) på arret i 2–6 måneder såfremt huden kan tåle det. Beskytt arret mot sol i ni måneder enten ved å dekke arret til, eller bruk av solkrem faktor 50.

Undersøkelse av fjernet vev

Ofte sendes det bort-opererte vev til rutinemessig undersøkelse. Svaret vil foreligge cirka 14 dager etter operasjonen. Ved svar, hvor vevet er godartet, sendes beskjed videre til egen lege. I motsatt fall vil du bli kontaktet av XX så snart svaret foreligger.

Kilde: Lina S. D. Lernevall, privat notat fra plastisk kirurg i Danmark, oversatt til norsk.

Referanser

1.    Sullivan T, Smith J, Kermode J, McIver E, Courtemanche D. Rating the burn scar. J Burn Care Rehabil. 1990;11(3):256–60.

2.    Fearmonti R, Bond J, Erdmann D, Levinson H. A review of scar scales and scar measuring devices. Eplasty. 2010;10:e43.

3.    Tyack Z, Simons M, Spinks A, Wasiak J. A systematic review of the quality of burn scar rating scales for clinical and research use. Burns. 2011;38(1).

4.    Association of Dutch Burn Centres. POSAS: the Patient and Observer Scar Assessment Scale. Tilgjengelig fra:  https://www.posas.org/downloads/english/ (nedlastet 28.03.19).

5.    Hague A, Javed M, Sanyaolu L, Murison M. CO2 laser treatment for burn scarring. 2019. p. e5–e6.

6.    El‐Zawahry BM, Sobhi RM, Bassiouny DA, Tabak SA. Ablative CO2 fractional resurfacing in treatment of thermal burn scars: an open‐label controlled clinical and histopathological study. Journal of Cosmetic Dermatology. 2015;14(4):324–31.

7.    Hultman CS, Renee EE, Clara NL, Catherine TC, Bruce AC. Shine on: Review of Laser- and Light-Based Therapies for the Treatment of Burn Scars. Dermatology Research and Practice. 2012;2012(2012):60–8.

8.    Scar Academy UK. Scar Academy UK ...The road to excellence in scar therapy. Tilgjengelig fra:  http://www.scaracademy.co.uk/SA.pdf (nedlastet 28.03.19).

9.    Scar Academy Belgium. Scar Academy Belgium. Towards a scar «less» world. Tilgjengelig fra:  https://scaracademy.be/ (nedlastet 28.03.19).

10.    Revaki – Rehabilitation Sciences & Physiotherapy. OSCARE vzw: University of Antwerp; 2019. Tilgjengelig fra:  https://www.uantwerpen.be/en/research-groups/movant/service/oscare/ (nedlastet 28.03.19).

11.    European Tissue Repair Society. Tilgjengelig fra: https://www.etrs.org (nedlastet 28.03.19).

12.    Global Scar Society. Tilgjengelig fra: www.g-scars.com (nedlastet 28.03.19).

 

Les også:

Hverdagen til en kosmetisk sykepleier: – Ikke bare Botox og fillers

Kosmetisk sykepleier
HUDHELSE: Welle mener at man ikke nødvendigvis trenger behandlinger med injisering, så lenge man retter oppmerksomheten mot god hudhelse. Foto: Dajana Avdagic

– Det ligger mye omsorg, lindring og forebygging i arbeidet jeg gjør, sier kosmetisk dermatologisk sykepleier Rannveig Welle. 

Utenfor Ad Fonte-klinikken i Kongsberg, møter Sykepleien kosmetisk dermatologisk sykepleier Rannveig Welle. Gradestokken viser litt under minus 1, og desemberkulden har satt sitt preg på den beskjedne byen med frosne bilruter og isete veier. Welle tusler mot klinikken med et bredt smil om munnen.

I dag skal hun vise hva en kosmetisk sykepleier gjør i løpet av en vanlig dag på jobb.

– Hverdagen min er nok representativ for hvordan de fleste kosmetiske dermatologiske sykepleierne jobber i distriktene, sier Welle.

Hun har inntrykk av at det er mer injeksjoner med Botox og fillers i storbyene, sammenliknet med mindre steder. Hun påpeker at den nye trenden er at det fokuseres mer på hudhelse og hudfornyende behandlinger. 

Forlot eldre- og rusomsorgen for kosmetisk sykepleie

Rannveig Welle
KOSMETISK SYKEPLEIER: Rannveig Welle driver Ad Fonte klinikken, og er en utdannet hudterapeut og kosmetisk dermatologisk sykepleier. Foto: Dajana Avdagic

Behandlingsrommet er preget av en hyttefølelse hvor både gulvet, vegger og tak er dekket i tre. Likevel avslører de kosmetiske kremene og verktøyene at en kosmetisk sykepleier holder til her. Welle ruller ut maskiner som minner om støvsugere og gjør klart annet nødvendig utstyr for dagen.

Hun har tidligere jobbet som sykepleier i rusomsorgen og eldreomsorgen og trivdes godt med det, men forteller at hun ofte ble fortvilet av følelsen av å ikke strekke til, av at hun ikke fikk gjort nok. Etter endt vakt dro hun ofte hjem med dårlig samvittighet. De fysiske belastningene, kombinert med stress, satte sitt preg på kroppen.

– Sykepleieryrket på avdeling var vanskelig forenelig med hvordan jeg ønsket å utøve yrket mitt. Jeg ønsket å møte pasientenes behov med mer tid og samtidig utøve profesjonen min, forklarer Welle.

Hun setter seg på rullestolen ved behandlerbenken. Welle forteller at pasienter kommer inn til behandling med hele livet sitt i en «kurv» som bagasje, mens hun løfter hendene som om hun holder to kurver.

– Nå kan jeg ta meg tid til å lytte, noe jeg følte jeg ikke alltid rakk som sykepleier på post med tidspress. Jeg opplever at jeg får brukt «sykepleieren» i meg og får tilbakemelding på at pasientene føler seg sett. Det ligger mye omsorg, lindring og forebygging i arbeidet jeg gjør, understreker hun.

Viktig med utdanning

Welle tar frem en illustrasjon som viser anatomien i ansiktet og peker på området hvor angulararterien ligger. Dersom en komplikasjon skulle oppstå i sammenheng med behandling, er hun avhengig av både sykepleierutdanningen og videreutdanningen i dermatologi for å kunne identifisere og behandle problemet.

Hun har selv kontakt med en medisinsk ansvarlig lege med erfaring innen kosmetisk medisin for å bistå ved eventuelle komplikasjoner. 

Anatomi
SPESIALISERING: – Vi sykepleiere har en del redskaper som hudterapeutene ikke har, fordi vi får lov til å jobbe dypere med sterkere behandlinger. Og det er her utdannelsen vår kommer inn. Derfor er det viktig med spesialisering i dermatologi, forteller Welle. Foto: Dajana Avdagic

– En filler er en gelé som er basert på hyaluronsyre. Hvis man treffer et blodkar med filler, vil det helt eller delvis kunne stoppe blodgjennomstrømningen, og dermed oksygentilførselen til vevet. Et vev som ikke får nok oksygen over tid, vil dø.

– I slike tilfeller må man kunne gjenkjenne tegnene, for å umiddelbart sette i gang nødvendige tiltak. Sykepleier har denne kompetansen og tilgang på de medisinene som trengs for å løse en slik komplikasjon forsvarlig, forklarer hun.

Welle startet med Botox- og andre fillersbehandlinger da hun forlot eldre- og rusomsorgen, men følte at hun manglet en dypere forståelse for dermatologien. Hun sammenlikner det med å sette glasur på en kake uten å ha en solid bunn.

– Derfor fordypet jeg meg i dermatologi, hudpleie og medisinske hudbehandlinger. Etter hvert har jeg utviklet en stor lidenskap for hudhelse, og det er det behandlingene mine tar utgangspunkt i. En hud som er velfungerende og frisk, som er i balanse, vil eldes senere og er mindre utsatt for sykdom og skader, sier hun.

Kosmetisk sykepleier konsultasjon
UTDANNING: Welle forteller at det er viktig å ha en utdannelse for å kunne identifisere og behandle komplikasjoner. Her forklarer hun hudens forskjellige lag til en pasient. Foto: Dajana Avdagic

Sårbar posisjon

Den første pasienten inn døren er en 53 år gammel kvinne. Hun tar av seg skoene før hun inntar behandlingsstolen. 

– Jeg synes det har holdt seg veldig bra denne gangen her i forhold til tidligere, når vi har vokset, forteller kvinnen som har kommet til Welle for hårfjerning på haka.

– Ja, det har noe å gjøre med at vi også svekker selve hårfollikkelen hvor håret dannes. For hver laserbehandling vil færre og færre hår dannes, svarer Welle.

Pasienten forteller at hun føler seg mer vel etter behandling som reduserer hårveksten.

– Her har jeg fått informasjon om hvorfor jeg har økt hårvekst og hvordan vi kan redusere det. Det er ikke hyggelig å gå med en bart når man er en dame, sier hun.

Welle trykker på skjermen på lasermaskinen, før en lyd som minner om en støvsuger erstatter den behagelige stillheten. Hun beskriver laserbehandling som at noen smekker deg med en strikk i kinnet.

Kosmetisk behandling
LASERBEHANDLING: Welle sammenligner laserbehandling med å bli smekket til i ansiktet med en strikk. Foto: Dajana Avdagic

Pasientene som skal få kosmetiske behandlinger i løpet av dagen, er ifølge den kosmetiske sykepleieren i en sårbar posisjon, ofte med hudplager som kan påvirke selvfølelsen og utgjøre en psykisk belastning.

– Min målgruppe er i all hovedsak voksne mennesker. Hos disse ligger fokuset på å redusere solskader og aldringstegn i huden, bremse den videre aldringsprosessen og gjenopprette tap av volum og spenst, sier Welle og legger til:

– Hos de yngre kundene mine er problemhud fellesnevneren, enten det er tilstander som rosacea, akne eller melasma.

«Begrenser» mye i yrket sitt

– Yrket vårt består av så mye mer enn å sette Botox og fillers. Når jeg ser på timelistene mine, så er et fåtall av behandlingene rent kosmetiske. Vi mennesker kan ikke bare deles i to kategorier hvor den ene er kosmetikk og den andre er sykdom. Det handler om å forebygge og lindre, og behandlingene innebærer en helhetlig sykepleierrettet tilnærming på hudplager- og sykdommer, sier Welle. 

Det er 30 minutter til neste pasient kommer, og Welle rydder vekk redskaper fra tidligere konsultasjoner. 

– De fleste er nok ikke klar over hvor mye vi «begrenser» i arbeidet vårt. Personlig bruker jeg mye tid på å veilede pasienter for å unngå overbehandling. Når man er selvkritisk, kan man bli «blind» på sitt eget utseende, og derfor er det viktig med en behandler som gir ærlige tilbakemeldinger, sier hun. 

– Det jeg erfarer, er at når man retter oppmerksomheten mot god hudhelse, så kan man forebygge mange plager og samtidig unngå å støte noen eller risikere å tillegge dem nye komplekser, påpeker hun. 

Kosmetisk behandling
BEDRE SELVTILLIT: Welle reduserer rødhet i ansiktet til en pasient, 30, med laser. – Jeg får hjelp med å få bedre selvtillit rett og slett, forteller pasienten om behandlingen. Foto: Dajana Avdagic

– Hvem er man egentlig til å dømme andres valg?

Den neste pasienten inn døren er 57 år gammel. Pasienten forteller at det har mye å si for selvfølelsen når huden ser frisk ut, og at hun tar fillers for å forbedre hudkvaliteten.

– Når man blir eldre, er det fint å se seg i speilet og ikke føle at man har gått ut på dato. Jeg har det mye bedre med meg selv når jeg ser bra ut, forklarer hun mens Welle nikker, og skyter inn med:

– Hvem er man egentlig til å dømme andres valg?

Welle har jobbet med å forbedre huden til pasienten og ventet til effekten av de tidligere injiserte fillersene går ut, før de starter med nye injiseringer. Hun ruller stolen sin fra hodet på behandlerstolen til enden for å kunne møte blikket til kvinnen.

– Nå kommer den brutale sannheten, sier Welle til latter fra pasienten.

– Jeg nevnte for deg den første gangen du kom til meg, at det som har blitt satt inn tidligere med injiseringer i ansiktet ditt, ikke har blitt gjort riktig, forklarer Welle.

Hun refererer til en kul på det høyre kinnbeinet til pasienten, som er et resultat av tidligere injisering hos en annen behandler.

– Det jeg kunne gjort, er å injisere fillers på den venstre siden for å gjøre det mer symmetrisk, men da ender vi opp med å endre på hele deg, og du kan risikere å se overbehandlet ut, advarer hun.

Botox
EDRUELIG: – Vi som behandlere må være edruelige i måten vi møter pasientene på, sier Welle om behandlinger med Botox og fillers. Foto: Dajana Avdagic

– Jeg vil så gjerne møte deg på det du ønsker, men i stedet for å prøve å korrigere på det, så kan vi fortsette med generell hudforbedring med et godt hudpleieregime og kombinasjonsbehandlinger. Hvis det er noe vi skulle gjøre, kunne jeg heller tenkt meg å styrke kjevelinjen din med filler. Da skaper vi balanse mot øvre del av ansiktet og redusere litt «heng», som du har påpekt at du ønsker å gjøre noe med, sier hun. 

Welle tar frem et speil og viser hvor hun tenker å sette inn fillers. Hun forklarer samtidig hvordan dette vil se ut.

– Men det er greit det, hvis du mener at det er best, bekrefter pasienten. Hun stoler tydelig på avgjørelsen til Welle.

– Poenget for meg er at det skal se naturlig ut. Fra tidligere behandlinger ble ansiktet mitt så rundt at jeg nesten ikke kjente meg selv igjen. Derfor synes jeg at det var fint å få inn litt mer tydelige kinnbein, forklarer hun.

– Og det skal vi ikke endre på, for det hadde du fra naturens side før fillerbehandlingene. Men vi ønsker å sørge for balanse i ansiktet ditt og heller jobbe i «underkant» av hva du trenger, slik at du ser naturlig ut, svarer Welle.

Har forståelse for kritikk

Welle finner frem nålene til behandlingen mens hun tenker høyt om kritikken rundt yrket sitt.

– Jeg har forståelse for kritikken mot markedsføringen av kosmetiske behandlinger. Men når noen kritiserer yrkesgruppen min, blir pasientene våre også implisitt kritisert. Mange av disse opplever å ha reelle problemer som kan virke hemmende i hverdagen. Det er ikke opp til deg og meg å definere hva som er et problem for den enkelte, mener Welle.

– Vi som behandlere må være edruelige i måten vi møter pasientene på. I min praksis forsøker jeg å være bevisst på ikke å forsterke et problem pasienten har, eller tilføre nye. Jeg skal hjelpe dem med å behandle det aktuelle problemet og bidra til helsefremmende vaner, sier hun.

Den lettvinte praten mellom kvinnene runder gradvis av idet Welle tar frem nålen. Denne behandlingen krever dypere konsentrasjon enn de tidligere den dagen.

– Da kommer det et lite stikk, informerer den kosmetiske sykepleieren idet nålen penetrerer huden.

En subtil bevegelse fra nålen blir synlig under den tynne huden på kjeven til pasienten, mens Welle injiserer flytende volum med stødige hender.

–  Ubehagelig å gå med et rødt og sårt ansikt

Kosmetisk behandling
ROSACEA: Pasient med rosacea får tilført fukt til ansiktet for å dempe betennelsen. Foto: Dajana Avdagic

Den siste pasienten for dagen er 41 år gammel og har hudsykdommen rosacea. Hun blar ivrig gjennom bilder på mobilen sin som viser forbedringene av hudsykdommen. Kvinnen forklarer at sykdommen har tatt mye energi, men nå er den mer under kontroll.

– Jeg er jo ingen forfengelig person, men som lærer er man veldig eksponert, og det er ubehagelig å gå med et rødt og sårt ansikt, sier hun.

– Hos legen fikk jeg råd om å ikke bruke noen som helst produkter på ansiktet, men det var ikke akkurat hennes råd, sier hun jovialt mens hun beveger hodet i Welles retning.

– Rosacea er en kronisk betennelsestilstand i huden. En rosacea-hud er gjerne sensitiv, hissig og vond og har et økt vanntap på grunn av brutt hudbarriere. Behandlingen må derfor rette seg mot å dempe betennelse, tilføre fukt og øke hudens barrierefunksjon, forklarer Welle.

Underveis i behandlingen forklarer den kosmetiske sykepleieren hvert steg for pasienten. Hun mener at pasientene blir motivert og engasjert i behandlingsprosessen når de får forståelse for hva hun gjør.

– Nå påfører vi en mandelpeel på ansiktet. Mandel har egenskaper som regulerer talgproduksjon, og det demper betennelsen. Etterpå skal vi legge på en maske med en del fuktgivende egenskaper som du trenger akkurat nå, forklarer hun for pasienten og informerer om at peelen ikke skal gi mye ubehag.

Pasienten takker ydmykt for behandlingen, og avslutter med «god jul, og vi sees neste år!»

Behandlinger
  • Kjemisk peeling er påføring av en syre med lavere pH enn hudens egen. Formålet er å fjerne skadet vev og å skape en kontrollert skade for å gi fremvekst av vev med forbedret utseende og kvalitet. Indikasjoner for kjemisk peel er solskader, melasma/pigmentflekker, akne, rosacea, rynker, arr, elastose (tap av spenst) og generell hudforbedring.
  • Mikroneedling er en behandling hvor man via en elektrisk «penn» utstyrt med svært tynne kirurgiske nåler, penetrerer huden i ulike dybder, fra 0,25-2,5mm. Huden oppfatter behandlingen som en mild skade og responderer ved å frigi vekstfaktorer og øke kollagen- og elastinproduksjon, som fører til at huden fornyes. Indikasjoner for mikroneedling er arr, brannskader, strekkmerker, rynker, pigmenteringer, elastose, akne, rosacea og generell hudforbedring.
  • En filler er en hyaluronsyre-basert gelé som benyttes for å gjenopprette tap av volum i,eller under huden. En fastere filler brukes til å gjenopprette volum i strukturene under huden, mens en mykere filler brukes for å jevne ut rynker eller tilføre fuktighet til underhuden.
  • Botulinum toxin, Botox, er et reseptbelagt legemiddel som i kosmetikken benyttes for å hemme overføring av nerveimpulser til muskler, og dermed forhindrer muskelsammentrekning. Når muskulaturen er i hvile vil ikke den overliggende huden utsettes for bevegelse og rynkene vil glattes ut. Fordi muskelen ligger inaktiv og blir svakere vil effekten øke ved antall behandlinger. Botulinum toxin har også effekt på svettekjertler og brukes derfor i behandling av hyperhidrose, eller overaktiv svette. Legemiddelet er ute av kroppen i løpet av 48 timer, men effekten varer i om lag 120 dager. Muskler og kjertler vil gjenoppta sin normale funksjon etter dette.
  • Mesoterapi er en behandling hvor utvalgte næringskomplekser injiseres i huden. Mesoterapi utføres for å styrke cellenes funksjon og hudens naturlige evne til å regenerere seg, og består gjerne av ingredienser som hyaluronsyre, vitaminer, aminosyrer, co-enzymer, vekstfaktorer og antioksidanter. Mesoterapi brukes i behandling av strekkmerker, arr, akne, rosacea, pigment/melasma, elastose og generell hudforbedring.
  • IPL er en behandling hvor man ved meget sterke lyspulser i bestemte bølgelengder skaper en reaksjon i utvalgte kromoforer, eller målstrukturer i huden. I behandling av kar absorberes lysenergien av hemoglobin i karene, mens i behandling av pigmentflekker eller hår, reagerer lyset med pigmentet i hudceller eller hår. I begge tilfeller får man en kraftig økning av temperatur, som fører til destruksjon av henholdsvis blodkar, hårfollikkel eller pigment.
  • Laser opererer ved en spesifikk bølgelengde som gir en selektiv fototermolyse av målet man har rettet laseren inn på. Laser kan også reagere med vann i huden og gi en hel eller delvis ablasjon, eller avskrelling, av huden med påfølgende fornyelse av hudvev.
  • IPL og laser brukes i behandling av pigmentflekker, uønsket hårvekst, couperose/sprengte blodkar, generell rødhet, akne, arr, fødselsmerker, rynker, elastose og for generell forbedring av hudens tekstur og farge.

Kilde: Rannveig Welle