Hverdagen til en kosmetisk sykepleier: – Ikke bare Botox og fillers

Utenfor Ad Fonte-klinikken i Kongsberg, møter Sykepleien kosmetisk dermatologisk sykepleier Rannveig Welle. Gradestokken viser litt under minus 1, og desemberkulden har satt sitt preg på den beskjedne byen med frosne bilruter og isete veier. Welle tusler mot klinikken med et bredt smil om munnen.

I dag skal hun vise hva en kosmetisk sykepleier gjør i løpet av en vanlig dag på jobb.

– Hverdagen min er nok representativ for hvordan de fleste kosmetiske dermatologiske sykepleierne jobber i distriktene, sier Welle.

Hun har inntrykk av at det er mer injeksjoner med Botox og fillers i storbyene, sammenliknet med mindre steder. Hun påpeker at den nye trenden er at det fokuseres mer på hudhelse og hudfornyende behandlinger. 

Forlot eldre- og rusomsorgen for kosmetisk sykepleie

Behandlingsrommet er preget av en hyttefølelse hvor både gulvet, vegger og tak er dekket i tre. Likevel avslører de kosmetiske kremene og verktøyene at en kosmetisk sykepleier holder til her. Welle ruller ut maskiner som minner om støvsugere og gjør klart annet nødvendig utstyr for dagen.

Hun har tidligere jobbet som sykepleier i rusomsorgen og eldreomsorgen og trivdes godt med det, men forteller at hun ofte ble fortvilet av følelsen av å ikke strekke til, av at hun ikke fikk gjort nok. Etter endt vakt dro hun ofte hjem med dårlig samvittighet. De fysiske belastningene, kombinert med stress, satte sitt preg på kroppen.

– Sykepleieryrket på avdeling var vanskelig forenelig med hvordan jeg ønsket å utøve yrket mitt. Jeg ønsket å møte pasientenes behov med mer tid og samtidig utøve profesjonen min, forklarer Welle.

Hun setter seg på rullestolen ved behandlerbenken. Welle forteller at pasienter kommer inn til behandling med hele livet sitt i en «kurv» som bagasje, mens hun løfter hendene som om hun holder to kurver.

– Nå kan jeg ta meg tid til å lytte, noe jeg følte jeg ikke alltid rakk som sykepleier på post med tidspress. Jeg opplever at jeg får brukt «sykepleieren» i meg og får tilbakemelding på at pasientene føler seg sett. Det ligger mye omsorg, lindring og forebygging i arbeidet jeg gjør, understreker hun.

Viktig med utdanning

Welle tar frem en illustrasjon som viser anatomien i ansiktet og peker på området hvor angulararterien ligger. Dersom en komplikasjon skulle oppstå i sammenheng med behandling, er hun avhengig av både sykepleierutdanningen og videreutdanningen i dermatologi for å kunne identifisere og behandle problemet.

Hun har selv kontakt med en medisinsk ansvarlig lege med erfaring innen kosmetisk medisin for å bistå ved eventuelle komplikasjoner. 

– En filler er en gelé som er basert på hyaluronsyre. Hvis man treffer et blodkar med filler, vil det helt eller delvis kunne stoppe blodgjennomstrømningen, og dermed oksygentilførselen til vevet. Et vev som ikke får nok oksygen over tid, vil dø.

– I slike tilfeller må man kunne gjenkjenne tegnene, for å umiddelbart sette i gang nødvendige tiltak. Sykepleier har denne kompetansen og tilgang på de medisinene som trengs for å løse en slik komplikasjon forsvarlig, forklarer hun.

Welle startet med Botox- og andre fillersbehandlinger da hun forlot eldre- og rusomsorgen, men følte at hun manglet en dypere forståelse for dermatologien. Hun sammenlikner det med å sette glasur på en kake uten å ha en solid bunn.

– Derfor fordypet jeg meg i dermatologi, hudpleie og medisinske hudbehandlinger. Etter hvert har jeg utviklet en stor lidenskap for hudhelse, og det er det behandlingene mine tar utgangspunkt i. En hud som er velfungerende og frisk, som er i balanse, vil eldes senere og er mindre utsatt for sykdom og skader, sier hun.

Sårbar posisjon

Den første pasienten inn døren er en 53 år gammel kvinne. Hun tar av seg skoene før hun inntar behandlingsstolen. 

– Jeg synes det har holdt seg veldig bra denne gangen her i forhold til tidligere, når vi har vokset, forteller kvinnen som har kommet til Welle for hårfjerning på haka.

– Ja, det har noe å gjøre med at vi også svekker selve hårfollikkelen hvor håret dannes. For hver laserbehandling vil færre og færre hår dannes, svarer Welle.

Pasienten forteller at hun føler seg mer vel etter behandling som reduserer hårveksten.

– Her har jeg fått informasjon om hvorfor jeg har økt hårvekst og hvordan vi kan redusere det. Det er ikke hyggelig å gå med en bart når man er en dame, sier hun.

Welle trykker på skjermen på lasermaskinen, før en lyd som minner om en støvsuger erstatter den behagelige stillheten. Hun beskriver laserbehandling som at noen smekker deg med en strikk i kinnet.

Pasientene som skal få kosmetiske behandlinger i løpet av dagen, er ifølge den kosmetiske sykepleieren i en sårbar posisjon, ofte med hudplager som kan påvirke selvfølelsen og utgjøre en psykisk belastning.

– Min målgruppe er i all hovedsak voksne mennesker. Hos disse ligger fokuset på å redusere solskader og aldringstegn i huden, bremse den videre aldringsprosessen og gjenopprette tap av volum og spenst, sier Welle og legger til:

– Hos de yngre kundene mine er problemhud fellesnevneren, enten det er tilstander som rosacea, akne eller melasma.

«Begrenser» mye i yrket sitt

– Yrket vårt består av så mye mer enn å sette Botox og fillers. Når jeg ser på timelistene mine, så er et fåtall av behandlingene rent kosmetiske. Vi mennesker kan ikke bare deles i to kategorier hvor den ene er kosmetikk og den andre er sykdom. Det handler om å forebygge og lindre, og behandlingene innebærer en helhetlig sykepleierrettet tilnærming på hudplager- og sykdommer, sier Welle. 

Det er 30 minutter til neste pasient kommer, og Welle rydder vekk redskaper fra tidligere konsultasjoner. 

– De fleste er nok ikke klar over hvor mye vi «begrenser» i arbeidet vårt. Personlig bruker jeg mye tid på å veilede pasienter for å unngå overbehandling. Når man er selvkritisk, kan man bli «blind» på sitt eget utseende, og derfor er det viktig med en behandler som gir ærlige tilbakemeldinger, sier hun. 

– Det jeg erfarer, er at når man retter oppmerksomheten mot god hudhelse, så kan man forebygge mange plager og samtidig unngå å støte noen eller risikere å tillegge dem nye komplekser, påpeker hun. 

– Hvem er man egentlig til å dømme andres valg?

Den neste pasienten inn døren er 57 år gammel. Pasienten forteller at det har mye å si for selvfølelsen når huden ser frisk ut, og at hun tar fillers for å forbedre hudkvaliteten.

– Når man blir eldre, er det fint å se seg i speilet og ikke føle at man har gått ut på dato. Jeg har det mye bedre med meg selv når jeg ser bra ut, forklarer hun mens Welle nikker, og skyter inn med:

– Hvem er man egentlig til å dømme andres valg?

Welle har jobbet med å forbedre huden til pasienten og ventet til effekten av de tidligere injiserte fillersene går ut, før de starter med nye injiseringer. Hun ruller stolen sin fra hodet på behandlerstolen til enden for å kunne møte blikket til kvinnen.

– Nå kommer den brutale sannheten, sier Welle til latter fra pasienten.

– Jeg nevnte for deg den første gangen du kom til meg, at det som har blitt satt inn tidligere med injiseringer i ansiktet ditt, ikke har blitt gjort riktig, forklarer Welle.

Hun refererer til en kul på det høyre kinnbeinet til pasienten, som er et resultat av tidligere injisering hos en annen behandler.

– Det jeg kunne gjort, er å injisere fillers på den venstre siden for å gjøre det mer symmetrisk, men da ender vi opp med å endre på hele deg, og du kan risikere å se overbehandlet ut, advarer hun.

– Jeg vil så gjerne møte deg på det du ønsker, men i stedet for å prøve å korrigere på det, så kan vi fortsette med generell hudforbedring med et godt hudpleieregime og kombinasjonsbehandlinger. Hvis det er noe vi skulle gjøre, kunne jeg heller tenkt meg å styrke kjevelinjen din med filler. Da skaper vi balanse mot øvre del av ansiktet og redusere litt «heng», som du har påpekt at du ønsker å gjøre noe med, sier hun. 

Welle tar frem et speil og viser hvor hun tenker å sette inn fillers. Hun forklarer samtidig hvordan dette vil se ut.

– Men det er greit det, hvis du mener at det er best, bekrefter pasienten. Hun stoler tydelig på avgjørelsen til Welle.

– Poenget for meg er at det skal se naturlig ut. Fra tidligere behandlinger ble ansiktet mitt så rundt at jeg nesten ikke kjente meg selv igjen. Derfor synes jeg at det var fint å få inn litt mer tydelige kinnbein, forklarer hun.

– Og det skal vi ikke endre på, for det hadde du fra naturens side før fillerbehandlingene. Men vi ønsker å sørge for balanse i ansiktet ditt og heller jobbe i «underkant» av hva du trenger, slik at du ser naturlig ut, svarer Welle.

Har forståelse for kritikk

Welle finner frem nålene til behandlingen mens hun tenker høyt om kritikken rundt yrket sitt.

– Jeg har forståelse for kritikken mot markedsføringen av kosmetiske behandlinger. Men når noen kritiserer yrkesgruppen min, blir pasientene våre også implisitt kritisert. Mange av disse opplever å ha reelle problemer som kan virke hemmende i hverdagen. Det er ikke opp til deg og meg å definere hva som er et problem for den enkelte, mener Welle.

– Vi som behandlere må være edruelige i måten vi møter pasientene på. I min praksis forsøker jeg å være bevisst på ikke å forsterke et problem pasienten har, eller tilføre nye. Jeg skal hjelpe dem med å behandle det aktuelle problemet og bidra til helsefremmende vaner, sier hun.

Den lettvinte praten mellom kvinnene runder gradvis av idet Welle tar frem nålen. Denne behandlingen krever dypere konsentrasjon enn de tidligere den dagen.

– Da kommer det et lite stikk, informerer den kosmetiske sykepleieren idet nålen penetrerer huden.

En subtil bevegelse fra nålen blir synlig under den tynne huden på kjeven til pasienten, mens Welle injiserer flytende volum med stødige hender.

– Ubehagelig å gå med et rødt og sårt ansikt

Den siste pasienten for dagen er 41 år gammel og har hudsykdommen rosacea. Hun blar ivrig gjennom bilder på mobilen sin som viser forbedringene av hudsykdommen. Kvinnen forklarer at sykdommen har tatt mye energi, men nå er den mer under kontroll.

– Jeg er jo ingen forfengelig person, men som lærer er man veldig eksponert, og det er ubehagelig å gå med et rødt og sårt ansikt, sier hun.

– Hos legen fikk jeg råd om å ikke bruke noen som helst produkter på ansiktet, men det var ikke akkurat hennes råd, sier hun jovialt mens hun beveger hodet i Welles retning.

– Rosacea er en kronisk betennelsestilstand i huden. En rosacea-hud er gjerne sensitiv, hissig og vond og har et økt vanntap på grunn av brutt hudbarriere. Behandlingen må derfor rette seg mot å dempe betennelse, tilføre fukt og øke hudens barrierefunksjon, forklarer Welle.

Underveis i behandlingen forklarer den kosmetiske sykepleieren hvert steg for pasienten. Hun mener at pasientene blir motivert og engasjert i behandlingsprosessen når de får forståelse for hva hun gjør.

– Nå påfører vi en mandelpeel på ansiktet. Mandel har egenskaper som regulerer talgproduksjon, og det demper betennelsen. Etterpå skal vi legge på en maske med en del fuktgivende egenskaper som du trenger akkurat nå, forklarer hun for pasienten og informerer om at peelen ikke skal gi mye ubehag.

Pasienten takker ydmykt for behandlingen, og avslutter med «god jul, og vi sees neste år!»