En av de viktigste kampene gjenstår

Klokke
STABILITET: Heltidsarbeid gir forutsigbarhet og stabilitet både for arbeidsgiver, pasientene og den enkelte ansatte, mener NSF-leder Eli Gunhild By.

Hele stillinger må bli normalen i helsetjenesten. Alt annet er meningsløs sløsing med samfunnets ressurser.

Vi har et ganske godt og anstendig arbeidsliv i Norge. I hvert fall de fleste av oss. 1. mai er derfor både en festdag og en kampdag for oss arbeidstakere. En feiring for alt vi har fått til. Og en markering for og påminnelse om alt som står igjen. Men ett område vi ikke er i mål med, er retten til heltid. I vår sektor har vi noe så paradoksalt som en kombinasjon av stor sykepleiermangel og mange sykepleiere som ikke får jobbe heltid selv om de ønsker det selv.

Sløsing

De siste ukene har jeg og ledelsen i NSF for øvrig vært rundt for å møte landets helseforetak. Utfordringen knyttet til ufrivillig deltid er en av de viktigste sakene for oss i Sykepleierforbundet å ta opp på disse møtene.

Hvorfor er akkurat denne saken spesielt viktig for våre medlemmer? Det er det mange grunner til. For ufrivillig deltid undergraver ikke bare rettighetene til ansatte i en hel sektor. Det er også en meningsløs sløsing med samfunnets ressurser, en sløsing som til overmål gir pasienter og brukere et dårligere tilbud enn de ville fått hvis heltid var normalen. Pasienter og pårørende ønsker også mest mulig stabilitet og faste personer å forholde seg til når de skal ha pleie og behandling.

Anstendig lønn

Men i anledning 1. mai må det være lov å minne om at kampen om heltid handler om viktige rettigheter for den ansatte. Kampen handler om en lønn å leve av, balansen mellom arbeid og fritid og forutsigbarhet for den enkelte. Når en investerer i en utdannelse, som skal avhjelpe en mangel på sykepleiere som er forventet å bli større i årene som kommer, da må en vite at en vil kunne få jobb i hel stilling. Og skal en kunne forsørge seg selv og sine må en også ha en anstendig lønn. Både for å etablere seg med bolig og familie og kunne leve et godt liv.

Alle som velger sykepleieryrket, er som generasjonene før innstilt på å stille opp for pasientene til ulike tider, både i helger, høytider og netter med. Men tiden for å nøye seg med en deltidsjobb er definitivt forbi. De studentene som nå kommer ut i arbeidslivet, vil ha heltid.

Ønsker heltid

Avgangsundersøkelsen blant NSF Student viser nettopp dette. 70 prosent av avgangsstudentene sa i 2018 at de ønsket seg heltid etter endt studium. Og av det mindretallet som ville jobbe mindre enn 100 prosent var det bare 1 – én – prosent som sa de ville jobbe en stillingsbrøk mindre enn 50 prosent.

Likevel er det fortsatt slik at om lag halvparten av stillingene som lyses ut, er deltid, og fortsatt ser vi mange lave og helt ukurante brøker. Selv om vi ser at ting sakte, men sikkert går i riktig retning.

Heltidsarbeid gir forutsigbarhet og stabilitet både for arbeidsgiver, pasientene og den enkelte ansatte. Det legger til rette for gode fagmiljøer, kompetanseutvikling og -anvendelse, det skaper godt arbeidsmiljø og gir lavere sykefravær.

Samfunnet har stort behov for at de unge ønsker å jobbe innen helse- og omsorgssektoren. Det er varslet økt mangel både på helsefagarbeidere, sykepleiere og leger i årene som kommer.

Selvfølge

Kampen om åttetimersdagen og ferie og andre rettigheter vi i dag ser på som selvfølgelige, har blitt kjempet frem av fagbevegelsen. Men fortsatt er det altså kamper å kjempe. Vi ser frem til at retten til heltid blir reell for alle og at hele stillinger blir normalen også i vår sektor – som den er i andre deler av arbeidslivet.

Ha en god 1. mai alle sykepleiere, gode kolleger i helsevesenet og alle andre som tror på at det fortsatt er kamper å kjempe!

Hjemmetjenesten i Kristiansand er hos brukerne i bare 42 prosent av arbeidstiden

En gamel dame som sitter i en stol og holder en pleier i hånden.
MINDRE PASIENTKONTAKT: Vibeke Prytz-Jensen mener samhandlingsreformen og det politiske målet om at eldre skal bo lengst mulig hjemme, må ta mye av skylden for at det er mindre direkte pasient og brukerkontakt.

Siden 2003 har den direkte brukerkontakten gått ned fra 63 prosent til 41, 8 prosent i hjemmetjenesten i Kristiansand kommune.

I Fædrelandsvennens oppslag [for abonnenter] om hvor mye tid hjemmetjenesten bruker på direkte pasientkontakt, viser det seg at tiden er redusert fra 63 prosent i 2003 til 41,8 prosent i 2018. Nå skal Kristiansand kommune ta grep.

Ifølge helse- og sosialdirektør Wenche P. Dehli skal den direkte pasient- og brukerkontakten økes til 50 prosent.

Kartla tidsbruken hos 700 brukere

I perioden februar–april i 2018 ble fire soner med rundt 700 brukere kartlagt.

Registreringene skjedde via apper som var lastet ned på de ansattes telefoner. I appen registrerte de hvor mye tid de brukte på forskjellige aktiviteter.

Resultatene viser at de ansatte bruker 41,8 prosent av arbeidstiden sin i direkte kontakt med brukere og pasienter. Administrative oppgaver spiste opp 2,7 prosent av tiden, mens indirekte brukertid tok 24,6 prosent og reisetid tok 25 prosent av arbeidstiden.

– Hva er indirekte brukertid?

– Det kan være dokumentasjonsoppgaver i forhold til en...

Les også: