fbpx Barn som skal opereres, er ofte redde og usikre Hopp til hovedinnhold

Stemmen fra praksis: Barn som skal opereres, er ofte redde og usikre

Illustrasjonen viser et barn som sederes med nesespray – intranasal deksmedetomidin – før anestesi. Til høyre ses sprøyten som brukes til administrering av medikamentet.
NESESPRAY: Medikamentet deksmedetomidin gis intranasalt slik at barnet opplever mindre uro og smerter. Foto: Monica Hilsen / Sykepleien

Derfor bør anestesiavdelinger vurdere om nesespray som sedering skal inngå i prosedyrene, skriver anestesisykepleier Ingeborg Flatgård.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Forskningsartikkelen Intranasal deksmedetomidin er gunstig som premedikasjon til barn – sett fra anestesisykepleieres perspektiv av Berland og medarbeidere fokuserer på praktiske erfaringer med medikamentet.

Hensikten med artikkelen var å bidra med kunnskap om hvordan intranasal deksmedetomidin virker, og hvordan preparatet egner seg som premedikasjon sett fra en klinikers ståsted. Det kommer tydelig frem at deksmedetomidin til barn har gunstige egenskaper gjennom hele forløpet, gir få eller ingen komplikasjoner, og at medikamentet på disse områdene er gunstigere enn for eksempel midazolam, som tradisjonelt sett er mye brukt.

LES:  På St. Olavs hospital beroliges barn med nesespray før plagsomme prosedyrer

Studien vektlegger betydningen av et grundig og godt forarbeid og god forankring hos den medisinskfaglige ledelsen før medikamentet tas i bruk. Det ser ut til å være vesentlig for at forløpet skal gå som forventet at sykepleiere og leger har god kjennskap til virkningen av deksmedetomidin intranasalt, og at de arbeider mot samme mål.

Artikkelen til Berland og medarbeidere er lett forståelig og tilfører anestesisykepleiere praktisk erfaring og kunnskap. Imidlertid kunne forfatterne gjerne lagt mer vekt på erfaringer fra den postoperative fasen da de understreker flere ganger at preparatet virker gjennom hele operasjonsforløpet.

Redusert angst gir redusert risiko

Barn som skal gjennomgå kirurgiske prosedyrer, opplever ofte angst og usikkerhet. Det perioperative forløpet påvirkes av hvor forberedte foreldre og foresatte er på barnets operasjon samt hvor tilfredse de er med operasjonen. Det finnes sikker kunnskap om at det å redusere barnets angst i forkant av et inngrep reduserer risikoen for postoperative komplikasjoner. Riktig valg, dosering og administrering av premedikasjonen i denne sammenhengen har dessuten stor betydning.

Jeg arbeider som anestesisykepleier ved Sykehuset Innlandet, Tynset, som er et lokalsykehus med akuttfunksjoner innen medisin og kirurgi. Sykehuset operer barn over fire år elektivt med dagkirurgiske inngrep og tannbehandling. Etter å ha vurdert det dagkirurgiske forløpet, der en utvalgt gruppe blant annet gjennomgikk prosedyrer for premedisinering og smertebehandling til barn, falt førstevalget på Dexdor intranasalt som premedikasjon. Noen anestesileger hos oss var kjent med Dexdor som premedikasjon til barn, men de fleste hade ingen praktisk erfaring.

LES:  Lindrer prosedyresmerte med nesespray

Bør ha et visst volum av barneanestesier

Funnene i studien tilsier at medikamentet er mest velegnet for avdelinger som har et visst volum av barneanestesier fordi administrering av medikamentet krever at personalet er erfarne og trygge, og at de må ta spesielle og individuelle hensyn for at gjennomføringen skal bli vellykket.

Avdelinger som planlegger å innføre intranasal deksmedetomidin, vil ha nytte av de praktiske erfaringene som kommer frem i studien, ikke minst når det gjelder hvor viktig det er med grundig forarbeid og forankring samt god opplæring av alle involverte.

Avdelinger som planlegger å innføre intranasal deksmedetomidin, vil ha nytte av de praktiske erfaringene som kommer frem i studien.

Videre er det nyttig å ha kunnskap om hvordan det å ta i bruk dette medikamentet, innvirker på logistikken og arbeidsflyten. For en adekvat effekt er det viktig med tett samarbeid mellom dem som gir medikamentet, og operasjonsstuen, slik at pasienten blir overflyttet til operasjon på riktig tidspunkt.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.