Lindrer prosedyre­smerte med nesespray

Nyheter
Bildet viser Lisa Hugdahl som holder en injeksjonssprøyte påsatt et forstøverforstykke.
ENKEL METODE: Lisa Hugdahl med injeksjonssprøyte med forstøverforstykke. Målet er å spare barn for ubehag.

To puff – og barnet faller i dyp søvn. På St. Olav har de god erfaring med å gi deksmedetomidin før vonde stikk og undersøkelser.

Syke barn må ta blodprøver, få kanyler, fjerne katetre og ligge stille under lange røntgenundersøkelser. Noen prosedyrer er ubehagelige, andre krever stor tålmodighet.

– Da opplever vi at deksmedetomidin gitt som nesespray gjør det lettere for barna, sier Lisa Hugdahl, seksjonsleder for Barn intensiv på St. Olavs hospital i Trondheim.

Se hvordan nesesprayen brukes i praksis:

Sykepleiernes initiativ

Deksmedetomidin er et velkjent legemiddel på norske intensivavdelinger. Det gir en lett sedering og gis vanligvis som infusjon. Men det er også mulig å gi infusjonsvæsken som nesespray, dersom det festes et forstøverforstykke til en injeksjonssprøyte. Da vil legemiddelet dusjes opp i neseslimhinnen som vanlig nesespray.

FAGARTIKKEL: På St. Olavs hospital beroliges barn med nesespray før plagsomme prosedyrer

Barna vil etter rundt 30 minutter falle i dyp søvn, men er mulig å vekke. Medikamentet gir ikke hukommelsestap eller abstinens.

Lisa Hugdahl forteller at sykepleiere på seksjonen hadde lært om metoden på fagseminar og ønsket å prøve det i praksis. Anestesilegene var positive.

– Vi erfarte at anestesilegene begynte å forordne deksmedetomidin som nesespray, uten at vi kjente til effekten. Derfor laget vi et spørreskjema, som vi la ved medikamentet hver gang vi sendte det ut, forteller Hugdahl.

Ni av ti svarte at det var enkelt å administrere og at det hadde god effekt.

Bildet viser Oliver som sitter på mammas fang og får nesespray av en sykepleier.
OLIVER SKAL OPERERE: For at han skal slippe å bli bekymret og få vondt når han må stikkes, får han medisin på forhånd. Det gis mens han sitter trygt på mamma Hanne Hansens fang.

Vil bruke det mer

Medikamentet blir for eksempel brukt før barnet skal ha perifer venekanyle (pvk), skifte på sår eller som premedikasjon før operasjon. På St. Olav brukes det som alternativ til midazolam.

– Midazolam er et velkjent medikament, men ikke alle barn får den effekten vi ønsker. I stedet for å bli rolige, blir de urolige. Da er det greit å ha et alternativ, sier Lisa Hugdahl.

Barn intensiv er så fornøyd at de vurderer å utvide bruksområdet.

– For eksempel er det vanlig å gi full narkose før lange MR-undersøkelser, som krever at barnet ligger helt stille. Kan hende klarer barnet seg med lett sedering gitt som nesespray, sier hun.

Må gis riktig

Medikamentet gis som vanlig nesespray, men erfaringen på St. Olav er at den ikke bør gis i større doser enn 0,3 milliliter om gangen, for å hindre at medikamentet renner ned i svelget. Skal barnet for eksempel ha 0,6 milliliter, er det hensiktsmessig å fordele dosen på to sprøyter, altså at barnet får to puff med 0,3 milliliter i hvert.

– Ikke trekk opp 0,6 milliliter og gi halvparten først og resten etterpå, sier Hugdahl.

– Da vil man trykke litt forsiktig for ikke å gi for mye, mens det kreves et skikkelig puff for å få forstøvereffekten.

Hun viser til at medikamenter gitt via neseslimhinnen blir tatt rett opp i blodbanen, noe som gir rask effekt og høy plasmakonsentrasjon i løpet av kort tid. Renner det ned i svelget og videre ned i magesekken blir absorpsjonen dårligere og effekten ikke like god.

I spørreskjemaene kom det frem at noen av de større barna ikke hadde hatt ønsket effekt av deksmedetomidin. Hugdahl sier det trolig skyldes at de hadde fått for store doser av gangen og at forordnet dose ikke var tatt opp i neseslimhinnen.

Bildet viser Oliver på mammas arm.
GOD EFFEKT: Oliver ble søvnig fem–ti minutter etter at han fikk sederende som nesespray.

– Fungerte veldig bra

To og et halvt år gamle Oliver har fått deksmedetomidin før operasjon flere ganger. Mamma Hanne Hansen sier det har fungert veldig bra.

– Han har reagert litt på den andre dusjen, for da vet han hva som kommer og at det er litt ekkelt, forteller hun.

– Men det er fort gjort. Og jeg opplever at det blir gjort på en skånsom måte.

Oliver har tidligere fått midazolam som premedikasjon, som de siste gangene ikke fungerte optimalt.

– Da er det bra de har et alternativ, sier hun.

Sist Oliver fikk nesespray, virket det raskt. Han ble døsig og sovnet etter fem–ti minutter.

– Merket du noen bivirkninger av nesesprayen?

– Nei. Oliver var i fin form etterpå.

Ingen sovepute

Anja Smeland, barnesykepleier og phd-stipendiat, jobber for å ta i bruk deksmedetomidin også på Oslo universitetssykehus. Hun ser mange fordeler ved medikamentet, blant annet at det har både en lett sederende og en lett smertestillende effekt.

– Ser du noen ulemper?

– Hvis det blir en sovepute. At man bare gir det uten å forberede barnet på hva det skal gjennom. Hvis barna blir godt forberedt og gis muligheten til å mestre situasjonen, vil det av og til ikke være behov for sederende medikamenter, sier hun.

– Dessuten bør sykepleiere alltid spørre seg om prosedyrer barn må gjennom, virkelig er nødvendige. 

Må forberede barnet

På St. Olav peker Lisa Hugdahl på at dosen må tilpasses barnet og det barnet skal gjennom.

– Ved sedering før operasjon trengs det ikke så store doser, sier hun.

– Men skal man legge inn pvk trengs det mer.

Skal man gjøre noe med barnet, som å legge pvk, er det lurt å ta på for eksempel hånden som skal stikkes mens barnet sovner, så det ikke brått våkner når man begynner med prosedyren.

Ved nedlegging av sonde er erfaringen variabel. Noen barn våknet underveis.

– Mens andre sov seg igjennom, sier Lisa Hugdahl.

– Å våkne under en slik prosedyre er skremmende?

– Ja, men informasjon og forberedelse er viktig, uansett hva vi gjør, understreker hun.

– Det er aldri sånn at vi bare sederer og setter i gang. Vi må forberede barnet på hva vi skal gjøre.

Gis i kontrollerte former

– Man kan jo tenke seg at et slikt legemiddel, administrert på en så enkel måte, kan misbrukes?

– Selvsagt, det kan alle medikamenter. Derfor må dette gis i kontrollerte former. På sykehus bruker vi mye narkosemedisin. Vi legger barn i søvn. Men vi har ikke noe alternativ. Alternativet er eventuelt at vi gjør ting med barn som de opplever som vondt og ekkelt mens de er lys våkne, sier Lisa Hugdahl.

– Det er dessverre sånn at barn som er syke, må gjennom smertefulle prosedyrer. Da mener vi det er best å minimere ubehaget mest mulig, men samtidig bruke de medikamentene som gir minst sedasjon. Da er vår erfaring at deksmedetomidin er et godt alternativ.