fbpx Sykepleierens rehabiliterende funksjon må vektlegges i utdanningen Hopp til hovedinnhold

Sykepleierens rehabiliterende funksjon må vektlegges i utdanningen

Bildet viser revmatismepasient Anette Lieng Håkonsen og sykepleier Mai Elin Husebø
VIKTIG REHABILITERINGSKOMPETANSE: Mange har eller vil få behov for rehabilitering i løpet av livet, og rehabilitering av god kvalitet kan være avgjørende for å sikre den enkeltes deltakelse i samfunnet, ifølge regjeringens handlingsplan. Bildet viser revmatismepasient Anette Lieng Håkonsen og sykepleier Mai Elin Husebø. Arkivfoto: Erik M. Sundt

Sykepleierutdanningene vier lite spesifikk oppmerksomhet til sykepleierens habiliterende og rehabiliterende funksjon, mener NSFs faggruppe av sykepleiere i rehabilitering.

I regjeringens Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019) slås det fast at mange har eller vil få behov for rehabilitering i løpet av livet. Videre sier planen at rehabilitering av god kvalitet kan være avgjørende for å sikre den enkeltes deltakelse i samfunnet. Bakgrunnen for den økte satsingen på rehabilitering er blant annet følgende:

  • Det blir flere eldre og flere som lever med kronisk sykdom.
  • Den medisinske utviklingen gjør at flere reddes etter ulykker og store traumer.
  • Flere lever i egen bolig og må mestre livet med funksjonsnedsettelser.

Fagkompetanse er en forutsetning

Budskapet i planen er at det må jobbes annerledes enn i dag, og at fagkompetanse er en av forutsetningene for at man skal lykkes. Det innebærer blant annet kompetanse i å

  • støtte og utvikle pasientens eller brukerens egne ressurser
  • sette mål og tiltak sammen med brukeren og resten av et tverrfaglig team
  • planlegge og gjennomføre sammenhengende pasientforløp

Fagkompetanse er en av forutsetningene for at man skal lykkes.

I forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 4 ilegges både kommunen og det regionale helseforetaket ansvar for at den enkelte pasient og bruker kan «medvirke ved gjennomføring av eget habiliterings- og rehabiliteringstilbud jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3‑1. Med gjennomføring menes planlegging, utforming, utøving og evaluering».

Vår kartlegging

Vi i NSFs faggruppe av sykepleiere i rehabilitering ønsket derfor å kartlegge hvordan bachelor i sykepleie dekker fagfeltet rehabilitering, og gjennomførte en undersøkelse ved å sende et spørreskjema til alle landets høyskoler og universiteter som tilbyr bachelorutdanning i sykepleie.

Vi sendte spørreskjemaet til 33 læresteder og fikk 9 svar. Til tross for at svarprosenten var lav, og at vi ikke kan trekke noen bastante konklusjoner, mener vi at svarene kan gi oss mye informasjon om hvordan fagfeltet dekkes opp ved å se på likheter og ulikheter.

Dette er nyttig informasjon for å kunne danne seg et bilde av hvordan framtidens sykepleiere får kompetanse nok til å løse utfordringene vi står overfor, og hvordan de kan bidra til et bærekraftig helsevesen basert på en ny virkelighet og et nytt tankesett.

Resultater

Omfang

På spørsmål om omfanget av rehabilitering som fagfelt i sykepleierutdanningene er det stor spredning i svarene fra de ni lærestedene. Det går igjen i de fleste svarene at rehabilitering er integrert i andre emner, slik at det er vanskelig å anslå det eksakte omfanget. Et universitet setter rehabilitering inn i et samfunnsperspektiv og knytter det helt konkret opp mot samhandlingsreformen.

Ellers er det et stort spenn når det gjelder fagområder som rehabilitering koples sammen med. Hjemmesykepleie og forebyggende og helsefremmende sykepleie er fagområder som rehabilitering inngår som en del av på flere utdanninger.

Pedagogiske former

Det er stor variasjon også når det gjelder pedagogiske virkemidler og arbeidsmetoder som blir benyttet for å belyse og jobbe med fagfeltet rehabilitering. Oversiktsforelesning om viktige begreper, arbeidsmetoder og prinsipper i rehabilitering benyttes ved en høyskole.

Bruk av case er en pedagogisk metode som går igjen ved flere læresteder.

NTNU Trondheim har et spennende prosjekt hvor studenter fra ulike profesjonsutdanninger har pasientforløp og rehabilitering som felles tema. Med tanke på at tverrfaglig samarbeid er en av forutsetningene for å lykkes i rehabiliteringsprosesser, burde kanskje denne tilnærmingen være et eksempel også andre læresteder kunne brukt som inspirasjonskilde.

Ellers er bruk av case en pedagogisk metode som går igjen ved flere læresteder.

Når i studiet er rehabilitering tema?

Noen læresteder har temaet rehabilitering spredt over hele utdanningsløpet knyttet til andre fagfelt, mens andre har det mer samlet. Det er nok en tendens til at rehabilitering legges til den siste delen av utdanningen. Her er det også store ulikheter mellom utdanningene.

Læringsutbytter som berører rehabilitering

Når vi sammenlikner læringsutbytter på de ulike utdanningene vi har fått svar fra, er det nok en gang påtakelig at ulikhetene er så store. Mange har svært diffuse læringsutbytter som kan forbindes med rehabilitering, men som samtidig dekker mange andre fagområder.

Antallet læringsutbytter som oppgis som relevante for rehabiliteringsfagfeltet, varierer fra én til sju.

Kunnskap om målsettingsarbeid generelt og brukermedvirkning i målsettingsarbeid spesielt er, etter det vi kan se, fraværende. Kompetanse om individuell plan som verktøy kan vi finne ved to læresteder. Begrepet empowerment finner vi i flere læreplaner, og det samme gjelder helsefremmende sykepleie.

Antallet læringsutbytter som oppgis som relevante for rehabiliteringsfagfeltet, varierer fra én til sju. Nok en gang ser vi stor variasjon, og her vil vi også hevde at mange av læringsutbyttene er så vide at de kan romme det man ønsker å putte inn i dem. Faren er at rehabiliteringstenkning og ‑kunnskap kan bli glemt selv om man følger læringsutbyttene til punkt og prikke.

Pensum som berører rehabilitering

Det er gitt ut noen norske bøker om rehabilitering de siste ti årene, men de fleste er fraværende i pensumlistene. Fem av de ni utdanningene oppgir at boken Sykepleie og rehabilitering (Romsland, Dahl og Slettebø, 2015) står på pensumlisten.

Omfanget av pensum varierer også på dette området. Det viser at det vil være tilfeldig i hvilken grad dagens sykepleierstudenter får utviklet kunnskap, holdninger og handlingskompetanse til å kartlegge ressurser, sette mål sammen med bruker og andre yrkesgrupper, og ikke minst jobbe systematisk med tiltak og evaluere med bakgrunn i hva som er viktig for pasienten.

Relevante arbeidskrav

Når det gjelder arbeidskrav som berører rehabiliteringsfeltet, kan det virke som om studentene ikke blir testet innen dette fagfeltet med mindre de selv velger rehabilitering som tema.

Én utdanning har valgt å gi et konkret arbeidskrav innen rehabilitering. I praksis i hjemmesykepleien skal studentene orientere seg i sin kommune innen rehabiliteringstilbudet på systemnivå og kartlegge hvordan rehabilitering jobbes med på individnivå. Dette er et eksempel til etterfølgelse hvis man ønsker å styrke kommende sykepleieres holdning, ferdighet og kompetanse i rehabiliteringssykepleie.

Oppsummering

Som faggruppe for rehabiliteringssykepleiere ser vi nødvendigheten av å vektlegge og styrke fagfeltet rehabilitering i de nye nasjonale retningslinjene for bachelor i sykepleie, som nå ligger ute til høring.

LES:  Nye retningslinjer stiller strengere krav til praksisveileders kompetanse

Det er bred politisk enighet om at framtidens helsevesen i større grad må baseres på å ivareta og utvikle menneskers iboende ressurser. Det innebærer en annen måte å tenke på enn et diagnosebasert, problemorientert tankesett som til nå har vært dominerende.

Framtidens helsevesen må i større grad baseres på å ivareta og utvikle menneskers iboende ressurser.

Skal vi finne frem til en annen måte å tenke på, må det vektlegges i grunnutdanningene. Vår undersøkelse har gitt et lite innblikk i de store variasjonene i vektleggingen av rehabiliteringsfagfeltet, og viser at det er lite spesifikk oppmerksomhet rundt sykepleierens habiliterende og rehabiliterende funksjon.

Tjenestene og brukerne skal ifølge det nye styringssystemet ha økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene. Derfor mener vi at de nye nasjonale retningslinjene bør sikre tilstrekkelig handlingskompetanse på viktige fagområder som rehabilitering for å møte framtidens utfordringer med et bærekraftig helsevesen.

Les også: