Humor og kreft: Sykt løye: Da kona mi fikk kreft

Bilde viser en mann og en kvinne som ler sammen
HUMOR: – Da kona mi fikk kreft, lo vi mye. Det skjedde rett og slett mye løye, skriver kronikkforfatteren.

Hvis politisk korrekthet er kryptonitt for komikere, er tematisk feighet kryptonitt for oss som skriver. Derfor hiver jeg meg utpå og spør: Går det an å se noe som helst løye rundt alt som handler om kreft?

Svaret er et ubetinget ja! Jeg er overbevist om at noe av det lureste vi kan gjøre når vi får livet i fleisen, er å se etter løgne (humoristiske) sider ved situasjonen. Humor er halve behandlingen. Det har jeg fra folk med svære titler. Professor Sven Svebak ved NTNU sier at «immunapparatet sin evne til å angripe kreftceller er sterkere hos pasienter som ler mye, enn hos de som ler lite».

Da kona mi fikk kreft, lo vi mye. Det skjedde rett og slett mye løye. Noe av det første som skjedde, var at kona ble innkalt til samtale med kreftsykepleier. Jeg satt i bilen og ventet.

Folkesnakket

Etterpå var hun sprekkeferdig av latter. Hun hadde nemlig fått beskjed om at hvis vi skulle ha sex en av de første dagene, måtte jeg bruke kondom.

Vi lo høyt. Jeg er en mann som har levd et langt liv. Jeg er bestefar. Jeg har ikke hatt bruk for den slags gummiartikler siden jeg var 18 år og gikk på apoteket for å kjøpe «donger» og kom ut igjen med plaster.

Trodde virkelig kreftsykepleieren at jeg kunne gå inn i en butikk i Egersund og kjøpe kondomer? Jeg er en kjent mann i Egersund. Det finnes ikke en ekspeditør i Rogaland som hadde trodd at jeg var i stand til å smelle bestemoren til barnebarnene mine på tjukken. Jeg hadde havnet i folkesnakket.

Dessuten, hvem tenker på sex i en sådan stund? Ikke denne karen, jaffal. Det lo vi godt av i bilen hjem fra Stavanger.

Psykiske støtdempere

Et par dager seinere våknet jeg av at kona sto opp midt på natten.

– Eg e kvalmen, eg trur eg må vær gravide.

Og så lo vi godt.

– Gravid, svarte jeg, der ser du, eg sko ha kjypt dei kondoman.

– Det hadde ikkje hjolpe, me he jo ikke hatt sex, svarte kona.

Og vi lo enda mer.

Vi bør alle lete etter det løgna i tilværelsen når livet snurper seg til. Folk som har utviklet evnen til å se det løgna i det meste, har utstyrt seg selv med psykiske støtdempere.

Humoristisk sans er psykiske støtdempere når livsveien blir vond og humpete. Alle vet at det er viktig å tenke positivt når vi blir syke, men det er lettere sagt enn gjort. De fleste av oss sliter med å tenke positivt når vi er friske.

– Du må tenka positivt, sa jeg til kona da hun startet på cellegift.

– Eg gjørr det, nå sleppe eg i det minsta å barbera leggene, svarte hun.

Vinn-vinn

Jeg har lært mye av det året kona var kreftsyk. For eksempel var det en prøvelse å sitte på venteværelset på brystklinikken sammen med andre ventende menn. Hva skulle vi snakke om? Pupper?

Det ble til at jeg dro i gang en samtale om prostata. Men den ble temmelig springende. Mennene løp på do hele tiden. Men for all del. Jeg har bare positivt å si om brystklinikken. Kona fikk diagnose, og jeg fikk kaffe. Det vanket også en og annen kjeks.

Det gjelder å se det positive i situasjonen. Etter et langt yrkesaktivt liv fikk kona endelig et godt påskudd til å holde seg hjemme fra jobb i ni måneder. Jeg kaller det en vinn-vinn-situasjon. Endelig hadde jeg kona hjemme, slik at hun kunne ta seg av meg og mitt stive kne.

Kona til Arnt Olav er nå frisk, og de er veldig godt fornøyde med behandlingen hun fikk av helsevesenet.

Les også: