Lett ammunisjon

Midt i Arendalsuka offentliggjør Sykepleierforbundet en undersøkelse som skal vise at pasienter og pårørende savner bedre bemanning og mer faglig kompetanse i eldreomsorgen. Undersøkelsen er utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Den er ment å reflektere konsekvensene av sykepleiermangelen i kommunene.

Mangelen på bemanning er tidligere godt dokumentert gjennom andre undersøkelser. Noen av disse har NOVA selv tidligere gjennomført, blant annet ved å spørre sykepleiere som jobber i eldreomsorgen. Men Sykepleierforbundet har åpenbart vurdert det slik at deres gjennomslagskraft overfor departementet og Stortinget vil øke om også brukere av eldreomsorgen gir sin tilslutning til situasjonsbeskrivelsen.

Les også: Savner fastsykepleier og flere på jobb

Manglende forutsetninger

Det er det selvfølgelig ikke noe i veien med. NSF fører en viktig og berettiget kamp for å heve kvaliteten i eldreomsorgen, og økt bemanning – også sykepleierbemanning – kan bidra til å nå dette målet. Men argumentasjonen må bygge på harde fakta. Så spørs det om disse kan hentes fra NOVA-undersøkelsen som nå spilles inn i valgkampen.

Undersøkelsen, som har kostet NSF cirka én million kroner, gir etter min mening ikke noen entydige svar på om brukerne selv opplever sykepleiermangelen som kritisk og/eller alvorlig. Hovedutfordringen som møtte NOVA-forskerne er at verken brukerne eller deres pårørende har en klar forståelse av hvem de møter i eldreomsorgen og hva slags kompetanse de representerer. De kan nok oppleve at det er for lite folk på jobben når de trenger tjenester, og de forstår at de personene de møter kan hjelpe dem i varierende grad. Men akkurat hva en sykepleier kan og ikke kan, er ikke noe de fleste har et bevisst forhold til. Dermed er det også vanskelig å tolke hva som menes når brukerne blir spurt om hva de savner.

Sprik

Det er for øvrig noe som forskerne bak undersøkelsen har vært fullt klar over. Da de gjennomførte en litteraturstudie for å få oversikt over sammenhengen mellom sykepleierbemanning og kvalitet i eldreomsorgen, måtte de raskt konstatere svært «sprikende» resultater.

Mye av den undersøkte forskningen sliter med dårlig datamateriale. I studier fra utlandet var det ofte vanskelig å vite hva slags sykepleiere det var snakk om, siden utdanningssystemene i ulike land er forskjellige. De statistiske analyseteknikkene i en del forskning var heller ikke helt til å stole på.

Da NOVA-forskerne selv dro ut for å undersøke forholdene, gjennomførte de en kvalitativ undersøkelse blant ti (!) pårørende som hadde både positive og negative erfaringer med den bemanningen de møtte i eldreomsorgen.

Fortellingene de kommer med, er leseverdige og interessante. De beretter om tilfredshet med tilbudet, men også om frustrasjon over oppfølgingen etter uheldige hendelser og dårlig kommunikasjon med pleiepersonalet.

Intervjupersonene, som forskerne selv rekrutterte blant sitt «personlige og faglige nettverket», hadde imidlertid lite kunnskap om i hvilken grad dårlige erfaringer bunnet i at det var for få sykepleiere på jobb. «Vår tolkning er at når et sykehjem har lav kvalitet, ifølge de pårørendes oppfatning, betyr det utilstrekkelig sykepleie», konkluderer NOVA-forskerne. Men kan man virkelig tolke det slik?

Ikke representativ

Den siste delen av NOVA-rapporten består av en spørreundersøkelse blant brukerne av hjemmesykepleien og pårørende til hjemmeboende eller sykehjemsbeboere. Av totalt 71 kommuner som ble spurt, valgte 9 å delta, men svarprosenten er gjennomgående lav. Utvalget er ikke representativt.

Nesten halvparten av pårørende til sykehjemsbeboere som svarte oppga at de har opplevd manglende bemanning, mens tre av ti svarer det samme da man spurte pårørende til hjemmeboende. De siste er likevel minst fornøyd med oppfølgingen, særlig etter fall og andre uheldige hendelser.

Det er for så vidt en grei konklusjon. Det blir mer diskutabelt, mener jeg, når forskerne spør de pårørende om hva de mener skal til for at den faglige oppfølgingen skal bli bedre, med følgende svaralternativer:

• Fast sykepleier å forholde seg til
• Bedre bemanning
• Flere sykepleiere på jobb
• Flere helsefagarbeidere/hjelpepleiere på jobb
• Lettere å få kontakt med leder

Hadde jeg vært pårørende, hadde jeg krysset av for alle alternativene! Det er det da også full anledning til.

Interesser

Såkalt oppdragsforskning, der interesseorganisasjoner ber forskere om å finne ut av bestemte fakta, har lenge vært omdiskutert. Mistankens skygge faller lett over forskning der den som betaler forskeren har åpenbare interesser i resultatene. Det betyr ikke at all slik forskning alltid er mistenkelig, bare at vi som leser slik forskning, skal være ekstra oppmerksomme.

Dette er et forhold som også NOVA-forskerne har tatt høyde for. De er åpne på svakhetene i undersøkelsen. De etterlyser, med rette, mer forskning for å få vite mer om sammenheng mellom sykepleierbemanning og brukernes opplevelser.

Men man kan spørre seg om denne rapporten er NSFs beste våpen i kampen for bedre bemanning i eldreomsorgen. På meg virker det som litt for lett ammunisjon.

Les hele rapporten:

Konsekvenser av sykepleiermangel i kommunene fra et pasient- og pårørendeperspektiv.
Av forskerne Elisabeth Ugreninov, Jannike Solstad Vedeler, Kristin Heggebø og Edith Roth Gjenjon v/ Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Nova Rapport 2017