Flere veier til sykepleierkompetanse

Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo er med sine 8 600 medlemmer en av landets største fagforeninger. Vi organiserer blant alle yrker og ansatte i pleie- og omsorgssektoren i Oslo. Vi har blant annet assistenter, miljøterapeuter og en stor gruppe helsefagarbeidere og hjelpepleiere. I vår årlige medlemsundersøkelse ber vi medlemmene prioritere hvilket yrkespolitisk spørsmål som er viktigst for dem. Både i år og i fjor svarte svært mange at «etter- og videreutdanning» og «sømløs utdanning - slik som y-veien» er viktigst for dem. Annerkjennelse av fagskolen og y-veien til sykepleie- og vernepleierkompetanse har derfor blitt viktige spørsmål for oss.

Behov for kompetanse og karriere

Hva er denne prioriteringa fra våre medlemmer uttrykk for? Vel, vi har forholdsvis godt grunnlag for å spekulere i det. Mange av jobbene våre folk står i, er fysisk og psykisk krevende. Selv om folk er glade i både jobbene og brukerne/pasientene/beboerne de jobber med, vil behovet for å lære mer og kanskje få litt andre oppgaver melde seg hos de fleste.

For mange som begynner på utdanningen er det dessuten viktig å vite at det finnes videre karrieremuligheter. Også for å rekruttere til helseyrkene er det viktig å at man vet at det finnes muligheter både til mer ansvar, nye oppgaver og til faglig utvikling.

Hva er godt nok?

Fagforbundet mener selvfølgelig ikke at alle skal bli sykepleiere. Hadde det vært slik, hadde vi ikke brukt så mye tid som vi gjør på å slåss for at både helsefagarbeidere, hjelpepleiere og pleiepersonell uten formell kompetanse skal ha faste, hele stillinger og ei lønn å leve av.

Vårt yrkespolitiske primærstandpunkt er at gode, moderne pleie- og omsorgstjenester krever en mosaikk av forskjellige typer kompetanse og yrkesgrupper. Vi tror på tverrfaglig samarbeid og respekt mellom yrkesgrupper som alternativ til profesjonskamp og profesjonssjåvinisme. Smidighet, dynamikk og samhandling er kjernen i vår forståelse av kompetanse, og en del av dette bildet er å gjøre det enklere å «bevege seg mellom» yrkesgrupper.

Pleie og omsorg i framtida

Hva ønsker vi som ansatte av framtidas pleie og omsorgstjenester? Jo, arbeidsplasser der folk klarer å holde ut et helt yrkesliv. Imidlertid verken kan eller bør det være noen målsetning at folk skal gjøre nøyaktig det samme hele sitt yrkesliv. Slik utdanningssystemet er nå, er det litt det man legger opp til. Med anerkjennelsen av fagskolene og etableringa av y-veien til sykepleier- og vernepleierkompetanse, tar man et steg i riktig retning. Man åpner opp for større dynamikk, gir den enkelte helsearbeider større frihet og flere muligheter. Fagforbundet Pleie og omsorg sine medlemmer forteller oss at dette er en av nøklene som kan sørge for rekruttering og også bidra til at folk blir i helsesektoren.

Tallene er klare

Statistisk Sentralbyrå (SSB) anslo i 2012 en underdekning på henholdsvis 57 000 og 28 000 årsverk for helsefagarbeidere og sykepleiere fram mot 2035, gitt den tidens utdanningstakt. Selv om man tar høyde for de mest optimistiske beregningene av antall årsverk omsorgs- og velferdsteknologi kan spare, er det trygt å anta at det vil være etterspørsel etter begge gruppene i tida som kommer. 

Motstanden mot y-veien er i dette perspektivet litt vanskelig å forstå. Blant annet med NSFs medvirkning ser vi en dreining i kompetansepolitikken for pleie- og omsorg, som gir formalkompetanse stadig større tyngde og monopoliserer flere og flere arbeidsoppgaver og stillinger blant NSFs egne medlemmer. Det gir mening om sykepleiernes lønnsutvikling er det eneste man bryr seg om. I et samfunnsperspektiv blir det likevel vanskelig å godta at en både gjør det vanskelig å få jobb uten sykepleierutdannelse, og i tillegg gjør det vanskeligere å bli sykepleier.

Det er bred politisk enighet om at det er bra om flere ungdommer velger yrkesfag. De fleste skjønner at tre år allmennfag ikke er det riktige valget for alle landets 16-åringer. Vissheten om at det fortsatt vil være mulig å «gå videre», i alle fall en eller annen gang, vil gjøre det enklere for flere å velge yrkesfag. Slik vil gode y-veiordninger bidra til å gjøre det lettere å rekruttere både helsefagarbeidere og sykepleiere.

LES: Kan begynne på sykepleierutdanningen uten generell studiekompetanse

LES: - Kan synes paradoksalt