fbpx Foreldrepengene styrer reproduksjonen Hopp til hovedinnhold

Foreldre­pengene styrer re­produksjonen

Dagens ordning med foreldrepenger signaliserer at fødsler hos kvinner uten lønnsinntekt ikke er ønsket, skriver Anne Eskild.

Foreldrepengeordningen er best for femti-åringer. De har høyest lønn og får dermed mest i statlig støtte ved fødsel.  Høytlønnede i staten, kan får opptil en million i forelderpenger. Kvinner uten tilknytning til arbeidslivet får en engangsstønad ved en fødsel, rundt 46 000 kroner. Har slike forskjeller betydning for hvem som får barn og når kvinner får barn? Endringene i reproduksjonsmønsteret i Norge kan tyde på det.

På begynnelsen av 1970-tallet var svært få kvinner i lønnsarbeid det året de fikk barn. Nå er lønnsarbeid langt på vei blitt en forutsetning for å få barn i Norge. Mer enn 85 prosent av alle kvinner som føder barn, har lønnsinntekt. Og det lønner seg å ha en full stilling med høy inntekt. En studie fra Oslo på begynnelsen av 2000-tallet, tyder på at kvinner med høy inntekt oftere får barn, enn kvinner med lav inntekt. I den studien ble kvinnene med høyskole-utdanning nesten tre ganger oftere gravid og tok sjeldnere abort enn kvinnene med grunnskole som høyeste utdanning.  

Lønnsinntekt - lite forenlig med å være ung 

I takt med utvidelsen av forelderpengeordningen, har det blitt færre yngre mødre. I 1967 var omtrent 38 prosent av alle fødende kvinner i aldergruppa 20-24 år. Siden den gang har fødselsraten gått ned med nesten 70 prosent i denne aldersgruppa. Da foreldrepermisjonen ble utvidet fra fire måneder til nesten ett år på 1990-tallet, gikk fødselsraten blant 25-29 åringene ned.  De tenkte kanskje; jeg bør vente med å få barn til jeg har jobb. Da får jeg mye bedre støtte når jeg får barn. Jeg har ikke råd til å gå glipp av en årsinntekt i foreldredrepenger.

Men det er en biologisk grense for hvor lenge en kvinne kan vente med å få barn. Fra 35 års-alderen er stadig færre kvinner fruktbare. Det er ikke flere 40 åringer som får barn i dag, enn det var i 1967. Det til tross for at minst 7 prosent av alle fødslene hos kvinner 35-40 år er etter assistert befruktning.  Dessverre lykkes bare halvparten av 35-40 åringene med å få et barn etter slik behandling. Hvis ikke egg-cellene er gode nok, nytter det ikke.

Lønnsinntekt – lite forenlig med mange barn

Siden mange kvinner får barn etter fylte 30 år, og kvinners fruktbarhet har en naturlig slutt i 35-45 årsalderen, er intervallet for barnefødsler blitt ganske kort. Det blir vanskelig å få mange barn. Mens fler-barnsfamilier var vanlig på 1960 -70 tallet, er det i dag bare 6 prosent av de fødende som får sitt fjerde barn eller mer. Å ha full jobb og mange barn er vanskelig. Kvinner med barn er overrepresentert blant dem som tar abort.  Det er en vanskelig spagatøvelse å få fire barn til skole og barnehage før jobben begynner klokka halv åtte. Likevel har hjemmearbeidene kvinner med mange barn ikke rett til forelderpenger. Det politiske ønsket om å få innvandrerkvinner ut i lønnet arbeid, kan oppfattes som manglende respekt for kvinners omsorgsarbeid i en stor familie.

Kvinner uten lønnsinntekt tar abort

Aldri før har så få kvinner under 25 år blitt gravide. Likevel, ender omtrent halvparten av graviditetene blant kvinner 20-24 år i provosert abort. Kvinner med lønnsarbeider blir oftere gravide enn kvinner uten lønnsarbeid, og de fullfører oftere svangerskapet. Blant like gamle gravide kvinner, har kvinnene uten lønnsarbeid nesten fire ganger økt risiko for å ta abort sammenliknet med kvinner som har lønnsarbeid.

Forelderpengeordningen på kollisjonskurs

Foreldrepengeordningen signaliserer at fødsler hos kvinner uten lønnsarbeid, ikke er ønsket. Bryr kvinner seg om slike signaler. Ja, det gjør de selvsagt. Hvem har råd til å tape en årsinntekt i forelderpenger? På denne måten styrer foreldrepengeordningen reproduksjonen ut av vår mest fruktbare periode i livet.  Forelderpengeordningen signaliser er at noens barn et mer verdt enn andres barn. Foreldrepengeordningen er dermed også på kollisjonskurs med velferdsordningens intensjon. De som tjener mest, får mest støtte av staten når de får barn. Kan vi være bekjent av en statlig ordning som styrer reproduksjonen og som forsterker økonomiske forskjeller mellom familier?

Høytlønnede i staten, kan får opptil en million i forelderpenger. Kvinner uten tilknytning til arbeidslivet får en engangsstønad ved en fødsel, rundt 46 000 kroner.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse