– Vi må kartlegge pustebesvær

Mange pasienter opplever at alvorlig pustebesvær har store konsekvenser for dagliglivet. Pasienter kan være mer redd for det å skulle bli kvalt på grunn av pustebesvær, enn for det å skulle dø.

ArtikkelenKartleggingsverktøy for pustebesvær hos palliative pasienter til Solvåg og medforfattere er spesielt relevant for sykepleiere som arbeider med palliative pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom og lungekreft. Den kan bidra til økt bevissthet blant sykepleiere om at det er viktig å kartlegge palliative pasienters egenopplevelse av pustebesvær. Erfaring viser at palliative pasienter kan oppleve pustebesvær selv om objektive målinger er fine. Pasienter kan av ulike årsaker unnlate å selvrapportere plagsomme symptomer.

Ved lindrende sengepost bruker vi Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) til å kartlegge pasientenes opplevelse av symptomer på en systematisk måte, og til å vurdere effekten av lindrende behandling. ESAS inkluderer pustebesvær som symptom. Hos pasienter med alvorlig pustebesvær kan det være behov for å kartlegge mer enn forekomst og grad av pustebesvær.

Artikkelen har relevans for praksis ved at den gir kunnskap om hvilke kartleggingsverktøy som kan være aktuelle å ta i bruk. Ved lindrende sengepost har alle pasientene uhelbredelig kreft. Ett av kartleggingsverktøyene artikkelforfatterne identifiserer, er Cancer Dyspnoea Scale (CDS). Verktøyet er utviklet for kreftpasienter og måler aspekt ved pustebesvær. Hvis verktøyet hadde vært oversatt til norsk og testet på palliative pasienter, ville CDS vært mest relevant for min arbeidsplass. Artikkelen oppsummerer måleegenskapene til kartleggingsverktøyene, noe som er relevant kunnskap for praksis. Dersom vi bestemmer oss for å endre praksis ved å innføre et nytt kartleggingsverktøy, er det viktig at vi er sikre på at vi kan stole på resultatene av kartleggingen.

Artikkelforfatterne beskriver at pasientene brukte fra to til tjue minutter på å fylle ut hvert av de fire kartleggingsverktøyene. Dette er relevant kunnskap da pasientbelastning ved utfylling av kartleggverktøy vil kunne ha betydning for om verktøyet blir brukt i praksis. Pasienter med pustebesvær mangler ofte krefter og energi. Min erfaring er at sykepleiere kan være litt skeptiske til å bruke kartleggingsverktøy til å kartlegge symptomer hos palliative pasienter. Sykepleiere ønsker å beskytte pasientene; de kan være bekymret for å påføre pasientene belastning eller har meninger om hva det er viktig at pasientene bruker den siste levetiden på. Et kartleggingsverktøy som ikke er for omfattende, kan bidra til at flere pasienter er i stand til å bruke det, og til at sykepleiere opplever kartleggingsverktøyet som et viktig hjelpemiddel for symptomlindrende tiltak.

Les relatert forskningsartikkel: Kartleggingsverktøy for pustebesvær hos palliative pasienter