fbpx Varme hender og smarte hoder Hopp til hovedinnhold

Varme hender og smarte hoder

ROBOT: Det er en spennende tid for dem som er interessert i helse og teknologi. Foto: colourbox

Vi kan trygt fastslå at innovasjon av omsorg og hjemmeteknologi er noe av det som utvikler seg raskest her i verden, skriver Nard Schreurs.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Vi beveger oss raskt i retning av en heldigitalisert helsesektor. Det krever også at de som jobber der har forståelse for både bruk og hvordan man utnytter teknologi.

Helse og teknologi

Det er en spennende tid for dem som er interessert i helse og teknologi. Utviklingen har skutt skikkelig fart. Roboter, analyse av stordata, kunstig intelligens, 3D-printing, personifisert behandling, skytjenester og presisjonsmedisin er noen av trendene.

Det kan kalles et «paradigmeskifte», selv om ordet et litt stivt og ofte blir misbrukt. Ifølge ordboka betyr dette «et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde». Og at den grunnleggende strukturen på et område er i ferd med å endres.

For å gi et eksempel: For fem år siden ble rapporten «I nnovasjon og omsorg» publisert, også kjent som Hagen-rapporten etter Kåre Hagen som ledet arbeidet. På det tidspunktet var et utvalg av Norges klokeste hoder på dette området ganske pessimistiske på vegne av omsorgssektoren. Det var nesten ingen som jobbet med å gi ny teknologi innpass.

Rask utvikling

Nå kan vi trygt fastslå at utvikling og innovasjon på omsorg og hjemmeteknologi er områder der det går raskest fremover. Også i Norge er det mange store og små prosjekter på gang, og kommunene er for øyeblikket blant de mest innovative i norsk helsevesen.

Dette betyr også at helsepersonell i økende grad må lære seg å bruke teknologi. Vi har heldigvis lagt debatten om «kalde hender mot kald teknologi» bak oss. Teknologi vil i høyeste grad gi oss mer kvalitetstid med pasientene.

Endret arbeidssituasjon

Likevel er det krevende å holde seg oppdatert i en raskt endrende arbeidssituasjon. Vi trenger derfor i sterkere grad å involvere helsepersonell i det store digitaliseringsprosjektet. Både leger og sykepleiere bør få mye mer opplæring om og forståelse for hvilken retning vi er i ferd med å gå.

Riktig bruk

For et å siden skrev jeg en blogg om hoderegning for sykepleiere på Dagens Medisins nettside, « Bruk IT, ikke hodet: 2+2 = 5». Jeg er overbevist om at riktig bruk av teknologi vil gjøre jobben lettere for mange. Det vil også skape mer trygghet og kvalitet.

Trenger innspill

Men det forutsetter at vi ikke overlater teknologi til IT-folk. Vi trenger engasjement og innspill fra leger og sykepleiere. De kan bringe inn sin erfaring og innsikt i hverdagen når vi utformer nye tjenester.

Del av utdanningen

Dette er noe som i mye større grad må bli en del av utdannelsene til helsepersonell. For vi trenger både varme hender og kloke hoder. Implementering av gode løsninger kan ikke skje uten godt samarbeid mellom teknologiutviklingen og dem som jobber med helse i hverdagen.

Teknologi vil i høyeste grad gi oss mer kvalitetstid med pasientene.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.